I 16 år har Ottar Svensen (65) holdt kontroll på ventilasjonsanlegg, tint frosne vannrør, fikset dataproblemer og kjørt ansatte til og fra flyplassen. Kontorsjefen ved sykehuset i Longyearbyen har en finger med i spillet på det meste som skjer – både inne på sykehuset og ute i byen.

Søker man i UNNs interne telefonkatalog på stillingstittelen «kontorsjef», kommer det opp ett eneste treff. Senjaværingen Ottar Svensen er den eneste i UNN som har denne stillingstittelen, som man skulle tro handler mest om økonomi.

– Jeg er utdannet økonom, og jobbet som kontorsjef på Senja videregående skole da det i 2004 ble jobb ledig her. Og ja, jeg styrer litt med økonomi, men egentlig mest med alt mulig annet, sier Svensen med et smil.

– Et unikt menneske

Ved Longyearbyen sykehus fungerer 65-åringen vel så mye som vaktmester. Han holder kontroll på ventilasjonsanlegg, fikser vannrør som har frosset, og hjelper ansatte med dataproblemer. Skal noen hentes på flyplassen, er det som regel Ottar som tar sjåførjobben. Nå for tida jobber han med å få på plass et nytt dørlåssystem i sykehusbygget fra 1991.

– Ottar er en ordentlig altmuligmann som fikser det man ber om. Et unikt menneske, som alltid stiller opp og får jobben gjort, selv om det er oppgaver som strengt tatt kanskje ikke er hans ansvar. Han er gjennomført godhjerta, og passer alltid på at alle har det bra, sier oversykepleier og tidligere avdelingsleder Aksel Bilicz, som kom til Longyearbyen 14 dager etter Svensen høsten 2004.

LES OGSÅ: Gir seg som leder etter minnerike år

Som med mange andre var planen til Ottar Svensen å prøve Svalbard en kortere periode. Jobben som kontorsjef var først et vikariat.

– Jeg spurte kona om hun hadde lyst til å være med til Svalbard. Hun trodde først det dreide seg om ei langhelg. Men den ble etter hvert veldig lang, humrer Svensen.

Liker å ta ansvar

Han har alltid likt å ta ekstra ansvar både på og utenfor jobb. Da han kom til Longyearbyen ble han raskt en sentral del av lokalsamfunnet. Han engasjerte seg i lokalpolitikken, tok på seg lederverv i LO på Svalbard, og har vært i komiteen både for 1. og 17. mai-arrangement i mange år. Kirkerådet, Unn-Q-leleband, to kor og revygruppe har også hatt gleden av å ha Svensen på laget. Både som aktør og ofte som kasserer.

– Det er veldig lett å bli kjent med folk i Longyearbyen, og jeg liker å ha noe å pusle med. Så dette har jeg gjort med glede. Og jeg har fått lov til det av ei meget tålmodig kone. Jeg har til og med stilt opp i kondomdrakt på revyscenene. Man må tørre å by litt på seg selv, sier Svensen, som likevel påstår at han egentlig er en litt beskjeden type.

Det enorme engasjementet og den positive innstillingen har blitt lagt merke til på Svalbard. I fjor ble Svensen tildelt Tyfusstatuetten, en hedersbetegnelse som har blitt delt ut i Longyearbyen siden 1974. I juryens begrunnelse heter det at «Tyfusstatuettmottakeren er av uvurderlig verdi når man har behov for en stødig, lojal og romslig person med på laget, når man ønsker at gode ting skal skje. Mottakeren har i så måte vært en klippe som på sin lune måte har bidratt til at tyfus er blitt veldig mye mindre tyfus».

– Å motta en slik utmerkelse er en stor ære, det betyr at noen har satt pris på det man driver på med, sier Svensen.

Her kan du lese Svalbardpostens omtale fra prisutdelinga 17. mai i fjor

Flytter neste år

I et drøyt år til får Svalbard-samfunnet og sykehuset gleden av Svensens engasjement. I løpet av 2021 blir han pensjonist, og setter kursen mot fastlandet igjen.

– Vi har kjøpt oss ei leilighet på Finnsnes, med utsikt mot Senja. Og heldigvis er Finnsnes nå en del av Senja kommune, så jeg kan si at jeg reiser hjem til Senja, selv om jeg strengt tatt ikke gjør det. Men Svalbard kommer jeg alltid til å tenke tilbake på med glede. Det har vært noen fantastisk fine år her oppe, både på sykehuset og ute i byen.

(Denne saken ble produsert før koronautbruddet)