Hjerne på tvers på Nordkalotten

UNN-overlege og nevrolog Claus Albretsen benytter tiden i overlegepermisjon til å dele erfaringer med kolleger på Nordkalotten. Nå har han besøkt nevrologisk avdeling ved Norrlands universitetssykehus i Umeå. Her følger hans betraktninger derfra.

Claus Albretsen, overlege ved nevrologisk avdeling UNN, har vært på studietur til kolleger i Umeå. Foto: Per-Christian Johansen
Slik ser det ut utenfor Norrlands universitetssykehus i Umeå. Foto: Norrlands universitetssykehus
«Norrlands universitetsklinikk har den eneste nevrologiske avdeling i Nord-Sverige. De har 20 leger og ansvar for en befolkning på 900.000. Selve byen Umeå er ung. Der bor det fast 125.000 innbyggere, i tillegg mange studenter. I utkantstrøkene er befolkningen eldre. Totalt sett merker de dette med mindre andel slagpasienter sammenlignet med Sør-Sverige.

Jeg tok kontakt med klinikksjefen og ble tatt godt imot. Det finnes nevrologer også ved andre sykehus i Nord-Sverige, men da kun en eller to stykker, ofte utenlandske.

Min kollega i Umeå oppfatter oss nordmenn som mindre konfliktsky. Vi fant ut at vi har felles utfordringer. Det er store avstander og lange pasienttransporter. I Norge har vi mye ambulering, dette er ikke gjennomført i Nord-Sverige. Han sa litt spøkefullt at svenske leger var bedagelig anlagt og at pasientene måtte finne seg i lang reisevei.

Vi har begge utfordringer i forhold til befolkningsutviklingen og også konkurranse med miljøene i sør om ressurser. Ved Norrlands universitetsklinikk har de imidlertid klart seg bra så langt. De har epilepsikirurgi selv om det på sikt er fornuftig å sentralisere virksomheten slik vi gjør i Norge til Statens senter for epilepsi/Rikshospitalet. De har imidlertid et viktig nasjonalt ansvar for dyp nervestimulering.

En nevrokirurg ansatt på nevrologisk avdeling har ansvar for virksomheten. Det er et tilbud til parkinson og dystonipasienter. Videre kan epilepsi og depressive pasienter ha glede av behandlingen.

LES OGSÅ: 50 år som avdeling i UNN.

Jeg ble vist rundt på sengeposten hvor nevrologisk og nevrokirurgisk sengepost lå vinkelrett inntil hverandre. De samarbeidet godt. Mange nevrologiske pasienter ble operert og snarlig overført tilbake til nevrologisk avdeling.

De hadde en felles intensivavdeling med ni senger. Her lå blant annet tverrsnittskadde, pasienter til observasjon etter trombolyse/trombektomi, pasienter med blødninger og pasienter med status epileptikus.

Ved behov for respiratorbehandling ble de overflyttet til sykehusets felles intensivavdeling.

De har som oss enda ikke fått en stabil og robust vaktordning for nevrointervensjon, men har en spesialist som utfører trombektomier. Her har vi også en felles utfordring med tanke på ressurser for å ivareta en viktig pasientgruppe.

Vi ble enige om å holde kontakten og møtes i forbindelse med internasjonale møter og ved behov besøke hverandres sykehus.  I første omgang tar vi kontakt med nevrologisk avdelingsleder Kuopio i Nord-Finland.

Vi ønsker nå «hjerne» å samarbeide på tvers på Nordkalotten».

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: