Ramona Brox valgte å forlate hjemlandet for nesten 15 år siden. Da endte hun opp i fredelige Tromsø, og fikk etter hvert jobb i kantina ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Integrert av gode kolleger ved UNN-kjøkkenet

Ramona Brox valgte å forlate hjemlandet for nesten 15 år siden. Da endte hun opp i fredelige Tromsø, og fikk etter hvert jobb i kantina ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Det var dager da Ramona gråt i fortvilelse på grunn av språkproblemer. I dag kunne hun ikke tenke seg å jobbe andre steder enn på UNN-kjøkkenet.

Det internasjonale UNN:

NAVN: Romana Brox.
ALDER: 37
BOSTED: Tromsø
STILLING: Kantinemedarbeider
SIVILSTAND: Gift. Ett barn
HJEMSTED: Gulati, Romania
ANBEFALINGER: – Jeg vil anbefale alle om å bli bedre kjent med Romania, som er et stort og spennende land, gjestfrie mennesker. Av mat vil jeg anbefale å prøve det vi kaller sarmale; kålblad eller vinblad som er fylt med krydret kjøtt, med dill, persille og chili, som serveres med rømme til.

Klargjøring av mat til både ansatte og pasienter er blant oppgavene til de Ramona Brox og de øvrige ansatte på kjøkkenet ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Daglig tilbys det supper til besøkende ved Kafé Evert i Breivika, og her sjekker Ramona Brox at alt er klart før kundene slipper til. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
De fleste av oss har personlige historier som beviser hvor lite forutsigbart livet er. Ramona Luminita fra Galati i Romania var utdannet innen regnskapsførsel og fast bestemt på at det å jobbe med mat var det siste hun kunne tenke seg. Men det var før hun ble truffet av Amors piler.

I dag heter hun Ramona Brox og stortrives på UNN-kantina i Breivika.

Digital kjærlighet

– Mange liker historien vår, og omtaler den som en skikkelig «love story». Men det hele begynte tilfeldig. Jeg jobbet med regnskap i en dataforretning. I ledige stunder spilte jeg nettspill, og der kom jeg i kontakt med han som senere ble mannen min. Etter et års tid besøkte han meg i Romania, og vi ble et par, smiler hun.

At de to skulle slå seg ned i Tromsø, var også tilfeldig. Tanken var først å flytte sammen i London, der han jobbet. Men i 2005 var London preget av uro, og de valgte i stedet å slå seg ned i hans hjemby Tromsø.

– Selvsagt var det en overgang å flytte så langt nord. I begynnelsen var det tungt, da alt var nytt og ukjent, og det å finne seg til rette var nesten umulig før jeg klarte å beherske språket. Jeg skal innrømme at det var dager da tårene trillet – i ren fortvilelse over at jeg ikke skjønte noen ting av det som ble sagt av menneskene rundt meg, forteller hun.

– Men du ble vel tilbudt opplæring gjennom voksenopplæringa?

– Ja, det ble jeg, men dette fungerte ikke for meg. Jeg tror mange har god nytte av dette, men for meg hjalp det ingenting, så jeg avbrøt opplæringen. Min erfaring er at den mest effektive metoden for å lære språk på, består i å møte mennesker; lytte, snakke og lære. Jeg hadde først jobb som stuepike. Det var en ensom jobb, der jeg ikke kom i kontakt med andre mennesker i særlig grad. Her på kjøkkenet omgås jeg mennesker hele tiden. Jeg får snakke og jeg får lære – ikke bare språk, forresten, men jeg får lære om andre mennesker. Det er veldig spennende, og nå kunne jeg ikke tenke meg å jobbe andre steder enn akkurat her, sier hun.

LES OGSÅ: UNN-kantina kåret til årets lærebedrift.

Tilhører Tromsø

I løpet av årene i Tromsø har hun blitt mor, noe som også har fungert styrkende på integreringen, gjennom deltakelse i oppfølging av både skolegang og fritidsaktiviteter.

– Hvilke opplevelser er det som har gjort sterkest inntrykk etter flyttingen nordover?

– Jeg husker første gang jeg opplevde 17. mai som veldig spesielt. Jeg var bare sju år da Nicolae Ceausescu ble styret som president i Romania, men jeg kan likevel huske paradene som ble arrangert – og at vi som barn ble kommandert ut med viftende flagg for å hylle ham. Førsteinntrykket av den norske nasjonaldagen fremkalte disse minnene, før jeg skjønte at den norske feiringen handler om noe helt annet, sier hun.

– Savner du hjemlandet og hjembyen?

– Jeg savner mamma og pappa, selv om vi møtes hvert år. De første årene jeg besøkte dem hjemme kunne jeg kjenne på savnet av hjembyen også, men nå går det veldig mye greiere. Jeg tilhører her nå, smiler hun.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

  • UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
  • Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
  • Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
  • Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler)

Les flere spennende historier om utenlandske UNN-ansatte

Viste du at UNN har ansatte fra nærmere 60 ulike nasjoner. De kommer fra alle verdenshjørner, og tror at det finnes isbjørner i gatene der UNN er lokalisert. Vi er stolte over det flerkulturelle samfunnet Universitetssykehuset Nord-Norge representerer.

Les mer her.
Det internasjonale UNN:

NAVN: Romana Brox.
ALDER: 37
BOSTED: Tromsø
STILLING: Kantinemedarbeider
SIVILSTAND: Gift. Ett barn
HJEMSTED: Gulati, Romania
ANBEFALINGER: – Jeg vil anbefale alle om å bli bedre kjent med Romania, som er et stort og spennende land, gjestfrie mennesker. Av mat vil jeg anbefale å prøve det vi kaller sarmale; kålblad eller vinblad som er fylt med krydret kjøtt, med dill, persille og chili, som serveres med rømme til.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.