Thor Allan Stenberg ved pasientens side under operasjon.

UNN-kirurg Thor Allan Stenberg var ansvarlig for en robotassistert operasjon som var den første i sitt slag i Nord-Norge. Her ser vi han under et langt vanligere nyrekreft-inngrep med bruk av robotkirurgi. Operasjonssykepleier Anne Grete Dalheim til høyre. Foto: Hege Iren Hanssen

Høy risiko, men stor suksess

Thor Allan Stenberg ved pasientens side under operasjon.
UNN-kirurg Thor Allan Stenberg var ansvarlig for en robotassistert operasjon som var den første i sitt slag i Nord-Norge. Her ser vi han under et langt vanligere nyrekreft-inngrep med bruk av robotkirurgi. Operasjonssykepleier Anne Grete Dalheim til høyre. Foto: Hege Iren Hanssen

«Høyrisiko-kirurgi» står det i pasientens epikrise. Robotinngrepet som et tverrfaglig team ved UNN gjennomførte som ledd i nyrekreftbehandling i september, var det første i sitt slag i Nord-Norge.

Kirurgene Thor Allan Stenberg og Yngve Nordby hjelper hverandre på med sterilt utstyr og gjør seg klar for operasjon. Denne gangen skal de ved hjelp av robot fjerne en svulst fra et nyre, før de rekonstruerer nyret så det kan fungere som det skal i etterkant.

– Dette er en av de vanligste nyrekreftoperasjonene vi gjør og som vi har det største volumet på, forklarer Stenberg som er fagansvarlig for nyrekreft ved UNN.

Høy risiko for blødning

Det var langt mer spenning knyttet til robotinngrepet han og et team av kirurger, operasjonssykepleiere, anestesilege, anestesisykepleiere og karkirurg gjorde i september. Da gjennomførte de det mest omfattende og største robotinngrepet innen nyrekreftbehandling som noen gang har vært utført i Nord-Norge.

– Så vidt meg bekjent er det innad i Norge kun Ahus (Akershus universitetssykehus) som har utført slike inngrep tidligere, sier Stenberg, som er overlege ved avdeling for urologi, endokrin og plastikkirurgi.

Portrett av overlege Thor Allan Stenberg
Urolog Thor Allan Stenberg har ansvar for nyrekreftkirurgien ved UNN. Foto: Hege Iren Hanssen.

Tre dager etter operasjonen var pasienten hjemreiseklar. Hadde dette vært en åpen operasjon, hadde han blitt på sykehuset nærmere to uker og i tillegg hatt rekonvalesenstid på fire-seks måneder.

Under åpen operasjon kan pasienten miste en liter blod, og ofte mer. Under robotinngrepet ble det totale blodtapet 50 ml. Nesten ingenting.

Men marginene er små.

– Her er høy risiko for blødningskomplikasjoner og lite spillerom for feil, fastslår Stenberg.

Fra operasjonssalen under operasjon.
Kirurg Ingvild Agledahl (til høyre) og operasjonssykepleier Anne Grete Dalheim. Bak i bildet sitter Thor Allan Stenberg ved konsollen som styrer roboten. Også kirurg Yngve Nordby skimtes i bildet. Foto: Hege Iren Hanssen

Svulst med utvekster

En pasient med nyrekreft må ha kirurgi for å kunne bli frisk.

– Det finnes ikke medikamenter, cellegift eller immunterapi som kan bidra til å kurere pasienten, sier Thor Allan Stenberg.

Utviklinga på fagfeltet har vært stor de siste årene, og fra kikkhullskirurgi har veien gått til robotkirurgi og stadig økende kompleksitet i inngrepene.

– I dag gjør vi organbevarende operasjoner på pasienter som for relativt få år siden måtte fjerne hele nyra, forteller han.

For noen pasienter med nyrekreft arter kreften seg på en spesiell måte, og lager stilkete utvekster av svulsten som vokser inn i venesystemet. Dette var tilfellet for pasienten som ble operert i september.

Klargjøring før operasjon
Anestesisykepleier Jon-Espen Hansen (nærmest) og kirurgene Yngve Nordby og Thor Allan Stenberg. Foto: Hege Iren Hanssen

Nye muligheter

– Han hadde en ganske stor svulst i høyre nyre, med en stilkete utvekst som vokste ut gjennom vena som drenerer nyra for blod, og munnet ut som en pingpongball i den store hulvenen. Den store hulvenen leder alt blodet fra underkroppen tilbake til hjertet. Å operere disse pasientene er teknisk relativt komplekst, for man er nødt til å åpne en av de største venene vi har i kroppen. Dette er en operasjon vi fram til nå har gjort åpent, og da innebærer det et snitt fra brystbeinspissen og ned.

Stenberg illustrerer operasjonskutt med hendene foran kroppen. Pasienter som må gjennom så stor og åpen kirurgi, blir ofte prega i lang tid både av smerter og av at det tar tid å komme seg på beina.

– Etter hvert som vi har blitt mer og mer kjent med robotkirurgien som verktøy, og kompleksiteten der har økt jevnt og trutt, har vi begynt å se muligheten for å gjøre disse operasjonene også robotassistert, sier urologen som har hovedansvar for nyrekreftkirurgien ved UNN.

Foto av organer og robotverktøy, fra operasjon
Dette bildet fra operasjonen i september viser den stilkede svulsten når den store hulvenen er åpnet. Man kan se at den store hulvenen og tilførende vener er stengt av slik at det store karet kan åpnes uten særlig blødning, og man kan se robotinstrumentene som benyttes under mesteparten av inngrepet. I bakgrunnen kan man se nyret med hovedsvulsten omgitt av fettvev.

Ventet på den rette pasienten

Kompetanse og erfaring opparbeidet over tid blant UNN-ansatte, gjorde at de kom til et punkt der de bare ventet på den rette pasienten for å kunne operere nyrekreft med tumortrombe til vena cava med robot.

Alt av planlegging var klart, også beredskapsplaner for å kunne håndtere de verst tenkelige scenarier.

– Det som er spesielt med dette inngrepet, er risikoen for større blødninger. Marginene er små. Når du opererer med robot og kikkhullsbasert, så er akutte, store blødninger vanskelig å håndtere. Det er rett og slett fordi du veldig fort kan miste oversikten, for eksempel hvis du får blod på kameralinsa, forklarer Stenberg.

Klargjør for operasjon
Kirurgene Thor Allan Stenberg og Yngve Nordby hjelper hverandre på med sterilt tøy før operasjon. Både de og Ingvild Agledahl var med på den store operasjonen i september. Agledahl og Anne Grete Dalheim t.h. Foto: Hege Iren Hanssen.

Suksesshistorie

De slapp å bruke beredskapsplanene for håndtering av komplikasjoner. Dermed ble operasjonen en suksesshistorie.

– Det er veldig bra å kunne samle masse flinke folk fra ulike fagfelt som jobber helt sømløst sammen. Jeg tror vi alle gikk rundt og smilte etterpå. Dette viser også at robotkirurgien og den urologiske kreftkirurgien har vært i stor utvikling her på UNN de siste årene, sier Thor Allan Stenberg.

Anestesien er kompleks i denne typen operasjon og her er også elementer av karkirurgi. Stenberg tror også robotkirurgi vil gjøre onkologien enda bedre i framtida.

– Jeg har ikke dokumentasjon for det, for robotkirurgi er et relativt nytt verktøy, men vi ser bedre under operasjon, kommer bedre til og er bedre i stand til å fjerne alt som er av kreftforandringer. Men den største og mest åpenbare gevinsten er at pasientene kommer seg veldig raskt og har det mye bedre etterpå.

UNN-teamet som var med på den store operasjonen i september:
Anestesilege Bård Rannestad.
Anestesisykepleierne Bjørnar Thorsen, Gunnar Kittelsen Moe og Eirik Moen Lajord.
Kirurgene Thor Allan Stenberg, Yngve Nordby og Ingvild Agledahl.
Operasjonssykepleierne Elisabeth Kjæreng, Heidi Sandvik og Jannike Eriksen.
Karkirurgi Øyvind Jakobsen var også tilstede i beredskap under åpningen av selve hulvenen. Det var også med en representant fra produsent/leverandør av DaVinci-robot.

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.