Innovasjonsmidler nevrologen juli 2024 ved CT web

Kreativiteten blomstrer på nevrologisk avdeling, som starter høsten med støtte til fire nyskapende prosjekter. Det er gode nyheter både for pasienter og ansatte. F.v. Katrine Øien (enhetsleder slagenheten), Gudveig Toverud (nevrolog), Susanne Ingebrigtsen (nevrolog), Laila Strand Sivertsen (avdelingsleder nevrologisk avdeling), Sidsel Fredheim Karlsen (hjertelege), Agnethe Eltoft (nevrolog) og Kurt Gschib (seksjonsleder røntgen). Foto: Solveig Jacobsen

Innovasjonsrush på nevrologen

Innovasjonsmidler nevrologen juli 2024 ved CT web
Kreativiteten blomstrer på nevrologisk avdeling, som starter høsten med støtte til fire nyskapende prosjekter. Det er gode nyheter både for pasienter og ansatte. F.v. Katrine Øien (enhetsleder slagenheten), Gudveig Toverud (nevrolog), Susanne Ingebrigtsen (nevrolog), Laila Strand Sivertsen (avdelingsleder nevrologisk avdeling), Sidsel Fredheim Karlsen (hjertelege), Agnethe Eltoft (nevrolog) og Kurt Gschib (seksjonsleder røntgen). Foto: Solveig Jacobsen

Fleksible løsninger til pasientens beste – det er den røde tråden i hele fire innovasjonsprosjekter som nå har fått støtte fra Helse Nord. Og alle fire er tilknyttet nevrologisk avdeling.

Hva er det som gjør dere så innovative på nevrologen? 

– Jeg tror det er miljøet av unge, kreative leger som er kjernen i dette. De backer hverandre opp, oppmuntrer og får hverandre med. Og så ser vi at ting funker, fastslår en stolt avdelingsleder Laila Strand Sivertsen ved nevrologisk avdeling i UNN.

Hun er klar på at kreativitet er en god investering:

– To ting er det viktigste med innovasjoner: Bedre pasienttilbud og bedre ressursbruk. Pasientene er selvsagt førsteprioritet, men bedre ressursbruk er også svært viktig. Alle disse prosjektene gjør at vi kan bruke ressursene bedre og gi riktig hjelp til flere pasienter.

Bedre diagnostikk med hjertemålingsplaster

Innovasjonsmidler nevrologen juli 2024 Agnethe Eltoft og Sidsel Fredheim Karlsen web
Nevrolog Agnethe Eltoft (t.v.) og hjertelege Sidsel Fredheim Karlsen viser framtidens metode for EKG-langtidsmåling: Et lite plaster i kombinasjon med en mobil-app. Foto: Solveig Jacobsen
Pasienter som nylig har hatt hjerneslag bør få overvåket hjerterytmen i tiden etterpå, for å forebygge nye slag. I dag innebærer det at de må på sykehuset for å få satt på måleutstyr med elektroder. Utstyret må de gå med hjemme i tre dager, og deretter returnere det til sykehuset. Så må en lege bruke lang tid på å granske tre dagers registreringsdata. Med prosjektet «ECG247» kan dette gjøres på en mye enklere og mer effektiv måte.

– Det som er nytt i ECG247-prosjektet er at det bruker AI-basert tolkning av data. I stedet for elektroder på brystet, får pasienten et plaster koblet til en liten sensor, og en app på mobilen. Så i stedet for at hjertelegen må sitte og se gjennom tre døgn med registreringsdata, så blir eventuelle avvik fanget opp og markert av AI-en. Dermed sparer vi masse tid og ressurser, og utstyret koster mye mindre enn det gamle, forteller nevrolog Susanne Ingebrigtsen.

Målet er raskere og bedre diagnostikk, og effektiv forebyggende behandling. Prosjektets fulle navn er «Langtidsregistrering av hjerterytme med ECG247 – implementering av kunstig intelligens for å forebygge residivhjerneslag». Produktet er utviklet av Sørlandssykehuset, og skal altså nå testes ut i UNN i samarbeid mellom slagenheten og hjertemedisinsk avdeling.

EKG 24-7 skal gå over ett år, og har fått støtte på 200 000 kr.

Bedre oppfølging for MS-pasienter

Mange med kroniske sykdommer bruker mye tid og krefter på å møte opp til jevnlige kontroller på sykehuset. Med de mange kommunikasjonsmulighetene som finnes i dag, kan dette i mange tilfeller gjøres enklere. Prosjektet «Behovsstyrt oppfølging av pasienter med multippel sklerose» skal gi MS-pasienter bedre og mer tilpasset oppfølging ved hjelp av et digitalt spørreskjema.

Innovasjonsmidler nevrologen juli 2024 web
Viser vei: Nevrologisk avdeling er ikke redd for å satse på gode idéer, og samarbeider bredt for å sette dem ut i livet. F.v. Kurt Gschib, Susanne Ingebrigtsen, Laila Strand Sivertsen og Agnethe Eltoft. Foto: Solveig Jacobsen
– Pasientene får tilsendt et digitalt spørreskjema hver 3. måned. Avhengig av hvordan de svarer merkes de som gule, grønne eller røde i ventelistesystemet. Grønne svar trenger ikke oppfølging, men får et nytt skjema om 3 måneder. Pasienter med gul score får oftest en kartleggingssamtale med sykepleier, mens «røde» pasienter gjerne settes opp til legetime. Slik vil oppfølgingen bli mer behovsstyrt og vi sikrer at alle pasienter får et tilbud innenfor rimelig tid, forklarer nevrolog Agnethe Eltoft.

Avdelingsleder Laila er klar på at behovsstyrt oppfølging er veien å gå:

– Folk lever med sin sykdom på en annen måte i dag enn for 20 år siden. At man da gjør noe med oppfølging skulle bare mangle. Det er på tide rett og slett. Vi må ikke ha ny behandling og gammeldags oppfølging.

MS-prosjektet går over to år og har fått støtte på rundt 1 000 000 kroner.

Slagsuksessen fra Finnsnes vokser videre

De to siste prosjektene bygger begge på det smått berømte innovasjonsprosjektet prehospital trombolyse  på Finnsnes, der CT-maskinen på distriktsmedisinsk senter fjernstyres fra UNN Tromsø, i tett samarbeid med lokalt helsepersonell.

Ett av dem heter «Slagalarm DMS Brønnøysund». Det går ut på å få på plass samme metode i Brønnøysund som på Finnsnes.

Det andre innebærer en utvidelse av trombolyseprosjektet fra Finnsnes, og har fått tittelen «Fjernstyring av kontrastundersøkelse ved desentralisert akutt hjerneslagdiagnostikk».

– Hittil har vi bare gjort CT av hodet for å sjekke for blødning og eventuelt starte behandling. Nå bygger vi det ut, og tester om vi også kan gi kontrastvæske. Da kan vi finne ut om pasienten trenger å komme til trombektomi eller ikke. På steder som Brønnøysund vil det være enormt tidsbesparende hvis man får til dette, forklarer seksjonsleder Kurt Gschib ved røntgenavdelinga.

Brønnøysund-prosjektet går over ett år og har fått støtte på 200 000 kr, mens kontrast-prosjektet går over to år og har fått støtte på ca. 1 000 000 kr. Alle innovasjonsprosjektene starter høsten 2024, og involverer tverrfaglig samarbeid mellom flere fagmiljø i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.