Interessante funn i hørselstesting av barn
Mange nyfødte behandles med Gentamicin (antibiotikum) ved mistanke om infeksjon etter fødsel. Dette har vært mistenkt å kunne gi svekket hørsel i barnealderen, men nå viser en fersk studie ved UNN at det ikke har en opplagt sammenheng.
– Vi valgte å designe en studie for barn som hadde fått en standard behandling med antibiotikumet Gentamicin ved fødsel. Tidligere har det vært kjent at Gentamicin kunne gi skade i blant annet det indre øre og med hørselstap som en mulig og alvorlig bivirkning. Hvorvidt de minste barna har hatt risiko for å skade hørselen etter behandling med Gentamicin, har ikke vært sikkert avklart og noen har derfor vært bekymret for bivirkningene, sier stipendiat i pediatrisk forskningsgruppe og overlege ved øre-nese-hals-avdelingen Dagny Hemmingsen.
226 barn deltok
I en tidligere studie ved UNN ble nyfødte som hadde fått Gentamicin testet med en hørselsscreeningsmetode. Dette ble gjort i nyfødtperioden, og det ble ikke funnet tegn på hørselskade hos de nyfødte den gang.
I 2017-2018 ble de samme barna innkalt til en ny og utvidet hørselstest, denne gang med en mer avansert metode. Totalt deltok 226 barn i alderen 6-14 år i oppfølgingsstudien, og de aller fleste hadde fortsatt helt normal hørsel.
– Det ble ikke funnet tegn på at Gentamicin påvirket hørselen når barna var kommet i skolealder. Vi benyttet oss av svært sensitive hørselsmålinger som også kunne fange opp tidlig skade på hørsel som ikke alltid er erkjent, og vi ønsket å følge barna opp over lang tid fordi vi vet at denne type skade av det indre øret kan utvikle seg langsomt over år, forklarer Dagny Hemmingsen.
– I tillegg ble det gjennomført en utvidet testing i det høyfrekvente området. Endringer av høreterskel i dette området kan indikere skade på det indre øre som ikke har betydning for hørselen i dag, men som kan gi økt risiko for hørselstap senere i livet. Denne typen sensitiv hørselstesting har ikke vært gjort i tidligere studier av nyfødte som har fått Gentamicin, legger Hemmingsen til.
Samarbeid med Forskningsposten
Pediatrisk forskningsgruppe ved UNN og UiT, Norges arktiske universitet, jobber for å avdekke ny kunnskap om sykdommer knyttet til barne- og ungdomshelse. Målet er å bidra til forbedring av behandling og preventive tiltak.
Hemmingsen har gjennomført denne studien i nært tverrfaglig samarbeid med barneavdelingen, Forskningsposten og øre-nese-hals-avdelingen ved UNN Tromsø.
– Uten den gode hjelpen fra Forskningsposten ville studien vært umulig å gjennomføre. De har bidratt veldig positivt i testingen av barna, blant annet gjennom registrering og dokumentering i forbindelse med undersøkelsen. For oss var det viktig å få undersøkt sikkerheten ved medikamentell behandling av nyfødte, spesielt medisiner som Gentamicin som benyttes ofte, sier seksjonsoverlege Claus Klingenberg ved barneavdelingen.
For studiesykepleierne ved Forskningsposten er det ekstra interessant å jobbe med studier som involverer barn.
– Vi er da spesielt opptatt av det skal bli en fin opplevelse for deltakerne å være forsøkspersoner. Vi ønsker også å gjøre erfaringen som forsøksperson så trygg som mulig. Det var stor vilje til å stille opp i denne studien, med deltakere fra hele Nord-Norge, forteller studiesykepleier Wenche Gamst.
Viktig forskning
Blant de utvalgte familiene som ble invitert til studien, var det få betenkeligheter med å delta.
– Jeg synes det er viktig å bidra til forskning, og Ingeborg hadde også lyst til å delta, sier Liv Tone Paulsen, mamma til Ingeborg som nå er blitt åtte og et halvt år.
– Jeg driver selv med forskning, og vet hvor viktig det er med deltakere. Barn er jo også fremtidens gull, så det er fint at også de kan delta i forskning, sier Karina Standahl Olsen, som er mamma til Mia på 10 år.
Dagny Hemmingsen håper resultatene fra undersøkelsen, som ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Pediatrics i USA nylig, skal bidra til å nyansere bekymringen for hørselstap ved bruk av Gentamicin hos nyfødte.
– Vi fant ingen sammenheng mellom Gentamicin-behandling og påvirket hørsel i skolealder. Dette bidrar til en viktig kvalitetssikring av et legemiddel som er i utstrakt bruk over hele verden. Vi fant imidlertid en viss sammenheng mellom lav fødselsvekt og dårligere hørsel. Dette er et funn som vi ønsker se nærmere på i andre planlagte studier og som kan få betydning for om fortidligfødte barn skal ha tettere oppfølging av hørsel enn det de har i dag, avslutter Dagny Hemmingsen.
LES FLERE saker om forskning ved UNN her.
Utfyllende informasjon om studien:
- Høretersklene hos barna som fikk Gentamicin ble sammenliknet med en kontrollgruppe barn på samme alder som ikke hadde fått denne behandlingen. I tillegg så man på om det var sammenheng mellom høreterskel og antall doser, samt konsentrasjonen av Gentamicin i blodet under behandlingen.
- Det ble også gjort en gentest av barna, spesifikt på genet A1555G som man vet øker risiko for hørselstap om ved bruk av Gentamicin. Utbredelsen av dette genet i den norske befolkningen er ikke kjent. I vår studie fant vi kun ett barn som var bærer, og det barnet hadde normal hørsel.
- I tillegg til usikkerhet rundt mulig skade av hørsel ved Gentamicin-behandling, har det vært usikkerhet og diskusjon rundt dosering til nyfødte. Studien har gjort en evaluering og kvalitetssikring av doseregimet som benyttes på UNN, og det regimet er blant de best studerte doseringsregimer for nyfødte.
- Nyere forskning har vist at også milde hørselstap kan ha stor innvirkning på barns utvikling og helse. Det er derfor viktig med økt fokus på både forebygging og tidlig diagnostikk av hørselstap hos barn.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
