Lars Bakke Hindenes (til venstre) tar doktorgrad på blodårer i hjernen vår, basert på forskningsmateriale innhentet i Tromsøundersøkelsen. Torgil Riise Vangberg er veileder. Foto: Oddny Johnsen

Inni er vi IKKE like!

Les mer
Lars Bakke Hindenes (til venstre) tar doktorgrad på blodårer i hjernen vår, basert på forskningsmateriale innhentet i Tromsøundersøkelsen. Torgil Riise Vangberg er veileder. Foto: Oddny Johnsen

Takket være Tromsøs befolknings velvilje til å la forskere studere hjernen deres, kan doktorgradsstudent og statistiker Lars Bakke Hindenes allerede røpe at det som tidligere har fremstått som «normalen» inne i hjernen vår, ikke er spesielt vanlig.

Statistikeren ved UNN og UiT har tilgang til nesten to millioner bilder av til sammen 1871 tromsøværinger sin hjerne, materiale som nettopp er ferdig innhentet i forbindelse med Tromsøundersøkelsen. Det han spesielt studerer er blodårene i hjernen, hvordan de ser ut og hva slags formasjon de har.

Willis sirkel en av mange varianter

– Enkelt forklart vil vi motbevise det kjente utsagnet om at «inni er vi like». Utgangspunktet for vår forskning er at vi trolig er like forskjellig inni som på utsiden, sier førsteamanuensis og MR-fysiker Torgil Riise Vangberg som jobber ved UNNs nye PET-senter, og som er prosjektleder for forskningen som Hindenes tar doktorgrad på.

Les mer
MR-fysiker Torgil Riise Vangberg jobber ved UNNs nye PET-senter. Foto: Oddny Johnsen
Til nå har det vært en generell oppfatning at blodårer inn til hjernen danner en sirkulær form som heter Willis sirkel. Willis sirkel ble første gang beskrevet av den engelske legen Tomas Willis på midten av 1600-tallet og har vært en «etablert sannhet» innen medisin. Man har antatt at mesteparten av den normale blodforsyningens vei inn til hjernen ser ut som Willis sirkel.

– Det vi nå ser er at den fullstendige Willis sirkel ikke er så normal som vi hadde trodd, sier Hindenes.

22 ulike «normale»

Han må ta en mengde forbehold i og med at han er helt i starten av sin forskning, men foreløpige teser indikerer at det i 95 prosent av hjernene finnes til sammen 22 ulike varianter av hvordan blodårene som forsyner hjernen vår ser ut. I de siste fem prosentene, så er det flere enn 22 nye varianter!

– Vi jobber etter en spesifikk hypotese, nemlig at personer med spesielle varianter av Willis sirkel kan være mer sårbare for skadelige endringer i hjernen, som for eksempel slag eller skade på hjernens hvite substans. Det er veldig få studier som har sett på dette, men vi mener det er grunn til å tro at spesielle varianter av Willis sirkel kan utgjøre en risikofaktor. Det å ha tilgang til en så stor mengde bilder av hjerner er et godt utgangspunkt for å finne nye svar, sier Vangberg. Forskerne vil gjerne også se om det finnes andre sammenhenger mellom funnene de gjør i hjernen og den øvrige informasjonen de har om hjernens eier. For eksempel om blodårenes formasjon kan ha noe med kjønn, alder, eller andre sykdommer å gjøre?

Hindenes har allerede gjort det meste av funnene, men nå gjenstår den store jobben med å sette all den nye kunnskapen sammen til tre forskningsartikler som han kan disputere på.

– Mye av forskning på hjernen er gjort på syke hjerner, siden sykdom eller symptomer på sykdom som regel er en foranledning for at noen har tatt en MR av hodet. Tromsøundersøkelsen gir oss helt unike forskningsmuligheter på normale hjerner fra et tverrsnitt av befolkningen som har levert inn informasjon i undersøkelsen over en periode på flere år, sier Torgil Riise Vangberg.

Nyhetsbrev

Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.