Ved hjelp av en operasjonsrobot får kirurgene se kroppens mikroanatomi: Detaljer som de tidligere ikke har hatt sjans til å se.

– Ordet «robot» er et litt misvisende ord, fordi du forventer at en robot gjør ting alene. En operasjonsrobot må alltid styres av en kirurg, forklarer David Lourié, som mener sammenlikningen med å styre en undervannsdrone er mer presis.

Lourié er en av verdens mest renommerte robotkirurger på brokk, og er i Harstad for å lære vekk så mye av sin kunnskap som mulig til kirurgene som skal bruke den nye maskinen.

Vis mer

David Lourié er proktor fra Los Angeles, og har deltatt i å utvikle Intuitivs operasjonsrobot. Han sammenlikner det å styre roboten med å styre en undervannsdrone. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Opererer i 3D

Når kirurgene setter seg inn robotkonsollen, får de supersyn i 3D inne i pasientens kropp. De får se organene med ti ganger forstørrelse, i motsetning til ved vanlig kikkhullskirurgi som forstørrer fire ganger.

Vanlig kikkhullskirurgi gir kirurgen mulighet til å gå inn i pasientens kropp med flere lange, rette instrumenter med en tang eller saks i enden. Disse instrumentene kan kun roteres til høyre eller venstre (rundt sin egen akse). Med operasjonsroboten får kirurgen en bevegelighet på instrumentene som overgår menneskets håndledd. Det vil si at tuppen av instrumentene kan bøyes, strekkes i alle retninger, samt roteres 540 grader.

Større presisjon

Totalt har kirurgene fire robotarmer inne i pasientens kropp som de styrer ved hjelp av en joystick i hver hånd, og hver robotarm kan utstyres med de ulike verktøyene som operasjoner krever. For eksempel fattetang, saks og varmekniv.  Dette, kombinert med det fantastisk nøyaktige 3D-bildet, gjør at kirurgene kan være mye mer presise på alt de foretar seg.

– Ved kikkhullskirurgi er bildene å sammenlikne med det du får på en vanlig TV. Med 3D-bilder og den tilgangen på instrumenter som vi nå har, kan vi utføre den mest avanserte formen for kikkhullskirurgi som finnes, forklarer overlege Knut Borch, som leder brokksenterutviklingen ved UNN Harstad.

Les også: Et helt nødvendig lagspill

En rekke faggrupper – og lagspillere – må til for å kunne gjennomføre robotkirurgi. Her er en liten oversikt:

Les mer her!

Bedre pasientsikkerhet

Brokk kan opereres på veldig mange ulike måter, og kirurgene i senteret ønsker å mestre samtlige teknikker. De er glade for at operasjonsroboten er på plass, fordi den vil bidra med bedre kvalitet på behandlingen og bedre pasientsikkerhet.

– Stopp litt! Gå tilbake! Ser du oppe til venstre der? spør Lourié, og får et bekreftende svar.

Bortsett fra den rolige samtalen mellom kirurgene, er det musestille inne på operasjonsstua hvor Borch og overlege Lars Martin Bjerke er i ferd med å reparere et lyskebrokk. Lourié instruerer vennlig, og kommer hele tiden med smarte, små tips.

Amerikaneren har deltatt i å utvikle de operasjonsrobotene som UNN Harstad og UNN Tromsø nå har, og han beskriver overgangen fra å utføre vanlig kikkhullskirurgi og gå over til robotkirurgi, som å skulle erstatte en vanlig bil med en topp moderne Formel1 racerbil.

Anatomiske detaljer

– Du blir mer oppmerksom på de små forskjellene når du får alle detaljene, men det er også mulig å gjøre flere små feil. Derfor er det viktig å trene mye for å kunne utføre operasjonene så presist som mulig, forklarer Lourié.

Før kirurgene får operere sin første pasient har de trent lenge i en simulator.

– Å bruke denne roboten åpner en helt ny verden for oss når det gjelder menneskets anatomi. Vi kan se detaljer vi før ikke ante eksisterte, forklarer Lourié.

At UNN Harstad fikk tak i akkurat David Lourié, som er en av verdens fremste på området, skyldes nettverket til overlege Knut Borch. De siste årene har han besøkt 12 land, og vært på over 20 sykehus for å bli flinkere til å operere brokk.

–  Vi håper å få David tilbake hit til Harstad en gang til. Nå fikk du se midnattssola, neste gang får vi by på nordlyset, flirer Borch til sin mentor, som bekrefter at han svært gjerne kommer tilbake.