Kunstig intelligens, ekte arbeidsglede
Gastrokirurgisk sengepost er vinner av KVAM-prisen 2024. Den får de for sitt imponerende arbeid med både nyskapende fagutvikling, arbeidsmiljø og sykefraværsoppfølging.
Årets KVAM-pris ble delt ut av direktør David Johansen på UNNs allmøte fredag 29. november. Juryens begrunnelse forteller litt mer om hvordan gjengen på gastrokirurgisk skaper resultater på områder der mange sliter med å «knekke koden»:
- Går i gang med et KI-prosjekt som vil gi bedre pasientsikkerhet, bedre arbeidsflyt, redusert arbeidsstress og økt trygghet og trivsel.
- Ivaretar arbeidsmiljøet gjennom teambygging med sosiale aktiviteter.
- Arbeider systematisk med å bygge kunnskap om ulike roller, og tilrettelegge for å redusere fravær.
Åpenhet har skapt nærværskultur
– På starten av 2000-tallet snakket man ikke om sykefraværet. Når folk ringte og meldte at de var syke, så viska man dem bare ut av arbeidslista, ferdig med det. Men i 2009 begynte vi å tørre å snakke høyt om sykefravær. Så har vi gradvis jobbet videre med det, og nå har vi kjempegod oppfølging og tilrettelegging, forteller avdelingsleder Kirsti Fosland ved gastrokirurgisk avdeling, som sengeposten er en del av.
– Vi snakker om sykefraværet på personalmøter, enten det er noe utfordrende eller noe vi får til. Enhetslederne snakker også med alle nyansatte om hvilke plikter og rettigheter de har som ansatte, og hvilke forventninger og krav vi har som arbeidsgiver. Sykefraværsoppfølginga handler mye om å tørre å stille spørsmål – ikke om diagnose – men om hva vi kan gjøre for at du skal kunne komme på jobb: Er det arbeidstida, oppgavene eller noe annet? Og vi ser at det å være delvis på jobb, det er bra både for den sykmeldte og for de som jobber fullt, forklarer Anna.
– Vi har fått en kultur på at det er greit å være på jobb og få tilrettelagt arbeid hvis man ikke er helt i form. For den ene gangen er det du, neste gang er det en annen, oppsummerer Kirsti.
Bruker KI for å høyne kvalitet og pasientsikkerhet
Gjennom 2024 har sengeposten forberedt et nyskapende prosjekt, der kunstig intelligens og sensorteknologi skal hjelpe til med overvåkning av pasienter som har særlig stor risiko for komplikasjoner.
– Pasienten får koblet på forskjellige sensorer, som registrerer og følger med på vitale parametre (blodtrykk, oksygenmetning, hjerterytme etc.). Dermed kan systemet varsle sykepleier hvis målingene viser verdier utenfor pasientens normalverdier, forklarer Anna.
Sengeposten har ikke overvåkingsmonitor («skop»), slik man har på oppvåkninga. Men disse sensorene er mye billigere, og kan byttes mellom pasientene, alt etter hvem som er dårligst.
– Dette gjør vi ikke fordi vi skal ha dårligere pasienter på sengeposten enn vi har i dag, men for å kunne fange opp tidligere dersom pasienter trenger å overføres til intensiven eller oppvåkninga, eller trenger en reoperasjon. Pleierne skal fortsatt være «bedside» og bruke det kliniske blikket, men nå får de muligheten til å følge pasientens vitalier gjennom dagen på en enklere måte, understreker Anna.
– Det vil være en stor trygghet både for pasientene og pleierne, sier Kirsti.
Begge lederne er enige om at gastrokirurgisk er rett sengepost å prøve ut et sånt prosjekt på, med komplekse problemstillinger, stor kirurgi og mange mulige komplikasjoner som blødninger, forverring, reoperasjon, respirasjonssvikt, infeksjoner eller hjertestans.
KI-prosjektet koordineres av studiesykepleier og skal etter planen starte opp i januar.
Fag og miljø «ligger i veggene»
I nominasjonen beskrives hvordan sengeposten jobber helhetlig med arbeidsmiljø og fag: Det er strikkegruppe, klatregruppe og lønningspils, årlig miljøtur for alle, felles fagdager med tilhørende sosiale aktiviteter, teambygging, inkludering av nytilsatte og et sterkt lederteam.
– Dere gjør mye artig sammen?
– Ja, vi som ledere er opptatt av at folk skal ha det godt også utenom jobb. Det syns vi er kjempeviktig og snakker med de ansatte om, men det er de som tar initiativet og setter i gang aktiviteter. Det er veldig mange i denne avdelinga som ikke kommer fra Tromsø, og her i avdelinga blir de hverandres støtte, tar vare på hverandre, og kommer inn i disse gruppene. Det er ingen selvfølge, men de er veldig flinke til å ta imot nye som kommer, forteller Anna.
– Godt arbeidsmiljø og fremragende fagutvikling – det er vel det alle drømmer om. Hvorfor får dere det til?
– Jeg tror noe har ligget i veggene her fra gammelt av. «Fag og miljø» har vært mottoet til denne avdelinga i mange år, og for å få til ting så er begge disse viktige. Har folk det bra på jobb, så gjør de en god jobb, fastslår Kirsti.
Sammensveiset lederteam
Anna framhever også viktigheten av et godt samarbeid i lederteamet, som i tillegg til Kirsti og Anna består av enhetsleder Marianne Karlsen og seksjonsleder Kristin Woll.
– Vi kan være uenige og diskutere, men vi ønsker å dra denne avdelinga i samme retning. Det tror jeg er alfa og omega. Vi møtes annenhver uke og har avdelingsledermøter, men har også uformelle lunsjmøter nesten daglig. Rett og slett veldig tett kontakt, understeker hun.
– Hva betyr det for dere å få denne prisen?
– Det betyr kjempemasse! Det er en anerkjennelse for det arbeidet vi gjør, alle sammen: leger, pleiere, kontorpersonale og lederteam, sier Anna.
– Vi tror jo at vi bare jobber på og at ingen legger merke til det. Så det er jo veldig artig å få denne anerkjennelsen. Legene driver forskning skriver artikler og produserer så mye, og at vi kan være med på å drive faget fremover, det er kjempeartig, legger Kirsti til.
– Dere har sikkert ikke rukket å tenke på hva dere skal bruke pengene til?
Lederne er samstemte:
– Nei, det må vi diskutere med de ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Men først er det julebord, og da skal vi fortelle alle at vi har vunnet prisen – alle sammen!
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
