Inspirerte med kunnskap om livreddende behandling

Når legekommisjonene i den internasjonale alpine redningskommisjonen kom til Tromsø, var det for å lære av UNN og lege Julia Fieler.

Julia Fieler er til daglig LIS-lege ved anestesiavdelingen på UNN, men hun er også norsk delegat i MEDCOM, den medisinske kommisjonen i ICAR, den internasjonale fjellredningskommisjonen.

Julia Fieler er engasjert i spørsmålet om livreddende behandling av nedkjølte pasienter, eksempelvis i forbindelse med snøskred. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Nå har hun vært koordinator for kommisjonens årlige vårmøte, som etter tidligere å ha vært arrangert i Italia og Sør-Afrika i april var lagt til Tromsø.

– Dette er ganske stort for oss, og det er litt stas å merke at UNN og universitetet i Tromsø har en sterk posisjon internasjonalt innenfor hypotermi og redning ved snøskred – forskning og behandling av alvorlig nedkjølte pasienter, forteller hun.

Internasjonal oppsikt

ICAR har med sine ulike kommisjoner eksistert helt siden 1948, men fagfeltet hypotermi kan likevel omtales som «nytt», i den forstand at det fortsatt er i sterk utvikling.

– Tidligere hadde vi en «best practice»-tilnærming til dette fagfeltet. Over hele verden var man opptatt av å lære av hverandres erfaringer, og det gjør vi jo fortsatt. Men i dag har forskningen fått en sterkere posisjon for den faglige utviklingen. Dette er nødvendig, fordi vi tross alt – og heldigvis – har få «caser» å forholde oss til og lære av, sier Julia Fieler.

De fleste som deltar i ICAR-sammenhenger er leger, men som i Norge finner vi også internasjonalt et samspill mellom profesjonelt helsevesen og frivillighetssektor – og det er ikke uvanlig å finne igjen typer som Julia; en lege som selv har bakgrunn fra frivillig arbeid i Røde Kors.

– Hva er det utenlandske fagfolk merker seg som spesielt med metodene til UNN?

– Vi skiller oss ut ved at vi er offensive i forhold til å legge pasientene i hjerte/lungemaskin (Ecmo-maskin red.anm.), og det opplever fagfolk fra utlandet som interessant. Dessuten er det flere som ønsker å lære av hvordan vi håndterer de lange avstandene. Dette er utfordringer vi har til felles med land som Canada og Alaska i USA, forteller hun – og nevner også andre utfordringer som Norge har til felles med de store nasjonene i Amerika.

LES MER om det dyktige arbeidet med Ecmo-maskin ved UNN.

Viktig for Nord-Norge

Kongressen i Tromsø samlet deltakere fra flere europeiske land, der interessen for arbeidet ved UNN var stor. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– De snøskredene vi opplever i Norge lar seg lettere sammenlikne med dem vi finner i Canada enn de som er vanlig i alpenasjoner som Sveits. Snøen er annerledes i områder som ligger nær kysten, og i tillegg er snøskredene våre preget av hindringer som trær og annen vegetasjon. Dette er ikke like vanlig å finne i Alpene, forteller hun, som eksempel på hvor viktig det er å være bevisst på både likheter og forskjeller når man henter erfaring fra andre deler av verden.

For UNN er kunnskapen om hypotermi viktig, og sannsynligvis av andre grunner enn det de fleste tenker over til daglig.

– Nedkjøling av pasienter er en vanlig utfordring hos oss, og nedkjøling er faktisk veldig sjelden dødsårsak hos dem som omkommer i snøras. Derimot er det vanlig å oppleve nedkjøling som en viktig utfordring i andre ulykker – bilulykker, for eksempel. Vi får det sjelden eller aldri så varmt hos oss at ikke pasientene våre blir nedkjølt. Termonøytral sone er 25-27 grader, og så varmt får vi det sjelden her hos oss. Derfor blir pasientene nedkjølt hvis de ikke raskt blir tatt hånd om, og derfor er kunnskap om hypotermi så viktig for de akuttmedisinske miljøene i Nord-Norge, sier hun.

LES OGSÅ: Iskald verdensrekord berget Anna etter nedkjøling.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.