Knuser sentral sannhet innen kreftforskning

Tom Dønnem (47) er overlege ved UNN og professor og kreftforsker ved UiT. Nå er han førsteforfatter på en forskningsartikkel han har skrevet sammen med noen av verdens ledende kreftforskere. Sammen knuser de en drøyt 40 år gammel «sannhet» vedrørende kreftsvulster, og mener det kan bidra til en annen behandlingsstrategi.

– I lang tid har man ment at nydannelse av blodkar i en kreftsvulst er en forutsetning for at svulsten skal vokse. Dette viser seg å ikke være den fulle sannhet: I mange tilfeller kan en kreftsvulst vokse ved å bruke de blodårene som allerede er tilstede. Denne forståelsen vil kunne endre behandlingsstrategien for mange kreftpasienter, forklarer Tom Dønnem som et svært kortfattet referat av artikkelen han har fått publisere i det anerkjente tidsskriftet «Nature Reviews Cancer».

En lang kamp i motvind​

– Siden 1970-tallet har man ment at nydannelse av blodkar i en kreftsvulst er nødvendig for at den skal få nok blodforsyning for å kunne vokse mer enn to-tre millimeter. Angiogenese (nydannelse av blodkar) er dermed blitt etablert som en vedtatt forutsetning for kreftsykdom, forklarer Dønnem.

Tom Dønnem har samarbeidet om den nye studien med forskere fra fra England, Belgia og Canada. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Siden da er det brukt enormt med ressurser på forskning rundt nydannelsen av blodkar og det er utviklet flere kreftmedisiner som skal påvirke disse nye blodkarene. Likevel har det alltid vært en stor gruppe pasienter som ikke har noen effekt av denne behandlingen.

– En gruppe forskere i Oxford, var for rundt 20 år siden blant de første i verden til å påpeke at kreft trolig også brukte de blodårene som allerede var tilstede for å vokse, uten å danne nye. Spesielt gjaldt dette svulster i organ som hadde rikelig med blodforsyning, eksempelvis lunge, lever, hjerne og nyrer. Men denne tanken har altså vært møtt med betydelig motstand og i lang tid vært nærmest ignorert, forklarer professoren.

 Må utfordre egen grunnforståelse

– Hvordan er det mulig?

– Om man sier tallrekken 2, 4, 6 til noen og spør om de skjønner regelen og vil teste et tall, førsøker de fleste seg med tallet 8, og får bekreftet at dette er riktig. De konkluderer derfor med at reglen er at tallet alltid øker med 2. Siden det har vært en så etablert oppfatning at nydannelse av blodkar er et «hallmark of cancer», har de aller fleste arbeidshypoteser på forskningsfeltet lagt dette til grunn. Men regelen trenger ikke være sånn. Om man hadde testet tallet 7 i stedet for 8, kunne man fått til svar at det også var riktig; regelen er at det neste tallet er større enn det forrige. Faktisk er det en enda enklere løsning enn den de aller fleste går for, men likevel så vanskelig å se. Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at en kreftsvulst kan bruke de blodårene som allerede er tilstede. Men man må da våge å utfordre sin egen grunnforståelse, forklarer Dønnem.

Samtidig understreker han at forklaringen er enda mer sammensatt. Og at blant annet legemiddelindustriens fokus spiller inn på hvor de store pengene til forskning investeres.

Post.doc i Oxford

Årsaken til at det ble Tom Dønnem som har ført i pennen ikke bare en, men to relativt like vitenskapelige artikler som dokumenterer at kreft kan vokse på eksisterende blodårer, mener han selv i stor grad skyldes flaks og personkjemi.

LES OGSÅ: Ny metode for målrettet kreftbehandling godkjent.

Etter å ha avlagt sin doktorgrad ved UiT fikk Dønnem tilbud om å jobbe ett år i Oxford som post.doc. Der ble han kjent med disse forskerne som hadde kjempet årevis i motvind med sin blodåretese, og ble oppfordret av dem til å skrive en artikkel om problemstillingen.

– Den første artikkelen fikk vi rett og slett ikke publisert noe sted. Etter mye arbeid fikk vi den inn i et lite og ikke særlig anerkjent tidsskrift. På en måte helt i tråd med den kampen og de erfaringene disse forskerne tidligere hadde gjort, forteller han.

Dette var i 2013. Så begynte det plutselig å hende noe for et par år siden. Stadig flere forskere begynte å publisere resultater rundt omkring i verden på samme problemstilling. Ikke nok med det: Mange av arbeidene tok utgangspunkt i og siterte artikkelen som Dønnem og hans kollegaer i Oxford hadde skrevet.

Ny artikkel

– På bakgrunn av dette bestemte vi oss for å skrive denne nye, som er publisert nå, forklarer Dønnem.

Kreftforskning er spennende, men krever mye tid og kunnskap for å tilegne seg ny kunnskap. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
Denne har med seg ledene forskere på feltet i verden fra England, Belgia og Canada som medforfattere. Nå stiller også de seg bak forskningen som viser at kreftsvulster finner alternative strategier for å vokse, og kan nyttiggjøre seg av eksisterende blodårer. Artikkelen har allerede fått betydelig oppmerksomhet.

Dønnem innrømmer at det er et paradoks at vi har mistet så mye tid fordi denne vedtatte sannheten har fått dominere i så mange år, og dermed hindret forskning på hvordan bekjempe kreftsvulster som bruker eksisterende blodårer.

Nå gjenstår mye arbeid og mye forskning for å finne metoder og medisin som kan hemme disse. Dønnem er blant de som skal gjøre denne forskningen, og er ydmyk og takknemlig for det han får være med på.

Kom for å studere medisin

– Jeg kjenner meg privilegert som får jobbe slik jeg gjør. De virkelige heltene er de som jobber i Kreftavdelingen, og som daglig står under et enormt press for å fatte riktige beslutninger. Samtidig er det en styrke at forskere, som i utgangpunktet er kreftleger, også innimellom har pasientkontakt for å beholde litt av den kliniske erfaringen.

Det er også viktig at UNN får denne kontakten med andre forskningsmiljø og Dønnem har hatt gleden av å ha tett kontakt med miljøet i Oxford gjennom flere forskningsopphold.

Dønnem omtaler den forskeren i Oxford som har jobbet mest med blodåretesen som «det italienske geniet». Professor Francecso Pezzella har forelsket seg sånn i Tromsø at han har en miniatyr av Ishavskatedralen hjemme i huset sitt. Han har også vært i Tromsø som gjesteforeleser ved universitetet, og blir å komme hit flere ganger for å gjøre nettopp det.

– Han er en særdeles spennende ressurs å kunne tilby vårt forskningsmiljø og våre studenter, sier Tom Dønnem.

LES FLERE artikler om forskning ved UNN og UiT her.

Kreftforskeren som nå bidrar til å sette Tromsø på verdenskartet innen kreftforskning, kom selv hit som medisinstudent i 1992, og har siden grodd fast i byen med kone og barn.

– Det har vært eventyrlig – for hele familien – å få lov til å ta de periodene i Oxford. I forskningssammenheng er dette sammenliknbart med å få besøke «Champions League», smiler Dønnem. Årsaken til at forskere som han kan få slike muligheter, er også at tromsømiljøet gjør det bra i hjemlig liga.

– Tromsø er for eksempel helt i toppen når det gjelder forskning på lungekreft, sier kreftforskeren.

Lenke til artikkelen: 

Dønnem, Reynolds, Kuczynski, Gatter, Vermeulen, Kerbel, Harris, Pezzella. Non-angiogenic tumours and their influence on cancer biology. Nature Reviews Cancer, 2018. 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.