Når rundt 450 deltakere fra det nasjonale kreftmiljøet er samlet i Tromsø, blant annet for å lytte til fjorårets nobelprisvinner i medisin, så kommer dette nordnorske kreftpasienter til gode. For slik knytter kreftlegene kontakter for samarbeid og råd.

‒ Vi trenger mange akademiske samfunn som kan bidra sammen og «dele de umulige pasientene», åpnet sykehusdirektør Anita Schumacher ved Universitetssykehuset Nord-Norge  konferansen.

Hun minnet om «Nasjonal kreftstrategi ‒ Leve med kreft», hvor pasientens helsetjeneste og spørsmålet «Hva er viktigst for deg?» er sentralt for at mestring av sykdommen skal stå i sentrum for all behandling.

Mintes kollegaer

‒ Vi har ikke veldig store miljøer i Norge, vi er avhengige av å ta vare på hverandre. Vi har ingen å miste, understreket Schumacher, og sørget deretter – ved hjelp av UNNs egen kulturavdeling – for å gi en vakker hyllest til sykehusets to onkologer som gikk bort tidligere i år.

Jan Norum døde i mars i år på kreftavdelingen han selv var med på å bygge opp, mens Eivind Smeland omkom under en ulykke i Lyngsalpene bare en måned senere. Det var dermed en rørt nobelprisvinner som ydmykt entret scenen etterpå med kondolanser til kollegiet.

Gjennom sin forskning har Jim Allison sørget for at tusenvis av pasienter nå får endra bedre odds mot kreftsykdom, ved hjelp av å finne ut hvordan man aktiverer og deaktiverer ulike deler av kroppens eget immunforsvar for å slå ut kreftcellene. Bemerkelsesverdig nok viser resultatene at de som overlever etter tre år, også virker å bli immune mot nye angrep av samme krefttype.

«Immunterapiens far»

Allison startet allerede i 1977 på oppdagelsesferden som i fjor ble kronet med Nobelprisen i medisin. Han er å regne som immunterapiens far, og er fortsatt aktiv som lege og forsker på MD Andersson Cancer Center ved University of Texas. Her jobber han sammen med sin kone – Padmanee Sharma – som også forsker på immunterapi, og også entret scenen i Tromsø med foredrag.

Sharma forsøker å finne ut hva det er som gjør at immunterapi lykkes på noen pasienter, men ikke virker på alle. Hun gjennomfører i all hovedsak laboratoriestudier, og var opptatt av å inspirere de mange små sykehus- og universitetsmiljøene til å fortsette å lete etter nye svar gjennom små og bittesmå studier.

‒ I disse tilfellene ikke er det store antallet tumorprøver som kan gi svar, det er mangfoldet av svar som kan bidra i puslespillet, forklarer hun til Pingvinavisa.

Både hun og Allison har vært konsultert angående pasienter i Norge, og hun synes det er ekstremt viktig med konferanser som dette hvor onkologer kan bygge viktige nettverk, og få en oppdatering på hvem som er gode på hva.

Nettverksbygging

‒ Jeg har selv brukt kontakter jeg har i USA under pasientbehandling ved UNN, bekrefter Hege Sagstuen Haugnes, kreftlege og forsker ved UNN og styremedlem i Onkologisk forum.

Men aller viktigst er det å kjenne det nasjonale miljøet godt og vite hvem som er gode på hva. Denne gangen har det heller ikke vært vanskelig å hente verken konferansedeltakere eller foredragsholdere til byen, og det sjekkes ivrig nordlysvarsler på diverse mobiltelefoner i pausene.

‒ Begynner kreftbehandling å bli ren rutine nå, eller er hver diagnose fortsatt en slags oppdagelsesferd?

‒ Både og, svarer avdelingsleder Magnar Johansen ved kreftavdelingen ved UNN.

‒ Veldig mye av dagens kreftbehandling består av standardiserte prosedyrer, men samtidig går utviklingen dit at behandlingen blir mer og mer personlig tilpasset, i forbindelse med nye behandlingsformer, som for eksempel immunterapi, opplyser Johansen.

Gode resultater i nord

UNN begynte med immunterapibehandling for seks år siden, og fikk blant annet oppsiktsvekkende gode resultater på behandling av føflekk-kreft.

‒ Kreft er en diagnose som kan ramme de fleste av oss, ikke minst fordi vi alle lever lengre. Kreft er nå hyppigste dødsårsak, men selv om stadig flere får kreft og vi har en økning i antallet diagnoser, så går dødeligheten ned. Vi får et økende antall kreftoverlevere, men også disse er det viktig å følge opp med forskning, da mange sliter med ettervirkninger etter behandlinger som utsetter kroppen for ekstreme belastninger.

Han og Haugnes er tydelige på at nordnorske pasienter har tilgang på det aller beste innen kreftbehandling. Men utviklinga går raskt, og det er derfor viktig å delta i slike møter som dette for å henge med.

‒ Og på grunn av de kontaktene vi skaffer oss både nasjonalt og internasjonalt, finnes det god tilgang på kliniske studier som også nordnorske pasienter kan delta i, sier Haugnes.

Studier som er viktige og nødvendige for å gi pasientene enda bedre og mer tilpasset behandling, ut fra hvordan kroppen responderer. Johansen forteller at det nå er for få kreftpasienter på UNN som deltar i studier.

‒ Studier krever tid og nok fagfolk. Men vi som universitetssykehus har et ansvar for at nordnorske pasienter skal ha et likeverdig tilbud som resten av landet.