Hjerneforskning vekker internasjonal oppsikt

I sin debut som hovedforfatter på en forskningsartikkel, havner Torbjørn Øygard Skodvin (28) på førstesida i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet Stroke.

Torbjørn Øygard Skodvin er i slutten av sjetteåret på medisinstudiene ved UiT Helsefak. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Overlege Jørgen Isaksen ved nevrokirurgisk avdeling i UNN har bidratt til forskningen som Torbjørn Øygard Skodvin har gjennomført. Foto: Per-Christian Johansen
Forskningen som forskerlinjestudenten har deltatt i er rett og slett helt unik. Etter blant annet å ha gått gjennom over tusen pasientjournaler, sitter medisinstudenten og hans forskerkolleger fra blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) igjen med et oppsiktsvekkende sjeldent materiale vedrørende karutposinger i hjernen og hjernehinneblødninger.

– Det er en liten studie, men det vi har er sjeldne data også internasjonalt. Vi presenterer kunnskap om hvordan utseendet til disse karutposningene (aneurismene) er før de sprekker, og har dermed funnet en vesentlig puslespillbrikke i arbeidet med å risikovurdere dem, forklarer Skodvin.

50 i Nord-Norge årlig

Han er blant de ti prosentene på medisinstudiet som blir forskerlinjestudenter. Det betyr at han har valgt å ta et ekstra år ved studiet for å forske underveis. Som forskerlinjestudent vier du et helt studieår til forskning, pluss at du får stipend i to somre for å forske. I tillegg er det meningen at du skal klare å håndtere litt forskningsarbeid på siden av det ordinære medisinstudiet.

– Jeg startet med forskning i 2013 og gikk rundt og snakket med ulike forskergrupper ved UNN/UiT for å få innpass. At det ble forskning på hjernen var en kombinasjon av at jeg ble tatt så godt imot i denne gruppa, pluss at jeg alltid har syntes det med hjernen er spennende.

Ved UNN kommer det inn rundt 50 pasienter hvert år med denne spesielle formen for blødningen som ligger på utsiden av hjernen. Dette er den tredje vanligste formen for hjerneslag i Norge, men er mer alvorlig og rammer yngre mennesker enn de to vanligere typene. Statistisk sett er det bare litt over halvparten av de som rammes som overlever. Av de som overlever er det mange som får permanente hjerneskader.

Utposningene på blodårer i hjernen, som Skodvin og hans kollegaer forsker på, finnes hos mellom to og tre prosent av befolkningen her til lands. I verste fall kan de sprekke og gi hjernehinneblødning.

Vanskelig vurdering

– Oftere og oftere finner man slike utposninger på hjernens blodårer tilfeldig, fordi man generelt tar flere hjernerøntgenbilder. Vi vet at hvis et aneurisme sprekker så er det veldig alvorlig, men også at det er en god del av disse aneurismene som aldri blir å sprekke. Vi vet bare ikke hvem som er hvem, og ønsker å bli flinkere til å vurdere denne risikoen. De som har et aneurisme kan opereres for å hindre at det sprekker. Men en slik operasjon innebærer også risiko, og vi vil at færrest mulig skal utsettes for den. Det som skjer nå er AT vi overvåker karutposninger som vi finner over år, og gjør fortløpende vurderinger av risikoen for at de vil sprekke.

Etter å ha saumfart over tusen pasientjournaler ved UNN Tromsø, på St. Olavs hospital i Trondheim, på Haukeland universitetssjukehus i Bergen og på Oslo universitetssykehus (OUS) har Skodvin funnet 29 tilfeller hvor det eksisterer bilde av et aneurisme både før og etter at det sprakk.

– Vi fant totalt 55, men det var kun 29 som var relevante for dette prosjektet. Her var en vurdering av at risikoen ved operasjon var høyere enn risikoen for at aneurismet kom til å sprekke, men så sprakk det likevel. Dermed har vi altså kunnskap om hvordan aneurismet så ut både før og etter blødningen. I det meste av forskningsmaterialet på området som finnes fra tidligere, har man naturlig nok kun bilder av utposningen etter at den er sprukket. Derfor er vår vesle puslespillbrikke i dette bildet så viktig.

Flest i nord

Det man ifølge Skodvin vet om disse aneurismene er at de kan oppstå hos voksne i alle aldre. At den rammer presumptivt friske folk og mest sannsynlig ikke er medfødt, men at genetikk eller «sårbarhet» i blodårer kan være en medvirkende årsak til at de oppstår. I tillegg øker risikoen ved for eksempel røyking og høyt blodtrykk.

– Disse aneurismene rammer kvinner oftere enn menn, særlig i tiden rundt og etter menopausen. Risikoen for blødning er størst i 45-50-årene. Det er også litt flere i Nord-Norge som får denne hjerneblødningen enn ellers i landet. Og det er en høyere forekomst i Finland. Om dette har noe med genetikk å gjøre fordi mange i nord har finsk avstamming, eller røyk- og alkoholvaner, er ennå uklart. Her er mye å forske videre på, smiler studenten.

Skodvin er den som har hatt hovedansvaret for artikkelen og den som har reist mellom de fire ulike sykehusene for å samle inn materialet. Nevroradiologene Liv-Hege Johnsen ved UNN Tromsø og Øivind Gjertsen ved OUS har analysert røntgenbilder av aneurismene. I tillegg har overlege Jørgen Gjernes Isaksen ved nevrokirurgisk avdeling på UNN Tromsø og Angelika Sorteberg ved nevrokirurgisk avdeling OUS hatt det overordnede ansvaret for artikkelen.

– Forskningsarbeidet er et eksempel på godt samarbeid mellom ulike avdelinger i Norge, og representerer høy kvalitet. Det er imponerende hvordan en forskerlinjestudent har vært hovedforfatter og tatt hovedansvaret for et slikt arbeid, sier Isaksen som har vært Skodvins veileder underveis i forskningen.

Fjær i hatten

Skodvin er begeistret for publiseringen i Stroke, men holder bena på jorda.

Her kan du se selve forsiden.

– Å få førstesida er hyggelig. Det er en anerkjennelse av dette er viktig å få ut. Men rent praktisk betyr det ikke så mye for meg.

Medisinstudenten som opprinnelig er fra Rognan i Nordland skal nå gjøre seg ferdig med sisteåret av studiene, og har ennå ikke besluttet retning for spesialisering. Oppsiktsvekkende nok trenger det ikke bli hjernen.

– Hjernen er et utrolig spennende område, og nå har jeg fått mye kunnskap om et smalt felt. Likevel er det meste åpent ennå, sier Torbjørn Øygard Skodvin.

Her kan du lese artikkelen: Skodvin TØ, Johnsen L-H, Gjertsen Ø, Isaksen JG, Sorteberg A: Cerebral Aneurysm Morphology Before and After Rupture – Nationwide Case Series of 29 Aneurysms. Stroke. 2017;48:880-886 

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.