Jobbglidning har gitt enorm gevinst
Fordi fysioterapeuter tar over oppgaver fra ortopeder ved ortopedisk poliklinikk, får pasienter som Kjell Båtnes (81) hjelp raskere, og møter riktig kompetanse til riktig tid. UNN sitter igjen med økte inntekter, ansatte som samarbeider bedre, færre fristbrudd og en forbedringspris.
Kjell Båtnes er strålende fornøyd med å få oppfølging av en fysioterapeut istedenfor en lege.
‒ Fysioterapeutens tilnærming til mine problemer sammenfaller helt med min. Det handler om å holde seg i aktivitet for å unngå at problemet blir verre! sier pensjonisten fra Nordreisa som ble operert i kneet første gang for over 20 år siden. Nå trener han flere dager i uka for å holde kneet i sjakk og kroppen i form.
Initiativ på e-post
Båtnes er bare en av snart 2.200 pasienter ved UNNs ortopediske poliklinikker i Tromsø, Harstad og Narvik, som de siste tre årene har fått sin oppfølging fra en spesialist på fysioterapi istedenfor på ortopedi.
Hele suksesshistorien starter i oktober 2020 med en enslig e-post. Den gikk til alle ledere ved ortopedisk avdeling i UNN. Avsender var fagutviklingsfysioterapeut Kim Reier Nielsen Martinsen, som var ansatt ved Fysioterapiseksjonen. Martinsen var bekymret i og med at covid-pandemien hadde ført til en langvarig stopp i den planlagte driften ved ortopedisk poliklinikk. Henvisningene hadde hopet seg opp og pasientene fikk lengre ventetid.
Martinsen foreslo at en del av de polikliniske behandlingene kunne utføres av fysioterapeuter, spesielt skader som handlet om menisk, mild artrose, skulderproblemer, uspesifikke knesmerter og korsbåndskader. Kort sagt: Pasienter som kan bli bedre gjennom trening.
Tidligere har fysioterapiseksjonen lyktes med jobbglidning ved å opprette en egen artroseskole for pasienter. Artrose blir også kalt slitasjegikt, et ord som indikerer at man skal holde seg i ro for å ikke «slite» mer på leddene. Fysioterapeutene vet at det er det motsatte; bevegelse og trening i kombinasjon med vektreduksjon, som gir best resultat.
‒ Det handler om å gi pasienten rett kompetanse til riktig tid. For en rekke problemer og smerter i knær, skuldre og andre ledd, har forskning vist at en konservativ tilnærming kan hjelpe pasienter med å bli bra. Det betyr at kirurgi ikke er aktuelt i første omgang. Ortopeden som vurderer henvisningene fra fastlegene, gjør en utsiling basert på kriterier vi har samarbeidet om. Allerede i innkallingen til poliklinikk får pasienten beskjed om at de er vurdert til fysioterapeut, forklarer Martinsen.
1.000 pasientmøter årlig
Tidligere behandlet fysioterapeutene i underkant av 200 pasienter i poliklinikken, da som regel for å følge opp pasienter etter en proteseoperasjon. I 2021 fikk de innvilget en prosjektstilling i jobbglidningsprosjektet med krav om å klare 850 pasientkonsultasjoner mellom 1. april og 31. desember. Det klarte de, og i 2022 ser det ut for at fysioterapeutene vil lande på rundt 1.250 pasientkonsultasjoner. Dette gjør at klinikkledelsen har besluttet at prosjektstillingen med fysioterapeut i ortopedisk poliklinikk, blir fast.
‒ Det har vært mye usynlig jobbing for å få dette til. Det er krevende å få forbedringsprosjekter til å lykkes, og rundt 70 prosent av slike prosjekter går som regel i vasken. Men her har alle, både ledere, ortopeder, LIS-leger, sykepleiere og helsesekretærer, vært opptatt av at vi skal få dette til! I tillegg hjelper det også litt at jeg har en master i helsefaglig utviklingsarbeid. Det gjør at jeg har hatt et sterkt fokus på å dokumentere effekten underveis. Vi har også hentet inn tilbakemelding fra pasienter, og jeg fikk økonomiavdelingen til å regne ut hva denne økte aktiviteten på poliklinikken ga oss i kroner og øre. De kunne fortelle at UNN i 2021 fikk inn nesten 900.000 kroner på dette, om du tar med egenandelen, sier Martinsen.
Veldig fornøyd
Kjell Båtnes har i hele sitt liv elsket å trene. Han røper at han også elsker mat, men at han er påpasselig med hvor mye han spiser hver dag. Summen av det hele er at 81-åringen fortsatt kjører intervalløkter på fjellturer, eller i seige oppoverbakker. Og han trener minimum tre ganger i uka.
‒ Så tar jeg som regel en styrkeøkt etter at jeg kommer ned fra fjelltur. Styrketrening er svært viktig for å stabilisere leddene, påpeker han.
Han vet at han er heldig som har klart å prioritere trening hele livet.
‒ Jeg har all mulig respekt for de som må legge om livsstilen. Å endre holdninger og adferd kan være like utfordrende som å rive ned Tromsdalstinden! Derfor er det så viktig å få oppfølging fra fysioterapeutene her underveis, mener han.
Båtnes får fra tid til annen en injeksjon med kunstig leddvæske i kneet, for å redusere smerter og gi det litt mer smøring. Dette er også noe fysioterapeutene gjør i samråd med ortoped, etter å ha blitt lært opp i prosedyren av ortopedene.
‒ Sist jeg fikk en sånn sprøyte ble jeg så ovenpå at jeg kjørte på med en litt for lang tur. Da fikk jeg vondt. Men bevegelse er generelt den beste medisinen så lenge den foregår på et noenlunde snilt underlag, sier Båtnes.
Han sverger til gode sko og spesialsåler som demper trykk. I tillegg går han alltid med staver. Både for å aktivere hele kroppen når han går oppover, og for å ha bedre støtte når han skal ned igjen.
Kan henvise tilbake
‒ Når det gjelder undersøkelse og trening, så har vi fysioterapeuter god kompetanse. Men om det er tilfeller der vi ikke kommer i mål, har vi selvsagt ortopeden i bakhånd. I noen tilfeller henviser vi pasienten tilbake dit, sier Martinsen, og understreker at fysioterapeutene er helt avhengige av samarbeid med ortopeder, sykepleiere og helsesekretærer for at denne jobbglidningen skal fungere.
Han legger ikke skjul på at samarbeidet også har mye å si for trivselen på jobb, og at fysioterapeutene gjennom jobbglidning får nye utfordringer og mer varierte oppgaver.
‒ Vi tror på ingen måte vi er ortopeder, og på enkelte områder har dette medført en bratt læringskurve. Men det er veldig gøy likevel! konkluderer initiativtakeren.
Martinsen har allerede forelest om UNN-prosjektet for flere av helselederne her til lands. Andre sykehus ønsker å lære mer om forbedringsprosjektet i UNN, og tar jevnlig kontakt for å selv kunne implementere det.
Kortere ventetid
Når fysioterapeutene overtar polikliniske konsultasjoner fra ortopedene, får disse frigitt tid til å hjelpe andre pasienter. Antallet fristbrudd lå svimlende høyt for ortopedipasientene under covid-pandemien. Nå er poliklinikken mer eller mindre ajour. Prosjektet fikk allerede i fjor høst Helse Nords utmerkelse for utmerket forbedringsarbeid for 2021.
‒ Jeg kan bare bekrefte at dette prosjektet er vært vinn-vinn for alle parter, også oss ortopedene, sier Anders Hennig som er overlege ved ortopedisk avdeling.
Han forteller ortopedene nå kan bruke sin tid på andre pasienter, for eksempel de som trenger operasjon. Dette fører til at den totale ventetiden for denne pasientgruppen går ned. Hennig har ikke noe svar på hvorfor ikke noen har tenkt på å gjøre dette tidligere.
‒ Det handler rett og slett om å tenke annerledes og se nye løsninger. All honnør til Kim for initiativet!
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.