Jostein Bentzen (til høyre) og UNN kan nå tilby pasientene én inngang og et tilbud satt sammen på tvers av etater og faggrupper. NAV-rådgiver Einar Angelsen er en viktig del av senteret «Helse i arbeid», og bidrar til at de ansatte i UNN forbedrer kompetansen på arbeidsrelaterte problemstillinger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I front for Norges utfordring nummer 1

Jostein Bentzen (til høyre) og UNN kan nå tilby pasientene én inngang og et tilbud satt sammen på tvers av etater og faggrupper. NAV-rådgiver Einar Angelsen er en viktig del av senteret «Helse i arbeid», og bidrar til at de ansatte i UNN forbedrer kompetansen på arbeidsrelaterte problemstillinger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ved hjelp av en ny metode og en ny organisering, stiller UNN seg i front for å løse en av landets største utfordringer.

– Både for hver enkelt pasient og for samfunnsøkonomien som helhet er det høye sykefraværet et stort problem. Vi har lært at vi trenger helt nye metoder for å løse dette problemet, sier Jostein Bentzen.

Disse fem er blant dem du kan treffe ved "Helse i arbeid", UNN Tromsø. Fra venstre overlege Franz Hintringer, psykologspesialist Ruth-Laila Sivertsen, helsesekretær Kristin Haukås Rognli, spesialfysioterapeut Eskil Soleng og NAV-koordinator Nina Vollan. Foto: Per-Christian Johansen
Han leder et nyopprettet og tverrfaglig senter, «Helse i arbeid», som ved å jobbe både tverretatlig og tverrfaglig skal klare å løse en utfordring som har stått høyt på agendaen i mange år. Dimensjonene er store, og ved oppstart er nesten 20 årsverk knyttet til dette tilbudet, bare ved UNN alene.

– Det er Helse Nord som har initiert dette, som skal være et tilbud ved alle de nordnorske lokalsykehusene. For oss ved UNN betyr dette at tilbudet skal komme på plass i både Harstad og Narvik, i tillegg til i Tromsø, forklarer han.

Totaltilbud

Tverrfaglighet og tverretatlig jobbing er ikke bare stikkord for organiseringen av prosjektet; langt på vei er det selve løsningen på problemet.

– Vårt håp er jo at vi skal kunne se positive resultater av at vi nå kan tilby et totaltilbud, organisert i ett, felles senter som pasientene kan forholde seg til. Tidligere har pasientene måtte møte et system som har vært splittet i mange ulike fagavdelinger, og pasienten har derfor blitt sendt fra sted til sted, med én og én henvisning, og én og én utredning – uten noen god samhandling mellom helsevesen og NAV. Risikoen for å bli en kasteball har vært stor, og mulighetene for å bli varig frisk og arbeidsfør har dessverre vært tilsvarende liten, sier Bentzen.

I senteret «Helse i arbeid» er de fleste relevante faggruppene representert: Lege, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesekretær og – ikke minst – rådgiver fra NAV.

Jostein Bentzen leder "Helse i arbeid" ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Tallene fra statistikken forteller hvilke diagnoser som dominerer sykefraværet, og hvilke faggrupper som derfor er viktig å ha representert i et slikt senter: Muskel/skjelettplager, nakke/ryggplager og angst/depresjon er typiske eksempler. Vi føler at den faglige dekningen er veldig god både fra helse- og NAV-siden, sier han.

Bygger på erfaring

– Er denne organiseringen kontroversiell, og har den møtt motstand internt?

– Nei, de fleste er skjønt enige om at tilbudet har vært for fragmentert frem til nå, så faglig har det ikke vært noen motstand mot å opprette et slikt senter. Men det finnes selvsagt mange praktiske utfordringer med å smelte sammen psykiatri og somatikk som de fleste av oss er bevisste på, samtidig som mange har positive forventninger til den faste tilstedeværelsen fra NAV, som representerer noe helt nytt for oss, forteller Jostein Bentzen.

«Helse i arbeid» er ikke det første krafttaket som gjøres for å få bukt med høyt sykefravær. «Raskere tilbake» het forløperen, som – når sant skal sies – ikke lyktes i å etterleve sitt eget navn ettersom de sykemeldte ikke vendte raskere tilbake til jobb enn tidligere.

– Må «Raskere tilbake» karakteriseres som mislykket?

– Jeg vil ikke gi negative karakterer til prosjekter som har gitt kunnskap og erfaring som gjør oss bedre i stand til å løse viktige utfordringer, sier Bentzen, og peker på to forhold som er blitt klart synliggjort: Den store helsegevinsten som ligger i å kunne være i arbeid, og tidsfaktoren, som er enda mer kritisk enn hva man tidligere var klar over.

Tidlig og målrettet

Fakta om sykefravær:
  • Norge markerer seg negativt på sykefravær, og statistikken slår fast at Norge har verdens høyeste sykefravær.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå er det offisielle sykefraværet 5,9 prosent på landsbasis. Dette tallet er sesong- og influensajustert.
  • Nord-Norge skiller seg tradisjonelt negativt ut på den norske statistikken, og selv om det ikke alltid er slik at de tre nordnorske fylkene plasserer seg på de tre dårligste plassene, er tallene dårligere enn landsgjennomsnittet, med Nordland (7,9 prosent), Finnmark (7,6 prosent) og  Troms (7,2 prosent).
  • Ved UNN har sykefraværet vært høyt i lang tid. For ett år siden var det årlige snittet på rundt ni prosent. Dette er noe forbedret så langt i 2019, og sist måling viste et sykefravær på 7,7 prosent i juli.
Tallene i seg selv bør kunne være en øyeåpner for de fleste:

  • Etter tre måneder med full sykemelding reduseres sannsynligheten for å komme tilbake i jobb med så mye som 50 prosent.
  • Hvis det går tolv måneder med full sykemelding reduseres sannsynligheten med hele 90 prosent.

– Helsevesenet har ikke hatt tradisjon for å befatte seg med arbeidsrelaterte problemstillinger. Det endrer seg nå, og med et tett samarbeid med NAV skal vi kunne bidra til god forebygging og tidlig innsats, mener han.

– Jo tidligere tiltakene settes inn, jo bedre blir resultatene?

– Nei, så enkelt er det faktisk ikke, for det er viktig å ikke iverksette tiltakene for tidlig heller. Da risikerer vi å sykeliggjøre folk uten god grunn. De fleste som blir syke, blir friske av seg selv, og dette trenger vi jo ikke å endre på. Det vi trenger er å få på plass tidlig og målrettet innsats, og at innsatsen er treffsikker minst like viktig som at den iverksettes tidlig, sier han.

På unn.no kan du lese mer om «Helse i arbeid»-senteret ved UNN Tromsø.

Fakta om sykefravær:
  • Norge markerer seg negativt på sykefravær, og statistikken slår fast at Norge har verdens høyeste sykefravær.
  • Ifølge Statistisk sentralbyrå er det offisielle sykefraværet 5,9 prosent på landsbasis. Dette tallet er sesong- og influensajustert.
  • Nord-Norge skiller seg tradisjonelt negativt ut på den norske statistikken, og selv om det ikke alltid er slik at de tre nordnorske fylkene plasserer seg på de tre dårligste plassene, er tallene dårligere enn landsgjennomsnittet, med Nordland (7,9 prosent), Finnmark (7,6 prosent) og  Troms (7,2 prosent).
  • Ved UNN har sykefraværet vært høyt i lang tid. For ett år siden var det årlige snittet på rundt ni prosent. Dette er noe forbedret så langt i 2019, og sist måling viste et sykefravær på 7,7 prosent i juli.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.