Jakten på antibiotikaens lille hjelper

Små babyer kan bli utsatt for en alvorlig infeksjon i blodet like etter fødsel. Og det er mye vi fortsatt ikke vet om blodforgiftning. Hvorfor blir noen babyer mer syk enn andre? Hvorfor er det noen babyer som ikke blir friske når de behandles med antibiotika?

Dette er blant bidragsyterne til forskningsprosjektet som har utgangspunkt i fødende kvinner som gjennomfører planlagt keisersnitt. Fra venstre: Overlege ved nyfødt intensiv Claus Klingenberg, førsteamanuensis og LIS Hildegunn Nordbakken Granslo ved barneavdelingen UNN, forsker Pauline Cavanagh ved barne- og ungdomsklinikken UNN og medisin- og forskerlinjestudent Aline Bjerkhaug. Foto: Per-Christian Johansen

Denne teksten er tilrettelagt for Pingvinavisa av medisin og forskerlinjestudent Aline Bjerkhaug.

Pediatrisk forskningsgruppe ved UiT/UNN jobber for å oppnå ny kunnskap om sykdommer knyttet til barne- og ungdomshelse for å bidra til forbedring av behandling og preventive metoder. Gjennom dette prosjektet har vi som mål å få mer kunnskap om hvordan blodforgiftning påvirker nyfødtes immunforsvar og hvilke medikamenter som kan bidra til å hemme den uheldige betennelsesreaksjonen som oppstår under en blodforgiftning.

Prosjektet hadde oppstart i september 2019 og avsluttes våren 2020. I studien er det planlagt å inkludere 30 friske gravide kvinner som skal gjennomføre planlagt keisersnitt. Sammen med innkallelse til keisersnittet får kvinnene tilbud om deltakelse i forskningsprosjektet. Prosjektet skal gi innsikt i en pasientgruppe som er utfordrende å diagnostisere og behandle, ved å undersøke hvordan bakteriene påvirker nyfødtes immunrespons og om to typer immunhemmere (anti-C5 og anti-CD14) kan være aktuelle medikamenter i tillegg til antibiotika.

Blodforgiftning

Ei fortvilet mor kommer med sin fem dager gammel baby. Han klarer ikke å få i seg noe, gråten er blitt annerledes, han spreller ikke like mye som da vi kom hjem.

Blodforgiftning, en alvorlig infeksjon i blodet, er det vi frykter aller mest. Og det er dette vi nå vil finne svar på.

I samarbeid med fødeavdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), vil fødende med planlagt keisersnitt få tilbud om å donere blod fra morkaken etter at barnet er født. Blodet fra morkaken tilsettes bakterier og potensielle nye medikamenter. Deretter skal blodet analyseres, slik at vi kan komme ett skritt nærmere svar på våre spørsmål.

LES OGSÅ: To sett trillinger forløst med keisersnitt i 2018.

Det gjennomføres årlig mellom 250 og 300 keisersnitt ved UNN Tromsø, mange av dem er planlagte på forhånd. Foto: Per-Christian Johansen

Bakterieflora

Visste du at kroppen består av minst like mange bakterieceller som våre egne humane celler? Vi finner bakterier blant annet i luften vi puster inn, på huden vår og i tarmene våre. Bakteriene på og i kroppen vår kalles for normalflora, og disse bakteriene er viktige for oss.

Allerede under fødselen overfører mor forskjellige typer bakterier til sitt barn. Disse snille bakteriene beskytter oss mot de slemme bakteriene. Likevel vet vi også at snille bakterier kan gjøre oss syke hvis omstendighetene tillater det. Dette gjelder spesielt når immunforsvaret er nedsatt, eller ikke er ferdigutviklet, som hos nyfødte.

Immunforsvar

]Immunforsvaret vårt består av et nettverk av soldatproteiner og soldatceller som sammen danner et robust militært forsvar. Alle har et mål: – Bekjemp all trussel, koste hva det koste vil!

Soldatproteinene er førstelinjesoldater i vårt medfødte immunforsvar, og de er spesielt ivrige. De slår på alle alarmene og ber andre om å slå på alle deres alarmer. Deretter ber de alle soldatceller som kan, om å kaste håndgranater på alt som beveger seg. Dette forsvarsystemet i blodet, immunresponsen, er viktig for å tidlig kunne oppdage en infeksjon og raskt starte et forsvar mot denne.

Men når soldatproteinene får herje fritt, så er det forståelig nok kun et spørsmål om tid før våre egne celler blir skadet og begynner å dø. Immunresponsen forårsaker en kraftig betennelsesreaksjon, som uten behandling kan føre til at vi dør. Vi ønsker derfor å se nærmere på hvordan disse soldatproteinene reagerer på to typer vanlige bakterier, som kan gi infeksjon hos nyfødte, i blod fra fosteret/morkaken.

Blodplasma blir klargjort for transport og senere analysering ved Nordlandssykehuset. Foto: Aline Bjerkhaug

Prosjektgruppen

Prosjektet «Undersøkelse av immunaktivering og hemming av denne i navlesnorsblod fra nyfødte barn» har følgende prosjektgruppe:

Prosjektleder Claus Klingenberg. Forskerlinjestudent Aline Bjerkhaug. Førsteamanuensis Hildegunn Nordbakken Granslo. Forsker Pauline Cavanagh (Forskningsgruppe Pediatri Infeksjon).

Lokal samarbeidspartner: Førsteamanuensis Åshild Bjørnerem (Fødeavdelingen v/UNN).

Øvrige samarbeidspartnere: Professor II Tom Eirik Mollnes. Forsker Judith Anita Ludviksen (Nordlandssykehuset).

Kontaktpersoner:

Claus Klingenberg, professor ved Universitetet i Tromsø og seksjonsoverlege på Nyfødt intensiv (UNN), e-post: claus.klingenberg@uit.no

Aline Bjerkhaug, medisin- og forskerlinjestudent ved Universitetet i Tromsø, e-post: aline.bjerkhaug@uit.no

Fakta om tidlig nyfødtsepsis

  • Sepsis er en klinisk diagnose som innebærer at en pasient har en systemisk inflammatorisk reaksjon ofte utløst av bakterier.(1) Tidlig nyfødtsepsis oppstår i den første leveuken og de vanlige bakteriene er Escherichia coli ( coli) og Gruppe B streptokokker (GBS).(2, 3)
  • Forekomst av tidlig nyfødtsepsis er fem tilfeller per 10.000 levendefødte barn, men en studie gjennomført av Fjalstad et al. viste at 2,3 prosent av alle terminfødte barn i Norge, totalt 3.964 barn over en treårsperiode, fikk antibiotika i løpet av sin første leveuke.(4)
  • Antibiotika er den eneste behandlingen for tidlig nyfødtsepsis. I Norge er dødeligheten lav grunnet tilgang til antibiotika og relativt lav forekomst av antibiotikaresistens.
  • Utfordringen er at vi mangler en del kunnskap om hvem som får sepsis, hvorfor noen blir mer syke enn andre og hvem som skal ha antibiotika. Dette er med på å bidra til overforbruk av antibiotika hos nyfødte barn.

Kilder:

  1. Helsebiblioteket.no. Sepsis med ukjent utgangspunkt. Norsk barnelegeforening: Helsebiblioteket, 2013.
  2. Bizzarro MJ, Raskind C, Baltimore RS, et al. Seventy-five years of neonatal sepsis at Yale: 1928–2003. Pediatrics 2005; 116: 595-602.
  3. Kuhn P, Dheu C, Bolender C, et al. Incidence and distribution of pathogens in early‐onset neonatal sepsis in the era of antenatal antibiotics. Paediatric and perinatal epidemiology 2010; 24: 479-87.
  4. Fjalstad JW, Stensvold HJ, Bergseng H, et al. Early-onset Sepsis and Antibiotic Exposure in Term Infants: A Nationwide Population-based Study in Norway. The Pediatric Infectious Disease Journal 2016; 35: 1-6.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.