Hjertekirurgi i toppklasse
Den alvorlige tilstanden aortadisseksjon har samlet verdensstjerner innen hjertekirurgi i Tromsø. På samme verdenstopp finnes et lite fagmiljø av UNN-ansatte.
– Vi har resultater som er jevnt med de andre sentrene internasjonalt. Og de er store sentre sammenlignet med oss.
Avdelingsleder Øyvind Jakobsen ved hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling på UNN er omsider tilgjengelig for intervju. En tidligere avtale ble av alle ting avlyst på grunn av en pasient med akutt aortadisseksjon, hvor timelang kirurgi ble helt nødvendig.
Vedkommende er en av rundt 20 pasienter som årlig kommer til UNN med denne tilstanden. 12-15 av disse pasientene må opereres. Om operasjon er påkrevd eller ikke, avhenger i stor grad av hvilken del av aorta som er rammet.
UNN like god som de store
Aortadisseksjon er en sjelden, men svært alvorlig tilstand hvor hovedpulsåra (aorta) «revner på langs». Dette kan gi plutselig blødning og død, hjerneslag eller andre organtap.
Dødeligheten er høy, og mange rekker ikke å komme seg til sykehus. Av de som overlever er det også en del som seinere må gjennomgå komplisert behandling av hovedpulsåra.
Tre dager i august var Jakobsen og hans UNN-kollegaer vertskap for den internasjonale konferansen Tromsø Aorta 2024, som samlet 150 av de fremste som forsker på og jobber med aortadisseksjon.
– Det er et ganske snevert felt, det må man jo innrømme. Men det betyr mye at det internasjonale miljøet verdsetter vårt bidrag til forskninga gjennom over 20 år. Det var jo verdensstjerner innenfor feltet som kom hit. Fra USA, Italia og Storbritannia, blant annet, forteller Øyvind Jakobsen.
– Betyr det at dere også er verdensstjerner?
– Vi har helt jevne resultater med de som har mye høyere volum av pasienter og dermed gjør dette oftere enn oss. Det tror jeg er fordi vi har lært mye gjennom dette forskningssamarbeidet, sier han, og legger til at dette viser hvorfor det er viktig å ha et internasjonalt forskningssamarbeid om sjeldne diagnoser.
Få på UNN
Det internasjonale miljøet som forsker på aortadisseksjon og var samlet i Tromsø i august, er organisert i IRAD, International Registry of Aorta Dissection. En planlagt konferanse i nord måtte utgå under covid, og dette var første gang de møttes etter pandemien.
I år inkluderte konferansen også GenTAC, de som forsker på genetiske årsaker til at aorta kan være utsatt for sykdom.
Ved UNN er det i dag Øyvind Jakobsen og Truls Myrmel som er aktive i registreringsarbeid og forskning tilknyttet IRAD.
– Men det er flere som gjennom årene har bidratt til å rapportere inn data og vært aktivt med i forskninga, forteller Jakobsen.
En doktorgrad har også kommet ut av tromsømiljøet, men vedkommende er ikke tilknytta hjerte-, lunge og karkirurgisk avdeling lengre.
Alle må kunne operere akutt
Selv om det bare er to ved avdelinga som er involvert i IRAD, må også de andre kirurgene kunne operere akutte pasienter.
– Dette er en tilstand som kommer uansett på døgnet og uansett hvem som har vakt, så alle må beherske dette. Vi er seks bakvakter her på avdelinga og alle må kunne gjøre disse operasjonene. Men plages man, så ringer man jo en venn, som kanskje har mer erfaring. Så det blir jo aldri et stort miljø rundt aortadisseksjon ved UNN. Og det kan det heller ikke være, for hvis miljøet blir stort blir volumet mindre og kvaliteten dårligere. Men alle kan gjøre en operasjon for å berge livet der og da, men med fare for reoperasjon seinere, forklarer kirurgen, som også er tilknytta UiT, Norges Arktiske Universitet.
Høyt blodtrykk en risiko
Under konferansen i Tromsø ble det lagt fram forskning som viser at av de pasientene som kommer til et akuttmottak med aortadisseksjon, blir over 30 prosent av tilfellene tolket som en annen medisinsk tilstand.
– Aortadisseksjon kan debutere med et veldig stort og vidt symptombilde. Derfor kalles tilstanden også «The great imitator». Symptomene kan være forskjellige fra person til person. Hos noen kan det være at et organ ikke får blodforsyning, man kan få slag, og de kan også ligne på hjerteinfarkt, ofte med brystsmerter eller ryggsmerter. Endelig diagnostikk gjøres med CT-røntgen, og sykdommen kan også fanges opp med ultralyd av hjerte.
– Hva vet dere om pasientene, hvem er mest utsatt?
– Den største risikofaktoren er høyt blodtrykk. Så er det en del genetiske sykdommer som er disponert for tilstanden, og man ser også en familiær opphoping uten at man klarer å påvise et spesifikt gen.
– Hva gjorde at du ble interessert i denne delen av hjerte- og karkirurgien?
– Det var litt tilfeldig. Jeg ble kanskje lurt inn i det, ler Øyvind.
– Uten at jeg skjønte det, ble jeg rekruttert inn i arbeidet med å håndtere disse pasientene. En ting er at de er pasienter i det akutte, men dette er en tilstand som blir kronisk, som vi kontrollerer jevnlig. Noen må behandles med åpen operasjon eller stenting i kronisk fase, så vi følger mange pasienter over lang tid.
Pasienten nevnt i starten av artikkelen er ute av lang intensivbehandling og får god oppfølging.
FAKTA OM AORTADISSEKSJON:
- Sannsynligvis en vanligere tilstand enn man tror. Studier anslår at 5-10 prosent av de som får plutselig uventet død utenfor sykehus har aortadisseksjon som årsak. (Forskning fra både Japan og Storbritannia, hvor det er gjort obduksjon eller CT etter plutselig hjertestans/død, viser at ca 50-60 prosent av de som får denne tilstanden dør før de rekker å komme til sykehus.)
- Hvis man kommer til sykehus, har aortadisseksjon i den første delen av aorta og ikke blir operert, overlever kun 50 prosent mer enn ei uke.
- Dersom man blir operert, er imidlertid 30 dagers overlevelse over 80 prosent og det er god prognose videre.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.