UNN har et av landets fremste fagmiljø på ablasjon – en behandling hvor uønsket vev brennes bort med mikrobølger, laser eller kulde. Metoden er skånsom, rask og effektiv, og vurderes stadig oftere som et godt alternativ til operasjon.

Det latinske ablatio betyr å føre bort eller fjerne (snl.no). Ablasjon brukes mest til fjerning av mindre svulster i lever og nyre, men kan også brukes i mange andre organer som knokler, muskler og lunge. I UNN utføres 50-70 ablasjoner per år. I disse dager feires 20-årsjubileum for metoden, som røntgenlegene gjennomfører i samarbeid med kirurger og anestesipersonell.

– Gjennom disse årene har tilbudet vokst til å omfatte flere typer tumor og vurderes oftere og oftere som et likeverdig alternativ til operasjon. Vi er nå det største ablasjonssenteret etter Rikshospitalet, og har nylig også gjort den første laserablasjonen i Norden. Vi er stolte av hva vi har oppnådd, forteller røntgenoverlege Gunnar Oltmanns, som er primus motor for ablasjonsprogrammet i UNN.

Sammen med overlegekollega Trude Wik og resten av teamet forbereder han en leverablasjon av pasienten Arne Peter Länsman (66), som generøst har latt oss delta underveis.

Skånsomt og effektivt

Arne bor i Tana, og har vært plaget med helsa i flere år. Nå skal han få fjernet en mindre svulst fra levra. Dagen før inngrepet har han ankommet UNN Tromsø, sjekket inn på Pingvinhotellet og vært til en siste ultralydsjekk hos Gunnar på røntgenavdelinga. Länsman ser fram til å få inngrepet gjort og komme seg i gang med hverdagen igjen.

– Ja, det er veldig greit å få det unna. Jeg håper at alt går bra og at jeg er hjemme på fredag. Jeg er avhengig av å være i fjellet og hjelpe bror min med reinen, jeg er litt håndlanger for ham. Det er jo beste tida i året nå, smiler han.

Ifølge Gunnar er det gode sjanser for at Arne vil være raskt på beina igjen etter ablasjonen. Det er én av mange fordeler som gjør at han engasjerer seg i denne behandlingsformen.

– Dette er minimalt invasiv (inngripende) kreftbehandling. Behandlingstiden er kortere, sykehusoppholdet er kortere, og det er færre komplikasjoner som blødning og infeksjon. I tillegg er kostnadene lavere fordi en ablasjon krever mindre utstyr og mindre avanserte rom. Det er altså både bra for pasienten og bra for sykehuset, konstaterer han.

Presisjonsarbeid

Under selve inngrepet dagen etter ligger Arne i narkose på en CT-benk på røntgenlaboratoriet. Gunnar Oltmanns og Trude Wik bruker god tid på å granske CT-bildene nøye, slik at de kan beregne helt nøyaktig hvor ablasjonsnåla skal stikkes inn i levra.

– Det er egentlig dette som tar tid, selve ablasjonen går raskt når vi bare har funnet helt rett plassering av nåla, forklarer Gunnar.

Det er viktig å være to røntgenleger sammen, slik at de kan dobbeltsjekke vurderingene og sørge for god kvalitet. Trude utdyper:

– Det er avgjørende for oss å ha en høykompetent sparringspartner underveis i prosedyren. Per i dag er vi fire personer som behersker metoden. For å kunne opprettholde et helårstilbud og vedlikeholde kompetansen, trenger vi alle å delta jevnlig i disse inngrepene.

Etter en god stund med finjustering av CT-bildene og nåla, kan ablasjonen starte. Gunnar viser hvordan ablasjonsutstyret stilles inn via en app fra leverandøren.

– Her kan vi stille inn wattstyrke, velge organ, tid og volum på hvor mye vev som skal brennes, forteller han.

På skjermen ser vi hvordan nåla med mikrobølgeimpulsene fjerner det syke vevet litt etter litt. Det vises som et mørkere område der vevet ødelegges.

Følger med fra kontrollrommet

Fra kontrollrommet ved siden av røntgenlaben følger radiografene Ellen Zakariassen og Jørgen Fredheim nøye med på skjermer og gjennom et glassvindu inn mot laben. Ellen er den som holder oppsyn med alt som skjer.

– Jeg har ansvaret for alt av utstyr, koordinering, tilrettelegging og opplæring. Iblant deltar jeg også inne på laben, forteller hun.

Ellen forklarer også hvordan de sørger for å skåne pasienten mest mulig ved å sette kontrastvæsken målrettet mot organet som skal behandles, i stedet for at den spres i hele kroppen.

– Våre kolleger på angiolab legger et kateter (rør) fra lysken opp til leverarterien. Dermed kan man bruke mye mindre kontrastvæske, som ofte er hardt for nyrene, utdyper hun.

Godt resultat

Når ablasjonen er ferdig, starter nedrigging av alt utstyr. For Arne er det snart på tide å våkne opp, og ablasjonsteamet har hatt en god dag på jobb. Gunnar oppsummerer:

– Jeg er kjempefornøyd. Dette var en liten svulst i et område som er ufarlig å stikke i, med et veldig fint resultat. Vi fikk kokt tumoren bra, med en god sone rundt, fastslår han.

Mange pasienter får litt feber og influensalignende følelse en dag eller to etter ablasjon. Hvordan gikk det med Arne? Han gir en oppdatering på telefon noen dager etter inngrepet:

– Jeg følte meg helt ok da jeg våkna. Tok en MR-røntgen dagen etter, og dro hjem samme dag. Jeg hadde store planer om å dra på fjellet, men det måtte jeg bare skrinlegge, for jeg hadde veldig vondt i skuldra noen dager. Men det gikk heldigvis over, og nå venter jeg bare på ferie i mai. Da drar kona og jeg på en ukes cruise fra Barcelona og rundt i det vestlige Middelhavet. Det blir fint, avslutter han.