Kirurgene ved UNN var tidlig ute med den nye bypass-metoden for hjerteoperasjoner. Her er kirurg Dag Sørlie (til venstre) i aksjon, blant annet sammen med anestesioverlege Geir Bjørsvik (i midten). Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Hjertekirurgi-pionerene fra Tromsø

Kirurgene ved UNN var tidlig ute med den nye bypass-metoden for hjerteoperasjoner. Her er kirurg Dag Sørlie (til venstre) i aksjon, blant annet sammen med anestesioverlege Geir Bjørsvik (i midten). Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Da Tromsø markerte seg i front innenfor hjertekirurgi, var det med lojale pasienter og med hjelp fra Sverige – ikke med særlig støtte fra nasjonale fagmiljøer. 19. september 1978 ble den første bypass-operasjonen gjennomført, ved det som den gang het Regionsykehuset i Tromsø. Både medisinsk og organisatorisk var dette en bragd.

Overlege Dag Glen Sørlie har vært hjertekirurg ved sykehuset i Tromsø gjennom flere tiår. Nå er han pensjonist, og har nok av bøker å fordype seg i på hjemmebane. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

«Tilbakeblikk»

År: 1978.

Begivenhet: Første hjerteoperasjon utført i Tromsø.

– Jeg ble ferdig utdannet som doktor i 1967, og hadde lenge vært interessert i hjertekirurgi. På den tiden ble det utviklet nye metoder for fotografering av blodårene rundt hjertet, som er utfordrende, både fordi de er tynne og fordi de beveger seg, forteller Dag Sørlie, som skulle bli den viktigste drivkraften bak hjertesatsingen i Tromsø.

Svensk inspirasjon

Han ble ansatt ved kirurgisk avdeling i opplæringstilling i 1975, med Jon Anton Johnson som inspirerende sjef. Johnson forsto tidlig at kransåreoperasjoner, som rapportert av Favaloro i 1976, kom til å bli kraftig etterspurt, ikke minst i nord – der hyppigheten av hjertesykdom på grunn av åreforkalkning var den høyeste i landet.

I 1975 ble professor Trond Kluge, med erfaring fra Oslo og USA, ansatt for å utvikle og starte åpen hjertekirurgi, med Dag Sørlie som reservelege i utdanningsstillingen ved seksjon for lunge- og karkirurgi, som det da het.

Kluges hjerteprosjekt ble for stort og kom ikke i gang, men han var en inspirerende hjelp for Sørlies doktorgradsprosjekt om blodføring i beina hos folk med «røykeben», som i prinsippet er samme sykdom som «hjertekrampe» hos folk med for trange kransårer til hjertemuskelen.

– Etter fire år sluttet Kruge, og da gikk på mange måter lufta litt ut av oss, men vi som ble igjen bestemte oss for at vi ville prøve likevel. Derfor opprettholdt vi søknaden til departementet. Selv hentet jeg erfaring fra en assistentlegestilling ved Rikshospitalet, og så fikk vi med oss svenske Stig Ekeström med på laget – fra Karolinska sjukehuset i Stockholm. Han ville være en aktiv støttespiller for å få i gang dette i Tromsø, forteller Sørlie.

Trøst fra pasienten

Slik ser det ut når kirurgene åpner opp til hjertet og gjennomfører bypassoperasjoner. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Ekeström hadde levd med samme virkelighet i Sverige som hva tilfelle var i Norge: Kapasiteten for hjertekirurgi var langt lavere enn etterspørsel og behov, og virksomheten ble ikke drevet lenger nord enn Uppsala.

– I april 1978 fikk vi klarsignal om å starte, med 80 operasjoner årlig, forteller Sørlie.

– Hva husker du best fra den første operasjonen?

– Jeg husker samtalen med pasienten i forkant av operasjonen, der vi forklarte om inngrepet og hva vi skulle gjøre. Vi tegnet og forklarte nøye hva som skulle foregå både under operasjonen og etterpå. Ekeström var en hvithåret, tillitsvekkende og tålmodig lege, og da vi var ferdig avsluttet pasienten med å si at han var trygg: «Dette kommer til å gå bra,» sa han, og ønsket oss lykke til.

Det første inngrepet var vellykket, gjennomført bare fem år etter Ullevål og tre år etter Bergen gjennomførte sine første operasjoner, og etter den tid det blitt utført flere tusen liknende operasjoner i Tromsø.

– Vi markerte da vi passerte 50 inngrep, og 100 inngrep, og vi hadde en liten avdelingsfest da vi rundet de første 1.000 operasjonene. Men etter den tid ble vi vel litt mindre opptatt av å holde tellingen, sier han i dag.

Mange involverte

Fra klarsignalet ble gitt i april, og frem til den første operasjonen ble foretatt i september, gjensto veldig mye arbeid. Det handlet om å sette sammen team og bygge kompetanse: Kirurger, sykepleiere, de som hadde ansvar for å styre maskinene, lab-tjenestene, intensivavdeling – opplæringsarbeidet var omfattende.

Faksimile fra Nordlys: I en nokså beskjeden notis kunne Nordlys melde at den første hjerteoperasjonen i Tromsø hadde vært vellykket.

– Totalt var vi 40-50 mennesker involvert, men ikke alle jobbet fulltid. Mange jobbet ved andre avdelinger samtidig, forteller Sørlie, om noe som faktisk ble et viktig suksesskriterium for Tromsø-miljøet. Mange år senere skulle nemlig det samme miljøet, ikke minst ved hjelp av Rolf Busund bli førende på metoden «klaff på pinne»:

– I stedet for å åpne pasienten i brystet for å gjøre et inngrep i hjertet, som for eksempel å skifte hjerteklaffer, kunne vi gå rundt, gjennom blodårer via lysken. Metoden var ikke ukjent, men det var klart uttalt at dette var noe Rikshospitalet skulle utvikle erfaring med først, forteller han.

Omstridt publisering

At Tromsø utviklet metoden raskere, handlet rett og slett om tverrfagligheten, og mulighetene for å utveksle erfaringer og hente kunnskap på tvers av avdelinger og profesjoner – der de største sykehusene baserte denne virksomheten innenfor én avdeling hadde Tromsø-miljøet både kar-og hjerte virksomheten på de samme hender i nært samarbeid med hjertemedisinerne.

Da miljøet i Tromsø skulle dele sine erfaringer med omverden, i form av en rapport om de 50 første inngrepene, ble artikkelen først nektet publisert i Tidsskrift for den norske legeforening.

– Nå ble jo denne artikkelen publisert til slutt, det må sies, men den første tilbakemeldingen handlet om at dette var «eksperimentell medisin». Utvalget for høyspesialiserte tjenester ønsket at erfaringen skulle bygges i Oslo, men denne historien viser at det faktisk verken er riktig eller mulig å styre alt. Noe innovasjon oppstår andre steder enn man på forhånd tror.

– Og det er lett å føle at Tromsø blir motarbeidet av Oslo?

– Ja, men det tror jeg de av og til kan føle i byer som Bergen og Trondheim også, mener Dag Sørlie.

Her kan du lese om dagens behandling av bypassoperasjoner ved UNN.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.