Ida Grini Jentoft (32) skadet kneet sitt for fem år siden. Nå håper hun det endelig skal bli smertefritt igjen, ved hjelp av en ny reparasjonsmetode som UNN deltar i forskning på.

Universitetssykehuset Nord-Norge er det eneste norske sykehuset som er med i en internasjonal studie av en ny metode for å reparere kneskader.

– Kanskje blir denne metoden ny gullstandard om noen år. Vårt arbeid vil bidra til å finne ut hvor god denne metoden er og hvor lang virkning den har, sammenliknet med eksisterende muligheter, forklarer legespesialist Ann Kristin Hansen ved ortopedisk avdeling.

LES FLERE forskningssaker fra UNN her.

Geleklump erstatter brusk

‒ Jeg håper inderlig det blir å virke. Mye av grunnen til at jeg takket ja til å delta i forskningen er den massive oppfølgingen man tilbys i etterkant av operasjonen, som skal sørge for best mulig resultat, sier Ida Jentoft.

Veldig kort fortalt får pasienten operert en geleklump inn i kneleddet som skal hjelpe kroppens stamceller med å erstatte leddbrusken på området som er skadet. Deretter får pasienten oppfølging fra fysioterapeut, med særskilt opplæring for å rehabilitere pasienter etter slik operasjon, pluss flere etterkontroller med spesialist enn vanlig. Pasienten følges opp over en periode på fem år.

Jentoft er et typisk eksempel på målgruppen for operasjon. Pasienter som er aktuelle for metoden er mellom 18 og 50 år og har en sykdom eller en skade i kneet som fører til at brusken er slitt vekk i et bestemt område. Den vanligste årsaken til problemet er som regel idrettsskader.

Skadet i fotballkamp

– Det begynte med at jeg ble skadet mens jeg spilte bedriftsfotball i 2014, og rev av korsbåndet. I 2017 fikk jeg så en vridning i kneet mens jeg spilte squash. Det føltes som om kneet vred seg ut av ledd. Disse hendelsene har ført til en skade i brusken i kneleddet, og det kan bli svært smertefullt. Spesielt hvis jeg går mye. Smertene har gjort at jeg ikke har kunnet jobbe fulltid, og det gjør selvsagt også sitt med humør og overskudd å ha så ofte vondt, forklarer Jentoft.

Hun tviler på at hun kan bli som før skaden, men håper at kneet kan fungere godt nok til at hun kan delta i aktiviteter med ungene, og klare noe mer i nærheten av det man bør kunne forvente at et 32 år gammelt kne skal tåle.

Innsats gir muligheter

Ann Kristin Hansen har utført operasjonen på Jentofts kne sammen med overlege Gunnar Knutsen. I tillegg er fagutviklingssykepleier Lill Merete Nyheim den som forestår den praktiske oppfølgingen av forskningen. De har grunn til å være stolte over at UNN er invitert inn i denne studien og slik får mulighet til å tilby nordnorske pasienter den aller nyeste teknologien for knereparasjoner av denne typen.

– Det vi gjør i dag, bygger på arbeidet vi begynte på for 20 år siden. Da forsket vi på å dyrke fram nye bruskceller i laboratorium som vi kunne bruke til lage ny membran i kneleddet. Arbeidet vårt gjorde at UNN ble lagt merke til internasjonalt, og dette er blant årsakene til at vi når får gjennomføre denne forskningen, som en ny generasjon leger kan delta på, sier Knutsen.

Pasientene som får behandlingen følges opp rimelig intensivt. Knutsen mener pasientene som deltar i forskningen får en smak av den oppfølgingen aktive toppidrettsutøvere får etter skade.

Smalt nåløye

– Målgruppen for operasjonen er svært smal, siden forskningen krever så sammenliknbare pasienter som mulig, forklarer Raz Simon fra produsenten Regentis Biomaterials som er oppdragsgiver for forskningen.  I alt deltar sykehus fra Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og USA i forskningsprosjektet sammen med UNN fra Norge. Målet er å rekruttere i alt 120 pasienter totalt. UNN har som ambisjon å bidra med seks til åtte pasienter. Så langt har de operert tre med denne metoden.

Ikke alle som takker ja til å delta i studien vil bli operert med den nye geleen. Legene kan nemlig ikke avgjøre om pasienten er kandidat før de får inspisert kneet innenfra via kikhullskirurgi.

De som ikke viser seg å være aktuelle for forskningen, får det som i dag er ordinær behandling av denne typen skader. Det betyr at legene legger inn en duk på området hvor brusken er slitt vekk. Dagens metode fører til et større inngrep enn den nye gelemetoden som kirurgisk-teknisk er enklere.

Borer hull til geleen

Implantatet av gele heter GelrinC, og svært enkelt forklart er det en liten pute av gele som sprøytes inn i området som skal repareres. Geleen kan formes og stivner i løpet av 90 sekunder. Før geleen sprøytes inn har kirurgene boret hull i kneleddet inn til beinmargen. Stamceller herfra vil bygge opp nytt bruskmateriale i leddet ved hjelp av geleen i en slags 3D-konstruksjon. I en periode på 6-12 måneder absorberes geleklumpen av kroppen.

Geleimplantatet er laget av fibrinogen, som er et naturlig protein og PEG-DA (polyetylenglykol diakrylat). Sistnevnte er et syntetisk materiale som brytes ned i kroppen og skilles ut i urin.

Metoden er brukt på mennesker siden 2009, men denne studien er nødvendig for at behandlingen skal godkjennes for vanlig bruk. Samtidig ønsker man å dokumentere langtidseffekten av metoden.