Lærer av pasienter og pårørende

Ved Barne- og ungdomspsykiatri Tromsø (BUP) har de nå tre år med kvalitetsdata som forteller om behandlingen de tilbyr barn og unge faktisk virker.

BUP Tromsø er faktisk den eneste enheten i landet som har laget seg et slikt kvalitetsregister. De kvalitetsdata som har vært tilgjengelig tidligere har kun vært på ventetid til behandling og fristbrudd, som ikke forteller noe om hvor viktig eller hjelpsom behandlingen er for pasientens videre liv.

mathiassen
Avdelingsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i UNN, Børge Mathiassen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Ingen andre register

– Generelt er det dårlige kvalitetsdata her til lands på psykisk helsevern. Når det gjelder behandlingen av barn og unge finnes det ingen andre norske kvalitetsregister enn vårt. Vi har derfor knyttet oss til et fagnettverk i London som har utarbeidet metoder for hvordan måle kvaliteten på behandlingen, og startet opp med å registrere tilbakemeldinger fra behandlere, pasienter og pårørende i et eget, lokalt kvalitetsregister i desember 2013, forteller avdelingsleder Børge Mathiassen ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i UNN.

Poenget med kvalitetsregisteret er å hjelpe BUPA til å gi de som ikke opplever at de får god nok hjelp et bedre tilbud.

– Vi vet nå at rundt halvparten av våre pasienter rapporterer at de har god hjelp av behandlingen, de rapporterer om færre symptomer enn før. Men noen blir ikke bedre. Mellom 20 og 30 prosent oppgir at de ikke synes behandlingen virker, mens 10 prosent faktisk blir dårligere underveis. Vi håper å kunne bruke våre kvalitetsdata for å se hva som skjer. For eksempel om det er spesielle diagnosegrupper som har mer nytte av behandlingen de får hos oss enn andre. Vi håper også at kvalitetsregisteret kan hjelpe oss til å identifisere risikogrupper hvor behandlingen ikke hjelper, for å kunne bedre det tilbudet vi gir til dem.

Brukes til forbedring

danielsen
Seksjonsleder ved BUP Tromsø, Lene Danielsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Seksjonsleder Lene Danielsen ved BUP Tromsø gleder seg over at de etter å ha registrert behandlinger i tre år nå, virkelig kan begynne å bruke kvalitetsregisteret etter hensikten, nemlig å peke seg ut forbedringsområder.

– Vi ser allerede at vi må bli bedre på dette med informasjon. Vi må bli flinkere til å fortelle hvorfor vi gjør som vi gjør underveis i behandlingen. Denne begrunnelsen savner både pasientene og deres foreldre, forklarer hun.

LES OGSÅ: Økt trygghet i behandling av suicidale

Kvalitetsregisteret ved BUP Tromsø ble opprettet som et direkte resultat av at avdelingen vant Helse Nords kvalitetspris på 250.000 kroner.

– Alle de pengene ble reinvestert i dette kvalitetsregisteret. Foreløpig er det helt manuelt og vi ønsker oss et dataverktøy som kan gjøre det enklere både å svare på spørreskjema og ikke minst analysere dataene som kommer inn. Metoden vi bruker nå er svært tidkrevende, og vi skulle gjerne hatt midler til å få det inn på en dataplattform, påpeker Mathiassen.

Han sier BUPA er avhengig av god støtte fra kontortjenesten for å drive arbeidet med kvalitetsregisteret. Sekretær Anita Kristiansen har hatt ansvaret for å følge opp alle praktiske rutiner med drift av registeret.

Høy svarprosent

– Behandlerne er flinke til å fylle ut kvalitetsskjemaet, og vi ser at bare vi følger opp med både mail og telefon så får vi inn rundt 70 prosent av skjemaene fra pasienter og pårørende også. Vi spør med spørreskjema hva de mener fungerer og ikke, og gjentar de samme spørsmålene om symptomer og virkninger et halvt år senere. Pasientene bes om å vurdere nytten av behandlingen på alle livets arenaer, både i skole/jobb og fritid, og ikke minst blant venner og familie.

Nå har BUPA søkt om forskningsmidler fra Helse Nord for å sette i gang et prosjekt sammen med miljøet de samarbeider med i England for å kunne hente enda mer kunnskap fra kvalitetsregisteret.

– Vi har fått en god start og har nok data i kvalitetsregisteret nå til å kunne presentere det på konferanser. Vi merker også en stadig økende interesse for arbeidet som vi er i gang med, sier Mathiassen.

bupa
Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) holder til i sitt fargerike bygg på området ovenfor hovedbygningen ved UNN Breivika. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Avdelingslederen tror det vil være vanskelig å opprette et nasjonalt kvalitetsregister for psykisk helsevern blant barn og unge, både på grunn av økonomi og lovverk. Men avdelingen planlegger etter hvert å implementere kvalitetsregisteret til BUP Tromsø ved de andre seksjonene i BUPA.

2.500 pasienter

Totalt har Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling 2.500 pasienter gjennom sitt system årlig. Det betyr at fem prosent av barnebefolkningen fra 0-18 år er i kontakt med BUPA hvert år. Hovedvekten av pasientene er fra 5 år og oppover. I aldersgruppen 6-12 år er de fleste pasientene gutter med ADHD-problematikk eller adferdsvansker. I gruppen 13-18 år er jentene overrepresentert, og da handler det mye om depresjon og angstlidelser.

Avdelingen har totalt 14 sengeplasser fordelt på to sengeposter. En er en ungdomspsykiatrisk seksjon med akuttfunksjon også for Finnmark, og så har de en seksjon for alvorlige spiseforstyrrelser. Totalt har BUPA rundt 150 ansatte.

 

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.