Mars har for meg vært årets foredragsmåned. En gledelig overraskelse var det at så mange av foredragene var veldig interessant.

I forskjellige sammenhenger fikk jeg blant annet høre Pasient- og brukerombudet i Troms, Odd Arvid Ryan, jeg hørte flere interessante foredrag på Helserettskonferansen 2016 og jeg fikk høre et foredrag av forandringsproffene.

Man kunne tro at foredragene hadde forskjellige tema. Det som skilte dem var at de hadde ulike inngangsporter til hvordan vi kan få bedre helsetjenester og til hvordan vi kan lage pasientenes helsetjeneste.

Pasient- og brukerombudets observasjoner

2. mars var Odd Arvid Ryan invitert til onsdagsmøtet på UNN HF for å fortelle om ombudets vurdering av hvilke områder UNN HF har et forbedringspotensiale på. Jeg tenker at alle ansatte i UNN burde se foredraget på 30 minutter og helst diskutert det på internundervisninger. Tenker vi eksempelvis at han har rett eller tar feil? Stemmer det han sier for oss? Og, bør det han sier få konsekvenser for hvordan vi gir helsehjelp hos oss?

Ryan stilte spørsmål ved om vi i UNN HF er for passive til å ta fatt i problemstillinger vi kjenner til og for passive til egen kunnskap om feil. Han stilte også spørsmål ved om vi er gode nok på internkommunikasjon. Ombudet oppfordret alle i UNN HF til å ta tak i håndtering og melding av uønskede hendelser. Ut fra ombudets erfaringer så synes det som om at det er holdningsforskjeller til avviksmelding og avvikshåndtering, og at det er store variasjoner innad i UNN HF.

Helserett – rett helse?

Helt fra studietiden har jeg syntes helserett er interessant og ikke minst viktig. Årets helserettskonferanse med tittel ”Forsvarlighet, åpenhet og tillit i helsetjenesten”, hadde særlig fokus på helsepersonelloven, varsling, prioriteringsregler, svikt i helsetjenesten og forebygging av uheldige hendelser.

Særlig nyttig var foredragene av dr. juris Morten Kjelland ved UIO og direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen. Begge to veldig inspirerende og flinke foredragsholdere.

Kjelland gikk grundig gjennom helsepersonelloven, og det på en på en måte som gjorde det enkelt å både forstå og følge med. Han påpekte at det virker som om mange helsepersonell ikke har lest loven. Den ironiske tanken slo meg, at det sannsynligvis er flere helsepersonell som vet hva tobakks- og alkoholkvota er, enn de som kan gjengi hovedinnholdet i loven som gjelder deres egen arbeidsutførelse.

Helsetilsynsdirektørens perspektiv

Direktør Andresen i Helsetilsynet fortalte at det er 120 ansatte i Helsetilsynet, og 180 hos Fylkesmennene som er Helsetilsynets operative ledd. Han gjorde et poeng av at disse 300 har tilsyn med 25% av statsbudsjettet, og at 25% av rapportene deres havner til politisk behandling.

Han poengterte også at Helsetilsynet historisk sett har beveget seg fra å ha fokus på det enkelte helsepersonell til systemene og virksomheten helsepersonellet arbeider i. Helsetilsynet ønsker at kvaliteten på helsehjelpen skal være i området ”god praksis” og ikke nederst på dimensjonen slik at det såvidt er ”faglig forsvarlig”.

Unge «proffer»

På UNN’s ledersamling 9. mars fikk jeg den store gleden å høre et proft foredrag av proffene fra Forandringsfabrikken. De innledet med å peke på et enkelt psykoterapeutisk prinsipp, nemlig reformulering fra LØFT-tradisjonen. I stedet for å kalle seg brukere, pasienter eller klienter, så kaller de seg proffer.

Brukererfaringene gjør de til proffe systemkjennere. Ikke minst gjør begrepsbruken noe med hvordan vi helsepersonell ser på dem og møter dem. Er vi, helsepersonellet, ekspertene som fikser pasienter, eller er proffene proffer som vi hjelper og gir kunnskap om deres tilstand og på den måten bidrar i deres bedringsprosess?

Reformulering brukte de også om pakkeforløpene som skal innføres i psykisk helsevern. De foretrekker begrepet snakkeforløp. De synes ikke det er greit å verken å få en pakke eller å være en pakke.

LES MER om ungdommenes råd til UNNs ledere her.

Gode innspill

Pasient- og brukerombudet Ryan, dr. juris Kjelland, Helsetilsynsdirektør Andresen og «proffene» snakket i bunn og grunn om det samme – hvordan vi i Norge kan gjøre helsetjenestene våre enda bedre.

Helsepersonell trenger informasjon om helserett, om hvilke områder Helsetilsyn, fylkesmenn og Pasient- og brukerombud ser at vi må og bør forbedre.

Ikke minst trenger helsepersonell innspill fra personer med brukerkompetanse og proffer om hva de mener skal til for at utvikle pasientens helsetjeneste.