Knivene erstattet av nye kirurgiske metoder

I en lang periode handlet de medisinske fremskrittene om å lykkes med nye former for kirurgi. Nå handler fremskrittene om å erstatte kirurgien med nye metoder.

Fakta:

Begivenhet: Legemiddelet Tagamet blir lansert, og revolusjonerer behandlingen av magesår; kirurgi erstattes av medisinering.

– Hva skjer med kirurgiske eksperter når behovet for ekspertisen deres forsvinner?

– Da blir de eksperter på noe annet. De blir ikke arbeidsledige i alle fall, forteller klinikksjef ved Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken ved UNN, Rolv-Ole Lindsetmo.

Foregangssykehus

Hva er de største medisinske milepælene i historien? Litt avhengig av hvem du spør, er det stor sannsynlighet for at svaret vil omhandle kirurgi – og kanskje verdens første hjertetransplantasjon, som så tidlig som i 1967 ble utført av den sørafrikanske legen Christiaan Barnard. I dag omtales det som fremskritt hver gang den tradisjonelle kirurgien erstattes av andre metoder.

Klinikksjef Rolv-Ole Lindsetmo påpeker at det i dag er flere områder som behandles med kirurgi som tidligere ikke fikk slik behandling, samtidig som det også finnes tilfeller der medikamenter har erstattet kirurgiske inngrep. Foto: Jan Fredrik Frantzen
– Dette stemmer jo i stor grad, og jeg er så heldig at jeg har fått være med på deler av denne reisen – både utviklingen av den tradisjonelle, åpne kirurgien, og utviklingen av kikkhullskirurgi/endoskopisk kirurgi og der bruk av medisiner og moderne diagnostikk har gjort det unødvendig å operere pasientene, forteller Lindsetmo.

UNN var tidlig ute med kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer. I stedet for å åpne pasienten i brystet, føres hjerteklaffen «på en pinne» via lysken – og denne metoden har vært veldig effektiv. Pasienter som tidligere ikke ville tåle belastningen ved en tradisjonell og åpen kirurgi, får nå tilbud om hjelp – og til å leve aktive liv.

– Vi har mange eksempler på noe av det samme, forteller klinikksjefen, og nevner revmatikere og pasienter med kroniske tarmbetennelser.

Magesår som stjerneeksempel

– Revmakirurgien oppsto på 1950-tallet, og rundt 1970 ble det anslått at halvparten av alle revmatikere hadde behov for kirurgi som en del av behandlingen. Senere – for rundt 20 år siden – fant man ut at biologisk medisin var mer effektivt. Pasientene fikk mer kontroll over smertene, og mindre plager med deformerte ledd. Kronisk tarmbetennelse er et annet eksempel der kirurgi sto svært sentralt i behandlingen tidligere, men der medisiner gradvis har tatt over og etter hvert har vist seg mer effektive.

Det aller beste eksemplet er likevel behandlingen av magesår, der Rolv-Ole Lindsetmo har de aller beste forutsetninger for å kunne uttale seg: Han tok doktorgrad om magesår tilbake i 1999.

Universitetsrektor Anne Husebekk mener kompetanse er dynamisk, og hele tiden må fornyes. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
– Behandling av magesår har gått igjennom flere ulike trender av behandling. Først, på 1950-tallet, tok man rett og slett bort deler av magesekken. Senere ble dette erstattet med at man kuttet bort syrenerven – en metode som noen år senere ble erstattet til at syrenerven ikke ble kuttet, men blokkert med ved hjelp av medisiner. Fra 1990-tallet av har vi jo forholdt oss til ny kunnskap om at magesår er en bakteriesykdom, som best og mest effektivt behandles med antibiotika, forteller han.

– Og dermed er knivene lagt ned, og magesår behandles ikke kirurgisk?

– Magesår er ikke lengre en kirurgisk sykdom, men det finnes sjeldne og kompliserte magesår som ikke lar seg behandle med antibiotika eller syrehemming alene. Da må kirurgisk eller endoskopisk behandling til, påpeker han.

Kamp om kompetanse

Innenfor alle fagområder er det en utvikling; tidligere høyt skattet kompetanse blir utdatert, og ekspertene må omskoleres. Universitetsrektor Anne Husebekk påpeker at legeyrket ikke er noe unntak fra denne regelen.

– Forskningen gjør fremskritt, og fører til at kompetanse må fornyes. Det betyr ofte at deler av utdanninger må fornyes, og dette bør stå langt fremme i bevisstheten til oss alle, sier hun.

Det finnes yrker som er så krevende at det finnes grenser for hvor ofte vesentlig kompetanse kan fornyes. Tidligere UNN-direktør Knut Schrøder mener kirurger kan befinne seg i denne gruppen.

– Kirurgi er presisjon. Jeg tror det er lurt at det for noen yrker finnes en aldersgrense. Når man blir eldre, så blir man eldre, og faren for å gjøre feil øker, påpeker han.

Rolv-Ole Lindsetmo er på sin side mest urolig for hvordan UNN og hans egen klinikk også i fremtiden skal sikre seg kompetanse, som hele tiden beveger seg i retning av å bli mer presis, mer spesialisert, mer spisset – og etter hvert også mer sentralisert.

– Behovet for rekruttering av kompetanse er jo hele tiden stort, og magesårene er et godt eksempel. Ved de kompliserte tilfellene er kirurgi fortsatt nødvendig i behandlingen, men når antallet slike inngrep reduseres blir dette ofte sentralisert. Den etterspurte kompetanse blir derfor på få hender, det vil si mer personavhengig og sårbart, påpeker han.

Like stort omfang som før

Han er dessuten nøye med å nyansere bildet, til dem som måtte få inntrykk av at det bedrives mindre kirurgi i dag enn tidligere år.

Tidligere UNN-direktør Knut Schrøder mener det er klokt at det finnes en aldersgrense for enkelte fagfolk – som kirurger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
– Dette stemmer ikke. Vi har redusert på mange områder der andre metoder har vist seg mer effektive. Åpen kirurgi er i stor grad erstattet av kikkhullskirurgi med eller uten hjelp av robot. Vi har redusert omfanget av unødvendig kirurgi, ikke minst som følge av bedre verktøy for å kunne stille korrekt diagnose og sykdomsutbredelse før operasjoner. Tidligere opplevde vi å måtte åpne en pasient, bare for å konstatere at det ikke var noe vi kunne gjøre for denne pasienten. I dag skjer dette svært sjelden, fordi vi ved hjelp av MR og CT kan plukke ut pasientene mer presist, sier han.

– Hvor er omfanget av kirurgi økt?

– Kreftkirurgi drives i et mye større omfang i dag enn tidligere. Bytte av proteser er noe vi driver mye med i dag, men som knapt forekom tidligere. Men den aller viktigste endringen ligger i kvaliteten og presisjonen i det vi gjør. Etter hvert som vi er blitt mer presis og målrettet, så betyr dette mindre ubehag for pasienten, færre komplikasjoner og redusert liggetid på sengeposten, noe som i sin tur får betydning for samfunnet, påpeker han.

 

ÅRET 1976

Dette skjedde:

  • Torskekrig mellom Island og Storbritannia.
  • Odvar Nordli tar over som statsminister etter Trygve Bratteli.
  • Apple Computer blir grunnlagt av Steve Jobs og Steve Wozniak.
  • Vest-Sahara erklærer seg som selvstendig nasjon. Nord-Vietnam og Republikken Sør-Vietnam slås sammen til Den sosialistiske republikken Vietnam
  • Alle EF-land innfører 200-mils økonomiske soner.
  • Programposten «Norge rundt» blir for første gang vist på NRK.

Disse filmene så vi:

  • Taxi Driver
  • Rocky
  • King Kong
  • Maratonmannen
  • Reisen til julestjernen
  • Den sommeren jeg fylte 15
  • Lasse & Geir

Disse platene kjøpte vi:

  • ABBA: Arrival
  • Jean-Micael Jarre: Oxygéne
  • The Rolling Stones: Black and Blue
  • The Eagles: Hotel California
  • Øystein Sunde: På sangens vinger


Dette var årets hits:

  • «Ellinors vise» (Ny von)
  • «Det er slike ting som hender» (Wenche Myhre)
  • «If You Leave Me Now» (Chicago)
  • «Living Next Door to Alice» (Smokie)
  • «Silly Love Songs» (Paul McCartney & Wings)

 

 

Fakta:

Begivenhet: Legemiddelet Tagamet blir lansert, og revolusjonerer behandlingen av magesår; kirurgi erstattes av medisinering.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.