Med radioaktive komponenter til bruk i produksjonen av legemidler, kreves det både beskyttelse og grundige kontroll fra de ansatte ved PET-senteret. I dette rommet kobles et bæremolekyl til de radioaktive komponentene, slik at legemiddelet kan brukes til avansert billeddiagnostikk på pasientene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Historisk produksjon av avanserte legemidler

Med radioaktive komponenter til bruk i produksjonen av legemidler, kreves det både beskyttelse og grundige kontroll fra de ansatte ved PET-senteret. I dette rommet kobles et bæremolekyl til de radioaktive komponentene, slik at legemiddelet kan brukes til avansert billeddiagnostikk på pasientene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Endelig! 25. august ble de første dosene av egenproduserte legemidler fremstilt og benyttet til avansert bildediagnostikk i det moderne PET-senteret ved UNN Tromsø.

Ventetiden har vært lang. Fire år er gått siden Erna Solberg og Trond Mohn klippet snora for det etterlengtede bygget som rommer produksjonslokaler for PET-radiofarmaka.

I spesiallagde blybeholdere - som veier 14 kilo - fraktes det ferdige legemiddelet fra produksjonslokalene og opp til bruk på pasientene som venter i etasjen over i PET-senteret. Fra venstre: Rune Sundset (avdelingsleder), Julia Barykina (kvalitetskontrollør) og Inger-Marie Hansen (produksjonsleder). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

De avanserte legemidlene sikrer avanserte PET CT- og MR-undersøkelser av rundt 1.500 nordnorske pasienter hvert år – foreløpig primært til de med kreftdiagnoser.

– Nå slipper vi å være avhengig av leveranser fra Oslo, sendt med privatfly tre dager i uka. Disse legemidlene er ferskvare, og leveranser sørfra kan være sårbart. Dersom noe går galt med en produksjon, kan vi nå kjøre en ny samme dag. Da slipper pasienter som har reist langt å vente et ekstra døgn på ny forsendelse fra Oslo, sier avdelingsleder Rune Sundset ved PET-senteret.

Økonomisk gevinst

Hver leveranse sørfra – til bruk på i snitt åtte pasienter hver gang – har kostet rundt 130.000 kroner. Nå kan de produseres for et sted mellom 30.000 og 40.000 kroner i Tromsø.

Det betyr en betydelig reduksjon i de konkrete legemiddelkostnadene.

– Vi skal bruke september til en gradvis opptrapping i produksjonen. Fra oktober er målet å produsere alt selv. Det betyr fire dager i uka til bruk på rundt 40 pasienter. I tillegg til den økonomiske gevinsten, betyr egenproduksjon at legemidlene er tilgjengelig et par timer tidligere enn før, sier Sundset.

Spanske Angel Moldes-Anaya (øverste bilde) er radiokjemiker og ansvarlig for produksjonen av de radioaktive komponentene som skjer i syklotronen i et betonghvelv under bakkeplan i PET-senteret. Når sluttproduktet er ferdigstilt, kan bioingeniør Gisle Iversen koble til robotmaskinen som injiserer legemiddelet i pasientene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Nattproduksjon

Siden legemidlene er ferskvare, må de produseres samme dag som de skal benyttes. I praksis betyr det oppstart kl. 04.00 i syklotronen som står i et flere meter tykt betonghvelv under bakkenivå i PET-senteret.

Klokken 08.00 skal legemidlene være klar til injisering i første pasient. Dette betyr tidlig arbeidsdag for radiokjemikere og radiofarmasøyter.

Noen er allerede ferdig utdannet og godkjent for arbeidsoppgavene, mens andre er i gang med opplæring.

– Det er en milepæl å endelig være i gang. Dette er snakk om presisjonsdiagnostikk som pasientene vil nyte godt av i form av mer målrettet behandling, sier Sundset.

Avansert produksjon

Den avanserte legemiddelproduksjonen foregår på plan 5 i PET-senteret, og starter i den innebygde syklotronen. Der produseres en radioaktiv komponent som benyttes til diagnostikken.

På en produksjonslab lenger nord i bygget kobles komponenten til et bæremolekyl som er i stand til å lokalisere kreftceller når dette injiseres i pasientene.

– Bæremolekylet fører det til rett sted i kroppen, mens radioaktiviteten lyser opp slik at vi får avbilding av hvor kreftcellene befinner seg, sier Sundset.

– Det er like strenge krav til kvalitet i produksjonen her, som i en stor legemiddelfabrikk. Før vi kan ta legemidlene i bruk, må de kvalitetssikres og kontrolleres grundig, forklarer produksjonsleder Inger-Marie Hansen.

Nye muligheter

PET-senteret ved UNN Tromsø er nå det eneste stedet i landsdelen som tilfredsstiller krav til produksjon av legemidler.

Og i fremtiden vil det utvides med flere legemiddeltyper som vil gi tilbud til flere pasientgrupper enn de som har kreftdiagnose.

En engasjert og fornøyd Rune Sundset kan endelig fortelle at legemiddelproduksjonen i PET-senteret har kommet i gang. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

– Utviklingen går i retning av mer spesifikke PET-legemidler som gir en presis diagnostikk. Det vil bidra til at pasienter kan få en målrettet behandling som virker for akkurat denne pasientgruppen. Det finnes i dag flere spesifikke PET-legemidler, og det kommer stadig nye som vil være en del av utviklingen innen presisjonsdiagnostikk og persontilpasset medisin. Pasienter med hjertesykdom, revmatiske lidelser og de som utredes for demens vil også kunne benytte seg av av PET-diagnostikk. Det vil gi sikrere behandlingseffekt og mer kostnadseffektiv medisin. Den dyreste medisinen er den som ikke virker, sier Rune Sundset.

Med legemiddelproduksjonen på plass, betyr det at PET-senteret i Breivika er i full drift. Det inkluderer også omfattende preklinisk forskningslokaler på plan 7.

SE VIDEO om innholdet i det avanserte og moderne PET-senteret her.

Mye av utstyret i senteret er finansiert gjennom gaver fra den gavmilde bergensmilliardæren Trond Mohn.

Fra før har Haukeland universitetssykehus i Bergen og St.Olavs hospital i Trondheim godkjente lokaler for produksjon av PET-radiofarmaka.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: