Brasilianske Mithan danser ikke like mye som da hun begynte på UNN for over 15 år siden. Men fortsatt bidrar hun til å krydre arbeidsmiljøet med sitt latinske temperament.

– Etter så mange år på UNN er jeg blitt en av veteranene her. Jeg kjenner alle, og de aller fleste kjenner meg. Jeg tror de fleste forventer at jeg skal være ironisk, pratsom og ha et veldig aktivt kroppsspråk. Ja, og dette at jeg gjerne snakker før jeg tenker meg om først, smiler hun.

Store kontraster

Kontrastene mellom det solfylte Brasil og det kalde Arktis, er store – og det var ikke gitt at det skulle ende godt for henne, og at hun skulle finne seg til rette i sitt nye hjemland.

– Det var jo et kjærlighetsforhold som brakte meg til Tromsø, og etter hvert også til UNN. Å drive pendling eller å pleie et langdistanseforhold var jo ikke aktuelt, så derfor flyttet jeg hit. Jeg ble advart på forhånd, og fikk beskjed om at jeg helst burde komme hit på sommeren for at ikke kontrastene skulle bli for store. Så jeg kom i mai. Likevel lå det ti centimeter snø på bakken. Den opplevelsen var….hva skal jeg kalle det….eksotisk, flirer hun.

Vis mer

De første 10 årene på UNN jobbet Mithan som renholder. De siste fem har hun vært kostvert. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Senere skulle Mithan bli et eksempel på at motsetninger tiltrekker hverandre, ikke bare mennesker imellom, men også inni hver enkelt av oss, som henne, den varmblodige latineren som likevel blomstrer i de kjølige omgivelsene hun har valgt å bli stedfast i.

– Jeg har funnet meg veldig godt til rette i Tromsø. Jeg fryser mindre enn det jeg hører ekte nordlendinger gjør, og jeg sover gjerne med vinduet åpent året rundt. Mørketida har jeg ingenting imot. Den synes jeg er magisk, erklærer hun.

Savner spontaniteten

Hun elsker fortsatt Brasil, og besøker hjemlandet ved jevne mellomrom, omtrent annet hvert år. Kanskje kunne det ha vært oftere.

– Jeg har ikke lenger foreldre i hjemlandet. De har flyttet til andre land, så derfor har tilknytningen min blitt ganske annerledes enn hva den ville ha vært hvis jeg hadde hatt dem å besøke. Men jeg er jo stolt av Brasil, og ikke minst av Paraiba, som jeg regner som hjemstedet mitt. Jeg er født i Minas Gerais, som er en delstat i sørøst, men vokste opp i Paraiba, som ligger i nord. Paraiba er fattigere og har for de fleste derfor lavere status, men det er til Parabia folk ønsker å reise på ferie. Parabia har et bedre klima, og er ikke minst mye tryggere enn millionbyene Rio de Janeiro og Sao Paolo, sier hun.

– Hva savner du mest med Brasil?

– Det spontane og ærlige – og det aktive kroppsspråket. Jeg er ikke av den typen som savner den brasilianske fotballen. De høylytte diskusjonene om fotball, politikk og religion har jeg alltid holdt meg unna. Jeg forbinder det bare med støy! Noen synes dette er rart. Men er det egentlig så mye rarere enn at jeg også kjenner mange nordlendinger som ikke liker torsk?

Vis mer

– Jeg har jobbet på UNN i 15 år nå, og er en veteran. Folk kjenner meg, og vet at jeg er en som prater før jeg tenker, smiler Mithan. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Elsker det klasseløse

– Hva er det du synes er bedre med Norge enn Brasil?

– At dette er et klasseløst samfunn. Det er det aller beste med Norge. I de ti første årene jeg jobbet på UNN, jobbet jeg på renhold, før jeg gikk over til å bli kostvert. På et av besøkene mine i Brasil håndhilste jeg, og flere bemerket at hendene mine var blitt så grove. Jeg forklarte hva jeg jobbet med, og de betegnet dette som slavearbeid. Sånn er det i Brasil. Hvis du jobber som lege, gjør du ikke manuelt arbeid. Du ansetter folk til å ta seg av hagestell, barnepass, renhold, bassenghjelp – og så videre. Å ha fem ansatte er ikke uvanlig. Jeg er vokst opp i dette klassesamfunnet, i en familie som drev klesbutikk, forteller hun.

– Men i Norge er vi ikke særlig god på samba?

– Nei, og jeg vet at mange i Norge forbinder Brasil med karnevalet i Rio og med samba. Jeg har vært med på alt dette, men Rio er ikke den eneste byen som arrangerer samba. Det skjer over det meste av landet, til forskjellige tider fra delstat til delstat, og ikke bare med samba som musikkform. Jeg danser fortsatt, men jeg går mindre ut i Tromsø enn jeg gjorde da jeg bodde i Brasil. Det har med prisnivået å gjøre. Til gjengjeld har jeg brasilianske venner jeg har det moro sammen med, sier hun.

Selv om hun har funnet seg til rette i Nord-Norge, er det deler ved den norske kulturen hun ikke har planer om å bli en del av.

– Jeg husker jeg syntes det var så rart å få spørsmål om hva jeg hadde planer om å gjøre i helga – eller når jeg hadde ferie. Etter hvert forsto jeg at det ligger en forventning om at man skal legge planer om å male eller pusse opp huset sitt! Og ærlig talt, dette er en tradisjon jeg ikke har tenkt å bli en del av. Så derfor svarer jeg veldig greit. Når jeg får spørsmål om hva jeg skal gjøre når jeg har fri, så er svaret at da har jeg tenkt å være fri!

FLERKULTURELLE UNN:

NAVN: Mithan Higraff

ALDER: 45 år.

SIVILSTAND: Separert, sønn på 13 år

BOSTED: Tromsø

STILLING: Kostvert

HJEMSTED: Joao Pessoa, Brasil

OM HJEMSTEDET: Joao Pessao har 670.000 innbyggere og er hovedstad i delstaten Paraiba. Byen ble grunnlagt i 1585 og er Brasils tredje eldste by. Byen har eget universitet, og i Paraiba dyrkes sukkerrør i tillegg til at du finner en viss industriell virksomhet. Men den aller viktigste næringen er turismen.

ANBEFALINGER: For en turist er Paraiba og Joao Pessoa et fantastisk reisemål. Byen har rundt 40 kilometer med strand og en rekke øyer, i tillegg til severdigheter i form av historisk arkitektur. Du vil oppleve mye og levende kultur gjennom hele året, men karnevalet i februar står selvsagt i en særstilling.

BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der mellom 6.500 og 7.000 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Høsten 2022 var dette tallet oppjustert til 65 nasjoner!

LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!