Psykologspesialist

Klinisk helsepsykologi

Er UNN og det øvrige norske helsevesen flinke nok til å bruke psykologisk kunnskap og metoder i somatiske helsetjenester? Svaret er fortsatt nei.

Da jeg studerte var jeg så heldig å ha hovedpraksis ved daværende BUP på Rikshospitalet. Det var seks lærerrike måneder, hvor man tok på alvor at alt henger sammen med alt.

Pasientene var barn og unge. Perspektivet var familieorientert så foreldre og søsken ble også fulgt opp ved behov. Barna og ungdommene jeg ga helsehjelp til hadde somatisk primærdiagnose og en psykisk sekundærdiagnose. De hadde i grunn normale psykiske reaksjoner på ganske alvorlige somatiske diagnoser.

Den psykiske reaksjonen ble såpass belastende at de gikk ut over deres evne til å mestring av tilstand og til å samarbeide om den somatiske helsehjelpen. Den psykiske reaksjonen ble i seg selv en tilstand som reduserte barnas og ungdommenes evne til å fungere i hverdagen.

Nytt fagfelt i norsk sammenheng

Klinisk helsepsykologi var ikke kommet som et eget og tydelig fagfelt til Norge på den tiden. De senere år har fagfeltet kommet for fullt og det har bl.a. vært flere samlinger i Tromsø om faget. Internasjonalt har klinisk helsepsykologi eksistert i flere år, men er fortsatt et ungt fag.

Klinisk helsepsykologi er en kompetanse som inngår i et tverrfaglig behandlingsteam. Poenget er å bruke psykologisk kunnskap overfor grupper som har somatiske tilstander og som trenger somatisk helsehjelp, rehabilitering, palliasjon og til helsefremming.

Les mer om klinisk helsepsykologi her (ekstern lenke)

Tanker, følelser og atferd

Det er sammenheng mellom psykologiske, sosiale og somatiske forhold ved somatisk sykdom. Bearbeiding av følelser, forståelse av egne tankemønstre, forståelse av tilstanden, samtaler om negative livshendelser, mestring av sykdom og stressmestring er viktig også ved somatiske tilstander. Likeså er nevropsykologiske utredninger og utredning av psykisk lidelse der hvor det er aktuelt. Klinisk helsepsykologi er like aktuelt i spesialisthelsetjenesten som i kommunehelsetjenesten.

Nasjonal helse- og sykehusplan

I Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) som kom høsten 2015 tar bla opp betydningen av en helhetlig tilnærming til pasienter. Det står: ”Alle har en fysisk og en psykisk helse. For pasientene henger kropp og sinn sammen. Det må også helsetilbudet.” Jeg tror helsepersonell flest er enig, og at de samtidig ser at det vi ikke er helt der. Planen tar videre opp at helsetjenestene er fragmenterte og at somatiske helsetjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling må integreres bedre i hverandre.

Ifølge planen skjer det en ”betydelig underdiagnostisering av psykiske lidelser og rusproblemer hos pasienter innlagt på somatiske avdelinger”. Og den fremholder at akuttinnleggelsene ved somatiske avdelinger ofte er rusrelaterte.

Hele mennesker i helhetlige helsetjenester

Når jeg tenker tilbake på hovedpraksisen min og hvor nyttig jeg så psykologiske bidrag var til mestring av somatiske sykdommer og somatisk helsehjelp, så er jeg overrasket over at psykologisk kunnskap og metoder ikke brukes mer i somatiske helsetjenester.

Vi har en ganske lang vei å gå før vi kan vi si at vi behandler hele mennesker i helhetlige helsetjenester både i UNN HF og i Norge generelt.

Er du enig med Else-Marie Molunds vurderinger? Skriv gjerne inn en kommentar om temaet i kommentarfeltet lenger ned på siden.

Her kan du lese flere blogger på Pingvinavisa.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.