Iskald banebrytende verdensrekord

Som pasient satte Anna Bågenholm verdensrekord ved UNN da hun uten varige mén overlevde en nedkjøling til 13,7 grader. Nå er hun i fullt virke som overlege ved UNN.

«Tilbakeblikk»

År: 1999.

Begivenhet: Anna Bågenholm overlever uten varige mén etter at kroppen har vært nedkjølt til 13,7 grader.

Anna Bågenholm sammen med hjertelege og kirurg Rolf Busund som deltok i behandlingen av henne i 1999. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Historien er dramatisk: Under en skitur i Byfjellet i Narvik havner alpinisten i ei råk. Den da 29 år gamle Anna Bågenholm blir fanget under isen i en bratt foss. I over en time fosser iskaldt vann over henne, frem til turkameratene hennes lykkes i å hugge hull i isen, dra henne opp – og gi henne førstehjelp. Hjerte og lunger er satt ut av funksjon i mer enn to timer, og kroppstemperaturen måler 13,7 grader. Ingen har tidligere overlevd med så lav kroppstemperatur, uten å måtte amputere eller å ha pådratt seg andre større varige mén.

Måneder senere kan UNN invitere til pressekonferanse. Sammen med hjertekirurg Rolf Busund og anestesilege Arne Skagseth kan avdelingsoverlege Mads Gilbert, sammen med Anna Bågenholm, fortelle historien. Da har hun tilbrakt seks uker på intensivavdelinger, de fire første i Tromsø.

Hun har stadig flere måneder foran seg med rehabilitering, men UNN har lyktes med «oppvarming» – med en metode som senere skal vekke anerkjennelse og bli regnet som en spisskompetanse ved sykehuset.

Historisk viktig

– Historien om Anna er viktig av veldig mange grunner, oppsummerer Mads Gilbert i dag.

– Alle de nedkjølte overlevende som vi har fulgt i de årene som senere har gått, er behandlet på bakgrunn av de erfaringene vi skaffet oss med Anna. Vi fikk bevist, for oss selv og for andre, at én pasient og én erfaring, faktisk kan fungere som en medisinsk øyeåpner, forklarer han.

UNN har etter hendelsen med Anna prøvd behandlingen på mange flere nedkjølte pasienter, og har en overlevelse på mellom 30 og 40 prosent. Det er et resultat som er helt i verdenstoppen.

Det er en ekstrem påkjenning for kroppen å bli så kraftig nedkjølt at hjertet stopper. Pasienten ser død ut, men mottoet som UNN har innført: «Ingen er død før de er varm og død», redder liv. En viktig aspekt ved Annas historie er at de som har hørt om den tenker «kan dette være nedkjøling», og derfor starter med hjerte-lungeredning og kontakter sykehus, selv om pasienten fremstår som død.

I medisinsk sammenheng er historier som denne mer sjeldne enn det kan virke som, for sykehus er ofte tvunget til å følge metoder som er velprøvde og dokumenterte gjennom omfattende studier basert på et bredt tilfang av erfaringer.

Klinikkoverlege Mads Gilbert ved Akuttmedisinsk klinikk i UNN snakker mer enn gjerne om den kompetansen sykehusets personell har skaffet seg etter hendelsen med Anna Bågenholm. UNN leverer resultater i verdenstoppen knyttet til hypotermi (nedkjøling). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Hos Anna fikk vi ta all vår kunnskap og alt vårt avanserte livreddende utstyr i bruk. Dette, sammen med vårt pågangsmot og vårt teamarbeid, gjorde at vi lyktes. I ettertid har vi fortsatt å bygge på denne erfaringen, og har med bakgrunn i den publisert artikler i anerkjente tidsskrifter. Men det hele skjøt fart med den første pasient vi klarte å redde, påpeker Gilbert.

Faglige ambisjoner

I løpet av alle sine år som sykehusdirektør, opplevde Knut Schrøder mange sterke historier ved det sykehuset han ledet. I dag går han langt i å rangere historien om Anna Bågenholm som den aller viktigste.

– Faglig har denne historien tre dimensjoner som gjør en viktig, mener Schrøder.

  • Relevans.
  • Teamwork.
  • Samspill.

– For et sykehus som driver virksomheten sin i den arktiske regionen, er det viktig å utvikle spisskompetanse på behandling av nedkjølte pasienter. I tillegg var det viktig at den gode behandlingen pasienten fikk, var et resultat av et veldig godt lagarbeid av høyt kompetente mennesker fra ulike fagfelt. Og så er jo noe av årsaken til suksesshistorien et veldig godt samspill langs hele forløpet, fra den førstehjelpen som ble gitt, ambulansetjenesten, sykehusbehandlingen og frem til rehabiliteringen, sier han.

Mads Gilbert på sin side, nevner også andre elementer som viktig i denne historien.

– Vi kommer ikke bort ifra at mye handler om lederskap og ambisjoner. Det må vi holde fast ved. Vi som jobber ved sykehus er her av en grunn, og det er fordi vi ønsker å drive med faget vårt. Det er faktisk fullt mulig for et sykehus i Nord-Norge å bli best i verden på flere områder, men da trengs det faglige ambisjoner, og det trengs faglig ledelse. Vi må ikke la merkantil ledelse og budsjettstyring være det eneste som avgjør hvor vellykket vi er, mener han.

Anna Bågenholm flyttet opprinnelig fra Sverige til Narvik og jobb ved Narvik sykehus, nettopp fordi hun ønsket å kunne stå på ski. Det har hun fortsatt med senere, og hun er i dag ansatt som lege ved UNN Tromsø i Breivika.

Og er du i tvil – ved inngangen til en påske med stor varslet skredfare, så er UNNs helsepersonell alltid på vakt for å håndtere nye hendelser – også nedkjøling. Har du behov for øyeblikkelig hjelp, eller kommer over en uventet ulykke, ikke nøl med å ringe 113.

Her kan du lese flere gode «Tilbakeblikk» fra Universitetssykehuset Nord-Norge.

CNN lagde i 2009 en dokumentar basert på ulykken Anne Bågenholm var utsatt for.

Denne historien er gjengitt med tillatelse fra Anna Bågenholm, med forbehold for Pingvinavisa. Bilder kan ikke videreformidles uten nærmere avtale med UNN.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.