Kom og «spelte for de gale»
Lars Bremnes ga ut låta «Spelle for de gale» i februar 2020. Noen få dager senere fikk han en henvendelse fra Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN om å spille nettopp denne låta på Gaupen-festivalen samme år. Tirsdag kveld sto Lars Bremnes endelig på scenen på Åsgård.
‒ Vi arrangerte Gaupen-festivalen sammen med Kultursenteret første gang i 2019, og ambisjonen er at den skal være årlig. Men så har jo koronaen stanset arrangementet de to siste årene. Derfor er det ekstra godt å få på plass årets festival, og helt fantastisk at han Lars holder ord og stiller to år senere, sier seksjonsleder Christine Nyquist ved Medikamentfritt behandlingstilbud gledesstrålende. Også årets festival er arrangert sammen med Kultursenteret i UNN.
‒ Alt her er gjort på dugnad, og alle artistene stiller opp gratis, fortsetter hun, før hun forteller om bakgrunnen til prosjektet.
En del av behandlingen
‒ På Medikamentfritt blir hverdagen litt til underveis, og preges av hvilke pasienter vi har innom. Alle – både pasienter og ansatte ‒ bidrar med sine ideer og refleksjoner rundt hva vi kan få til sammen. Så var det noen som fikk en idé om å lage festival. Det er kanskje litt «crazy» å skulle starte noe sånt, men egentlig handler jo mye av det vi holder på med om å pushe grenser for hva vi egentlig tror er mulig å få til, smiler Nyquist.
Tidligere har Medikamentfritt bygget grillhytta som de kaller Gaupen, pluss et lite uthus ved siden av som er kombinert ved- og sykkelbod.
Gaupen-festivalen er dermed oppkalt etter grillhytta, og den vesle festivalscenen rigges og ryddes på plassen ved siden av. Alt vedrørende festivalen, som planlegging, utstyr, rigging og ikke minst det å få på plass artister og noe de kan servere, er det pasienter og ansatte ved Medikamentfritt som har fått til sammen.
Det er forresten kun pasientene som er innlagt på Medikamentfritt akkurat den dagen festivalen foregår, som får oppleve den. Men her er altså mange fine folk underveis som har «aksjer» i arrangementet.
Fint fellesskap
‒ Vi har vært heldige og fått noen til å sponse litt brus, pølser og burgere. Vi aner ikke hvor mange som vil dukke opp, men vi antar at det kommer mellom 50 og 100 personer fra hele UNN Åsgård. I all hovedsak innlagte pasienter, og ansatte som er på jobb i kveld, forteller seksjonslederen.
Akkurat slik Lars Bremnes så fint beskriver det i sangen sin, er det umulig å se hvem som er ansatt og hvem som er pasient. Den fine gjengen på drøyt 80 mennesker, hoier og klapper og koser seg sammen. Tross noen få, svært spake, varmegrader.
‒ Hei! No heter vi ikkje «Klimpr» lenger, no e vi «Frysr», innleder kveldens første band i det de går på scenen og starter med å nettopp klimpre litt for å skremme kulda ut av instrumentene. Tromsøbandet har spilt sammen i litt over ett år og fremfører egne låter skrevet av vokalist og gitarist Per Christian Lindberg, som tidligere har jobbet som sykepleier ved UNN.
Han skriver filosofiske låter om livet ‒ og de åpner med «Raringan» ‒ en sang om at de som er annerledes enn «normalen», som regel er de som gir samfunnet dypere innsikt.
Etter Klimpr er det Mickael som går på, og får en ekstra varm mottakelse. Mickael er rapper fra Tromsø, og også han forteller historier fra eget liv. En del av det har foregått på rusposten på Åsgård, hvor han nå jobber som erfaringskonsulent.
«Spelle førr de gale»
Til slutt er det hovedattraksjonens tur, og Lars Bremnes fremfører i sitt 40 minutter lange sett både «Spelle førr de gale» og «Å kuinn æ skrive på Himmeln». Sistnevnte med elegant innlagt pause fordi et Widerøefly på vei inn for landing blander seg inn i akkompagnementet.
Da han omsider må gi seg, er det rett og slett fordi han begynner å miste følelsen i fingrene.
Christine Nyquist er raskt frempå og overrekker en liten gave til Lars og hans faste musiker Øystein Myrvoll, sistnevnte er faktisk også leder ved kulturseksjonen på UNN. De to får hvert sitt par ullvotter med Ishavskatedralen som motiv. Like etterpå kommer Ingvild, som ringte Lars på vegne av Gaupenfestivalen, opp på scenen med en liten papirpose hun høytidelig overleverer.
‒ Jeg sa at det eneste jeg kunne love deg om du kom og spilte for oss var knapper og glansbilder. Så værsågod, smiler hun mens publikum jubler enda mer.
‒ Men da må vi ta en til, Øystein! Nu har vi jo fått hyra! kvitterer Lars varmt, og starter på ekstranummeret.
Etter konserten tar Bremnes seg god tid til å snakke med og ta selfies sammen med publikum.
‒ Det å skrive en låt er jo nesten som å lage en liten film, for du får fortelle en historie. «Spelle for de gale» er en beskrivelse av min egen oppvåkning rundt sinnets helse, forteller Lars Bremnes til Pingvinavisa.
‒ Jeg tror jeg hadde mye av den samme opplevelsen som du beskriver da jeg ble innlagt her første gang, forteller en kvinne til Lars.
‒ Jeg var også engstelig for hvem og hva jeg ville møte. Og det var både godt og sterkt å oppleve at vi som er her, vi er jo bare helt vanlige folk! smiler hun, og takker varmt for konsertopplevelsen.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
