Internasjonal hjerneslagstudie ledes fra UNN

Totalt 70 sykehus i åtte land deltar i TWIST-studien som undersøker bruk av trombolysebehandling ved såkalte oppvåkningshjerneslag. 500 pasienter skal rekrutteres til studien som er laget ved og ledes fra UNN Tromsø.

Melinda Berg Roaldsen, som egentlig jobber som lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling på UNN, har nå permisjon for å være daglig leder av denne internasjonale studien som snart er operativ i samtlige samarbeidende land og institusjoner.

– Storbritannia er det siste landet som går i gang. De var klare i sommer, opplyser Roaldsen, som har det administrative ansvaret sammen med prosjektleder og initiativtaker Ellisiv Mathiesen.

Fra og med desember i fjor fikk de også med seg forskningssykepleier Tone Bratteng i halv stilling, og fra nå av handler det om å holde prosjektet langs det planlagte sporet. Det vil si kommunisere godt med sykehusene som deltar i forskningen, sørge for at alt foregår etter riktig metode og at eksemplene som kommer inn til den randomiserte studien dokumenteres tilstrekkelig.

Bedre behandling

I dag behandles de fleste hjerneslag forårsaket av blodpropp med trombolyse. Det betyr at pasienten får en medisin som løser opp blodproppen slik at hjernecellene igjen får tilgang til blod og dermed oksygen. Her er UNN nå blant de beste i klassen. Sannsynligheten for at trombolysen vil kunne ha effekt, er større hvis behandlingen finner sted innen fire og en halv time etter at hjerneslaget oppstå.

20 prosent av alle hjerneinfarkt oppstår om natta. De behandles normalt sett ikke med trombolyse.

– For pasienter med såkalt oppvåkningshjerneslag, er man usikre på når slaget startet. Nyere forskning på hjerneslag og hjerte-/karstudier viser imidlertid at sannsynligheten er stor for at slaget inntreffer nært i tid, og i forbindelse med oppvåkning. Hvis du da kommer deg raskt til sykehus kan du bli med i studien, og får en sjanse for å få trombolyse. En behandling som kan vise seg å gi bedre resultat enn standard slagbehandling, opplyser Roaldsen.

– Tid er en avgjørende faktor i all hjerneslagbehandling. I gjennomsnitt dør to millioner hjerneceller hvert eneste minutt under et slag, fortsetter hun.

Reager på symptom

Aller først er det viktig at pasienten selv forstår symptomene på hjerneslag og kontakter hjelp.

– Mange som opplever symptomer går og legger seg igjen og forventer at det skal gå over. Mange avfeier kanskje symptomene fordi de tror det vil gjøre vondt om de fikk et slag, men det forekommer sjelden smerter, forklarer Ellisiv Mathiesen.

Symptomene er lett å avsjekke gjennom huskeregelen «Prate – smile – løfte». Uklar tale, skjevhet i ansiktet som viser seg når du forsøker å smile, trøbbel med å gå, eller problemer med å bevege den ene armen eller foten, og nyoppstått synsforstyrrelse er en indikasjon på at det kan være hjerneslag. Da teller hvert eneste sekund for å skaffe hjelp og behandling.

Pasienten må først i CT-røntgen av hodet for å sikre at det er blodpropp og ikke en hjerneblødning som ligger bak symptomene. Statistisk er det blodpropp som er årsak i 85 prosent av tilfellene. UNN er blant sykehusene som har gjort spesielle tilpasninger for slagpasientene, slik at de er sikret hurtigst mulig behandling når de kommer inn. Istedenfor å møte pasienten i akuttmottaket sendes vedkommende direkte til CT-laben hvor også den akuttmedisinske staben trer sammen for å avgjøre videre behandling.

Størst så langt

Dette er første gang en så stor internasjonal studie ledes fra Tromsø. Ideen til studien kom for mange år siden, og tilhører egentlig Haakon Lindekleiv, som professor Ellisiv Mathiesen var veileder for da han tok doktorgrad. Han fattet interesse for oppvåkningshjerneslag mens han var turnuslege.

Senere er det kontakten med Eivind Berge ved Oslo universitetssykehus som har vært avgjørende for å få studien på plass.

– Han har hatt en bistilling her ved UiT, og hans nettverk og kontakter har vært helt sentrale for at vi har fått dette til. Om halvannet år skal vi samle de mest sentrale aktørene som deltar i denne forskningen her i Tromsø, hvilket vil bidra til å utvide vårt forskningsnettverk og trolig våre muligheter til å få til flere slike internasjonale studier, mener Ellisiv Mathiesen.

Sånn sett er prosjektet viktig både ut fra resultatene knyttet til selve forskningen, men også studiens design og samarbeidspartnere. Dette konkrete prosjektet vil gi UNN og universitetet i Tromsø verdifull erfaring og kontaktflate for senere prosjekter.

15 millioner

Prosjektet, som er en studie initiert av forskere, er i hovedsak finansiert gjennom helseregionenes felles fond for Klinisk behandlingsforskning, og fikk tildelt 15 millioner kroner derfra i fjor. Utover det finansierer Nasjonalforeningen for folkehelsen PhD-stipendiatet til Melinda Berg Roaldsen, ved siden av at det er kommet inn internasjonale midler til prosjektet gjennom de utenlandske samarbeidspartnerne.

– Skulle vi kun forsket ved UNN ville dette prosjektet tatt massevis av år. Inn hit kommer det i gjennomsnitt kanskje fem slike oppvåkningshjerneslag som kunne vært relevant for studien i løpet av et år, forklarer Mathiesen.

Til nå i år har de allerede fått meldt inn 11 deltakere i studien. Roaldsen har jevnlig kontakt med de 70 sykehusene som deltar via Skype-møter og ved å sende ut nyhetsbrev.

– Det var en komplisert prosess å få godkjennelse fra de ulike lands forskningskomiteer før oppstart, men det er jo nå det virkelige arbeidet begynner. Vi er veldig spente på responsen og ikke minst de funnene vi får inn, sier Melinda Berg Roaldsen.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.