Går alt etter planen, skal et nytt sykehus for psykisk helsevern og rusbehandling stå ferdig i Tromsø i 2026. I et kreativt verksted fikk både brukere, pårørende og ansatte ved UNN komme med sine ønsker for nybygget.

Det er ingen tvil om at det har rent en god del vann, behandlingsmetoder og holdninger i havet siden Åsgård sykehus sto ferdig i 1961. Når UNN nå planlegger nytt sykehus er det en selvfølge at brukerstemmen lyttes til.

Prosjektledelsen bak sykehusprosjektet starter definitivt ikke med blanke ark, men symbolsk nok var det blanke hus som organisasjonsutviklingsprosjektet inviterte brukere, pårørende, ansatte, samarbeidspartnere og andre interesserte til å fylle med innhold.

I sitt kreative verksted sist uke delte de ut «spillkort» og utfordret med spørsmål som: Hva er det viktig at et sykehus anno 2026 innen psykisk helsevern og rus skal inneholde? Hva kjennetegner fremtidens pasient, behandlingsmetoder og helsetjenester; på individ-, gruppe- og systemnivå?

Brukere og pårørende

– Her er en metode for å spare mange penger i det nye sykehuset: Ivareta pårørende slik at de kan være en enda bedre ressurs! Pårørende kan enten forkorte eller forlenge et pasientforløp alt etter hvordan de selv får hjelp til å håndtere situasjonen. Det å stå nært noen som er alvorlig syke, får som regel store konsekvenser for eget liv, sa Merethe Saga Lønnum, pårørenderepresentant fra Mental Helse.

Merethe har tidligere fortalt om hvordan det er å være pårørende i UNNs egen podkast «Sykehuset»

Uttalelsen hennes ble supplert av Ann-Kirsti Brustad i LPP Harstad (Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse). Også hun tok til orde for å heve kompetansen og ivaretakelsen av pårørende, siden disse så ofte er en del av løsningen for pasienten.

I likhet med pasientene har også pårørende svært ulike erfaringer og synspunkt. Hovedbudskapet er likevel ensartet:

– Ta oss med på råd! Lytt til våre erfaringer!

Blogg: På tide med samkjøring av somatisk og psykisk helse

Flere av gruppene i det kreative verkstedet foreslo at sykehuset bør inneholde familierom.

– Det er i dag helt tilfeldig hvordan pårørende inviteres inn og hvilket fokus som er på dem, mener Brustad. Pårørende spiller ofte en avgjørende rolle for helheten i behandlingen, og opplever ofte å måtte ta rollen som «samhandlingsverktøy» mellom ulike helsetjenestenivå og -avdelinger.

Ofte blir dette spesielt tydelig for pasienter som er mellom 15 og 25 år. Disse skal håndtere overgangen fra barn til voksen ved siden av egen sykdom, og opplever ofte hull i et system som ikke er tilrettelagt for denne overgangen.

– Dette er blant innspillene jeg særskilt merket meg. Det er blant områdene vi må bli flinkere på, sa prosjektleder Njål Bjørhovde til Pingvinavisa etter å ha fått alle innspillene i muntlig form.

Fire måneder

Han fikk ellers høre om viktigheten av aktivitetsrom og store fellesareal. Behovet for både «hard» og «myk» skjerming. Direkte tilgang til grøntareal. Til å få drive fysisk trening som en del av behandlingen. Om viktigheten av valgmuligheter og brukerstyrt behandling. At pasienter bør få motta behandling hjemme uten å legges inn. Om tilbud og sikkerhet for de aller sykeste. Om trygghet både for pasienter og personale. Om helsefremmende arkitektur.

Innspillene får bli med inn i den videre prosessen. I løpet av de neste fire månedene skal prosjektet for nytt sykehus i Tromsø lage klare anbefalinger for både innhold og tomtevalg.

– Lokaliseringsdebatten Breivika versus Åsgård-området har vi ikke begynt på ennå, men i tiden framover nå må mye skje samtidig både med organisasjonsutvikling og prosessen rundt selve bygget. Vi skal ha på plass et beslutningsgrunnlag for en lånesøknad i desember neste år, forklarer Bjørhovde, som til daglig leder Fagutviklingsenheten for rus og psykiatri ved UNN Tromsø.

Foreløpig er det beregnet at det nye sykehuset vil koste 1,7 milliarder kroner.

Selve lokaliseringen ser ut til å bli et spill med tre jokere:

Alternativene som er tilgjengelige er dagens tomt på Åsgård og en tomt like nord for BUPA (Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling) ved dagens UNN Tromsø i Breivika. Disse tomtene eies begge av UNN HF. I tillegg er et tredje alternativ mulig om UNN får kjøpe den tomta som Tromsbuss i dag disponerer på nordsiden av det somatiske sykehuset.

Lytter og lærer

Bjørhovde bruker mye tid på å lytte og lære, ikke bare av det kreative verkstedet, men også fra de som nylig har tråkket sti for innen samme felt.

– Vi trenger ikke gå i alle fellene som andre har gjort før oss. Her er mange erfaringer å hente fra andre kommuner og sykehus om hva de har tenkt og erfart rundt sine nybygg. Ikke minst har vi UNN Narvik hvor det fortsatt pågår et stort organisasjonsutviklingsprosjekt i forbindelse med samlokalisering av somatikk, psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Nye UNN Narvik.

Når grunnlaget for en lånesøknad er på plass, vil detaljplanleggingen kunne starte.

– Også der blir det viktig med bred delaktighet fremover, også fra brukere og pårørende, sier Bjørhovde.

Les også: – Å lytte til pasienter og pårørende gjør oss bedre