Kloke valg skal redusere overbehandling

"Kloke valg" skal tas i hele UNN. Målet med den nye kampanjen er - blant annet - å unngå flere blodprøver og røntgenundersøkelser enn nødvendig. Barneavdelingen har allerede omfavnet slagordet «Ikke stikk meg uten grunn».

Mange av de som står i helsekø for utredning, diagnostikk og behandling er helt friske. De er kommet inn på ventelistene, ikke fordi de kjenner seg syke, men fordi de har fått et prøvesvar med et avvik. Fem prosent av alle blodprøver av friske mennesker inneholder slike avvik, og blir for sikkerhets skyld sjekket ut.

Heidi Høifødt (i midten) fra Kvalitetsavdelinga leder kampanjen "Kloke Valg" i UNN. Til venstre sitter Lisbeth Hansen (avdelingsleder laboratoriemedisin) og til høyre Ellen Nordal ved barneavdelinga. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Samtidig fører liten bevissthet rundt antallet prøver til at mengden analyser og utredninger bare øker. Dette skjer spesielt inne på sykehuset, hvor det litt for ofte foretas repeterende blodprøver på stabile pasienter. Det bestilles analysepakker uten at det er behov for alle prøvene i pakken. Enkelte pasienter blir faktisk blodfattige på grunn av all prøvetakingen.

Mange prøver stjeler tid

‒ Det handler litt om tilbud og etterspørsel. Vi har fått stadig bedre kapasitet på analyseinstrument og automatisert prosessene slik at vi får bedre kapasitet, og av den grunn blir det tatt stadig flere prøver. Vi så at antallet prøver økte år for år, uten at aktiviteten ved sykehuset gikk opp tilsvarende. Da dette nærmet seg et kapasitetsproblem, måtte vi gjøre noe. Unødvendige prøver stjeler tid fra analysearbeid og det som virkelig haster. I tillegg finnes det bedre ting å bruke helsekronene på, sa Lisbeth Hansen, avdelingsleder ved Laboratoriemedisin i forbindelse med«Kloke valg»-kampanjens lansering denne uken.

Pingvinavisa presenterte i 2018 en studie som overlege og ortoped Khaled Meknas hadde gjort på bruken av billeddiagnostikk i Tromsø. Han hadde analysert nesten 3.000 MR-undersøkelser av skuldre tatt i privat og offentlig helsevesen fra året 2014, og funnet ut at en tredjedel av dem var fullstendig unødvendige.

Meknas fokuserte på problemet i forbindelse med at Legeforeningen i 2018 startet et initiativ for å få flere leger til å tenke seg om før de igangsetter utredning. Nå har i alt 11 fagprofesjonsforeninger, samt Norsk Pasientforening, sluttet seg til arbeidet med å begrense bruken av norske helsekroner på overutredning, overdiagnostisering og overbehandling.

Pilotprosjekt

Laboratoriemedisin ved UNN tok i fjor initiativ til et pilotprosjekt sammen med avdeling for gyn, urologi, endokrin- og plastikkirurgi. Målet med piloten var å evaluere innholdet i analysepakker fra avdelingen, samt redusere antallet rekvisisjoner. Resultatene kom umiddelbart. De fant blant annet dokumentasjon på at prøven CKMB var overrepresentert.

Som hovedregel er det nå kun leger som ordinerer blodprøver. Det vil si at det ligger en medisinskfaglig vurdering bak enhver rekvirering, og at ingen gjøres kun «for sikkerhets skyld».

I år kom også barneavdelinga ved UNN Tromsø med i pilotprosjektet, og her har lege Kasper Kavli Øvsthus gjort et enormt manuelt arbeid med å kartlegge nåsituasjon og forbedringsmuligheter (se video med Øvsthus øverst i saken).

"Ikke stikk meg uten grunn" er et prosjekt ved UNN Tromsøs barneavdeling som handler om å ta kloke valg med tanke på antall blodprøver på pasientene.

‒ Unødige stikk er ikke god pasientbehandling, og hyppige blodprøvetaking reduserer hemoglobinverdien hos pasienten. Ved barneavdelinga tror vi at vi er flinke og ikke stikker så ofte, men ønsker likevel å endre innarbeidede rutiner og klinisk praksis slik at vi i sum får en enda bedre pasientopplevelse. En tverrfaglig forbedringsprosjektgruppe har jobbet siden mars i år. For eksempel har vi kartlagt på tilfeldige pasienter hvor mye blod vi tok fra dem. Fra en 5-åring tappet vi 700 milliliter på en måned, og fra en 3-åring 300 milliliter. Det er mye for en liten kropp, sier overlege Ellen Nordal ved barneavdelinga.

Vil ha med alle

Heidi Høifødt, medisinskfaglig rådgiver ved Kvalitetsavdelingen, leder kampanjen «Kloke valg» på UNN. Denne blir nå spredt rundt ved alle avdelinger gjennom tilpassede opplæringsprogram, plakater, buttons, lommeguider og filmer. Hun sier at de er avhengig av en bred tilnærming til problemstillingen for å få resultater.

‒ Det handler om å spre informasjon og gi opplæring om hvordan det er mulig å redusere både unødvendig poliklinisk virksomhet, og unødvendige blodprøver og røntgendiagnostikk, sier Høifødt.

Kampanjen har også som mål å involvere primærhelsetjenesten, og ikke minst befolkningen. Ønsket er at den kan nå ut i hele Helse Nord og ideelt sett hele Norge.

‒ Vi har for eksempel undersøkt i hvilken grad prehospitale prøver gjentas ved innleggelse, og her fant vi ingen gode tall. 80 prosent av prøvene ble gjentatt på ren rutine ved innleggelse hos oss, opplyser Nordal.

Hennes pasienter er gjerne lite begeistret for å bli stukket, men faktisk er det slik at så mange som 15 prosent av alle voksne også gruer seg foran hvert eneste stikk.

Kuttet keisersnitt

Kampanjen «Kloke valg» gjelder all form for overbehandling. Ved UNN Harstad pågår et spennende arbeid for å redusere antallet keisersnitt. I forbindelse med en masteroppgave i 2018 avdekket jordmor og enhetsleder Tove Elisabeth Svee at antallet keisersnitt øker jo lengre nord du kommer.

På ukens lansering av "Kloke valg"-kampanjen ved UNN fortalte avdelingsleder Lisbeth Hansen ved laboratoriemedisin om resultatene fra prosjektet "Ikke strikk meg uten grunn" ved barneavdelinga. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ved sykehuset i Harstad har de lettest for å ty til keisersnitt i UNN. Over 21 prosent av barna her kom til verden ved keisersnitt før 2019. WHO anbefaler at antallet ligger mellom 5 og 15 prosent. Etter at Svee rettet fokus på problemstillingen har fødeavdelingen ved UNN Harstad klart å redusere antallet ned til 14,73 prosent.

Kampanjen skal motivere alle avdelinger til å gjennomgå sine rutiner, og til å tenke seg om en ekstra gang før man bestiller nye prøver. For inneliggende pasienter oppfordres avdelinger til å se på rutiner med mål om å redusere antallet stikk for pasienten.

‒ Vi trenger tett dialog med fagfolk, vi trenger engasjerte interne prosjektledere, og vi vet at tett oppfølging på tallene for å vise fram resultater fortløpende, det fungerer. Så vil vi understreke at nødvendige prøver skal fortsatt tas. I mange tilfeller er det helt riktig og nødvendig å ta blodprøver, men vårt fokus i denne kampanjen er å gjøre de riktige tingene, sier Lisbeth Hansen ved Laboratoriemedisin.

‒ Hva kan pasienten gjøre?

‒ Også pasienten kan stille spørsmål ved om en undersøkelse virkelig er nødvendig. Unødvendige prøver og undersøkelser øker muligheten for tilfeldige funn uten at pasienten er syk. Dette medfører økt ressursbruk i helsetjenesten, unødvendige bekymringer hos pasienten og lengre helsekøer, sier Hansen.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: