Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø var først i Norge ‒ og trolig først i Norden ‒ med å etablere egen forskningspost. Til nå er det samlet inn materiale til minst 220 forskningsprosjekter.

Mange tusen frivillige har deltatt i aktiviteten ved Forskningsposten gjennom de 30 siste årene. Akkurat nå pågår 13 prosjekter, og ett av disse forsøker å dokumentere effekten av Omega-3 på konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsvansker hos barn og ungdom med ADHD/ADD.

Prosjektet er et samarbeid mellom Forskningsposten og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) ved UNN Tromsø, og unge i alderen 6 til 16 år som har diagnosen bidrar i studien. Deltakerne kommer fra hele landet, og blant disse er Linnea Omdal Rønningen (14) fra Skien.

Vis mer

Linnea Susan Omdal Rønningen (14) er en av de mange tusen frivillige som stiller opp for forskning. Hun deltar i et Omega-3-prosjekt ved BUP, som Forskningsposten bistår. Foto: Laila Omdal Rønningen

Merket endring

‒ Jeg syntes det hørtes interessant ut å få delta i forskning, og synes det er fint å få en mulighet til å hjelpe flere med ADHD, sier Linnea.

Deltakerne skal i inntil et halvt år prøve ut Omega 3-kapsler eller placebo (kapsler uten omega 3) i stedet for eventuell medisin. Linnea har tatt kapsler hun har fått fra Forskningsposten hver morgen i tre måneder.

‒ Jeg gikk ikke på medisin før dette, og vet heller ikke om jeg fikk Omega 3 eller placebo, men jeg merket etter kort tid en endring som at jeg fikk bedre konsentrasjon og at det var lettere å konsentrere seg om én og én tanke. Det ble også lettere å sitte stille, og jeg fikk bedre karakterer på skolen. Det ble også lettere å ha kontroll på mine egne følelser. Samspill og samarbeid med andre ble også lettere, forteller 14-åringen.

Om muligheten byr seg, deltar hun gjerne i mer forskning. Hun synes det har vært spennende, både med prosjektet og med turene til Tromsø.

Pionerer

Annika Gustafsson er studiesykepleier på Omega 3-prosjektet, og har jobbet på Forskningsposten siden 1995. Med seg i Forskningsposten har hun nå ni kollegaer som jobber her fast. Foruten leder Malén Otelie Nørby, har posten en helsesekretær og åtte studiesykepleiere.

‒ For å få høre om selve oppstarten bør du snakke med Mette Fredheim, oppfordrer Gustafsson.

Fredheim var nemlig den som i 1992 fikk ansvaret for å bygge opp og lede Forskningsposten. Og hun kan fortelle at da hun startet, så ante hun ikke hva hun hadde takket ja til. For dette hendte i de dager da ingen i Norge visste hva en forskningspost var. UNN – eller RiTø som det het da ‒ ble rett og slett pioneren på området!

‒ Jeg tror faktisk vi var først ut i hele Norden, men vi kan i alle fall skryte av å ha vært først ut i Norge! I dag er det jo vanlig med kliniske forskningsavdelinger på alle universitetssykehus, sier Fredheim, som opprinnelig er sykepleier.

Inspirert av USA

Fredheim forteller at ideen kom fra leger som hadde hospitert på forskningsenheter ved sykehus i USA. Tilbake på UNN klarte de å overbevise sykehusdirektør Knut Schrøder om fordelene ved å ha en slik enhet. De hadde mange gode argumenter.

Vis mer

Studiesykepleier Birthe Angermo ved tavla i gangen som gir oversikt over pågående forskningsprosjekt. Foto: Oddny J. Johnsen, Krysspress

‒ I en vanlig sengepost eller poliklinikk må forskningen hele tiden konkurrere med behandling av sykdom, og risikerer av den grunn å bli nedprioritert. I tillegg er det strenge krav til nøyaktighet og metode for å registrere alt som samles inn av data og prøver, og utføre tester på nøyaktig samme måte hver gang. Dette krever god kunnskap fra alle involverte. Derfor er det så viktig med et skjermet miljø for å kunne drive forskning. I dag er klinisk forskning i ferd med å bli et eget fag med egen spesialisering, forteller Fredheim.

Hun ble i avdelingen i ni år. I dag er hun konstituert avdelingsleder i Kvalitetsavdelingen, men jobber egentlig som pasientsikkerhetsrådgiver ved den samme avdelingen.

‒ Jeg husker min stilling i Forskningsposten ble finansiert av universitetet. I tillegg donerte Kreftforeningen tre millioner kroner slik at vi kunne kjøpe inn utstyr, pluss at vi fikk et tilskudd fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Jeg fikk dra på studietur til USA for å lære hvordan de jobbet der, og så var det bare å gå i gang, forteller Fredheim.

220 prosjekter

Siden 1992 har Forskningsposten levert tjenester for i alt 220 forskningsprosjekter med enorm spennvidde og variasjon. Forskningsposten støtter forskning både innen somatikk og psykiatri, og frivillige pasienter og friske i absolutt alle aldersgrupper deltar. I dag er Forskningsposten underlagt Klinisk forskningsavdeling i UNN, ledet av Melinda Berg Roaldsen. Avdelingen har i tillegg en seksjon for forskningsstøtte.

‒ Avdelingen er etablert for å stimulere til mer forskning, og hos Forskningsstøtte kan alle med ideer til forskning få hjelp og veiledning til å lage prosjektbeskrivelse, og til å søke finansiering. Forskningsposten leverer praktiske tjenester i forbindelse med forskning. Vi bistår med å rekruttere deltagere, og sørger for at alt som skal gjøres av testing og prøvetaking med deltakerne, utføres på korrekt måte.

Vis mer

Timebøker fra Forskningspostens første år som ble funnet under rydding av arkivskap tidligere i år.

Forskningsposten deltar i prosjekter både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

‒ . For at forskning skal kunne sammenliknes, er det også viktig med standarder som regulerer ulike forskningsprotokoller og -metoder. Først i 1996 kom det et internasjonalt lovverk som vi kunne støtte oss på, fortelles det rundt bordet.

Tromsø med fortrinn

Den unike Tromsøundersøkelsen har pågått siden 1974, og er en av verdens lengste sammenhengende befolkningsundersøkelser. Denne har i stor grad bidratt til at det er relativt enkelt å rekruttere frivillige fra Tromsø til forskning. Undersøkelsen avler også mange «spinoff-studier», forskning som går dypere inn på enkeltområder.

‒ Mange frivillige deltar for å få seg en grundig helsesjekk. Noen av deltakerne får en medisin og en mulighet de ikke ville fått, hadde det ikke vært for forskningen. Mange motiveres til å delta for å finne mer ut av egne plager. Andre har en alvorlig diagnose, og vet at deres innsats ikke vil hjelpe dem i eget sykdomsforløp. Ønsket om å medvirke til å utvikle bedre behandling for andre, er likevel veldig sterkt. Det er ekstremt verdifullt!

Hittil er det avlagt om lag 150 doktorgrader, 60 mastergrader og over 900 forskningsartikler på materiale som er innsamlet i Tromsøundersøkelsen, og mange av disse forskere har hatt stor nytte av Forskningsposten i sitt arbeid. I tillegg foregår det mye forskning utenom Tromsøundersøkelsen, initiert av enkeltpersoner eller grupper, både i sykehuset og ved universitetet. Men i sine første år var Forskningsposten konstant truet av nedleggelse.

‒ Hver gang det skulle spares, pekte alle først på oss. Jeg har ikke tall på hvor ofte små delegasjoner kom og tok mål av lokalene våre, mens de over hodene våre diskuterte hvordan de skulle innrede dem, flirer Mette Fredheim.

Da Fredheim startet det hele fikk hun midler til å ansette seks sykepleiere på fulltid og en helsesekretær i halv stilling. To av sykepleierne har vært her siden: Elin Hanssen og Aslaug Jakobsen. Sistnevnte pensjonerte seg tidligere i år.

God arbeidsplass

Forskningsposten har byttet lokaler flere ganger på disse 30 årene. I dag ligger den på plan 6, i B-fløya ved UNN i Breivika.

‒ I forbindelse med jubileet i år, gikk vi gjennom et gammelt arkivskap, som var stappfullt av gamle papirer fra Forskningspostens tidlige dager. De startet jo lenge før vi fikk elektroniske verktøy, så vi har hentet to store handlevogner fulle av papirer hit til oss, som jeg har gått gjennom og registrert elektronisk. Slik vet vi for ettertiden hvilke prosjekt vi har gjennomført, sier Annika Gustafsson.

De som jobber ved Forskningsposten, føler seg privilegerte som har en så spennende jobb. Seksjonen driftes som en poliklinikk, men om forskningen krever det kan andre vaktløsninger vurderes.

 ‒ Vi trives veldig godt. Blant annet fordi vi har svært varierte arbeidsoppgaver, og får kunnskap om mange ulike fagområder. Avhengig av prosjekt vi har gående, svinger det veldig hvor mange pasienter eller friske frivillige som vi har innom oss hver uke. Felles for alle er at vi forsøker å ivareta de frivillige på best mulig vis. Vi har ingen premier eller honorar å gi dem, så litt ekstra tid og god omsorg er det viktig å by på.

De forteller om mange sterke opplevelser både fra enkeltprosjekt, og fra enkeltpersoner.

‒ Det hender vi har gått i begravelser til pasienter som vi har fått ett nært forhold til, som kanskje har slåss mot sykdom over lang tid.

13 samtidige prosjekt

Samtlige forskningsprosjekt som pågår akkurat nå er listet opp på en tavle i gangen. Avdelingen har et svært tett samarbeid med UiT, Norges Arktiske universitet. Når det gjelder finansiering er alt fra Norsk Tippings Extra-stiftelse til EU inne med midler, i tillegg til UNN og Helse Nord.

‒ Vi vet at forskning gjort her har bidratt til å gi bedre behandling av ulike sykdommer. Et av de første gjennombruddene for denne avdelingen var knyttet til en brystkreftstudie. Det å se alt vi har bidratt til, er rett og slett veldig inspirerende, smiler Annika Gustafsson.

LES FLERE forsningsartikler fra UNN her.