Lærerik deltakelse i unik kreftstudie
UNN er blant 17 norske sykehus som det siste året har kunnet tilby persontilpasset diagnostikk til alvorlig syke kreftpasienter. Nå får prosjektet internasjonal oppmerksomhet.
Overlege Egil Støre Blix representerer Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i forskningsprosjektet kalt IMPRESS, som foreløpig strekker seg over tre år. Så langt er tre pasienter fra Troms og Finnmark inkludert i studien om presisjonsmedisin, og for to av disse har effekten vært positiv.
Studien ledes av Oslo universitetssykehus.
Sjekker svulster for genfeil
– Tilbudet er aktuelt for kreftpasienter som ikke lenger har effekt av standardbehandlingen. Da kan vi sende en vevsprøve til gentest av svulsten til analyse ved Oslo universitetssykehus. De analyserer svulsten for 500 kreftrelaterte gener, og dersom det avdekkes en genfeil hvor vi har en målrettet kreftmedisin tilgjengelig kan pasientene tilbys ny medisin. For eksempel kan en pasient med lungekreft behandles med medisin som normalt benyttes i behandlingen av brystkreft. Altså kjent medisin, brukt på en ny måte, sier Støre Blix.
– Det høres eksperimentelt ut?
– Ja, men vi må teste og forske for å finne nye metoder til bruk i behandlingen. Og for de utvalgte pasientene er dette bedre enn ingen behandling. Så langt ser vi at dette fungerer positivt på en god del av pasientene som har fått tilbudet nasjonalt, sier Blix.
– Hva betyr den positive effekten i praksis?
– I disse tilfellene betyr det at pasientene får en ny mulighet og kan leve lenger fordi «på-knapper» inne i kreftsvulsten enten «slås av» eller at kreftcellene stoppes av målrettede antistoffer.
Internasjonal oppmerksomhet
Det er strenge krav for å kunne inkluderes i studien. Pasientens allmenntilstand må være god og ha en viss forventet levetid. Blix deltar i ukentlige møter med det nasjonale nettverket som bidrar i forskningen.
Nylig fikk de publisert et innlegg i tidsskriftet Nature Medicine, og internasjonalt har det brede samarbeidet mellom mange fagmiljøer i hele Norge skapt interesse.
– På meg virker det ikke som at alle land i Europa får til nasjonal samhandling, og at man ender opp med konkurranse mellom ulike sykehus. Det vekker internasjonal oppmerksomhet når vi får til dette, sa førsteforfatter Kjetil Taskén nylig til Dagens Medisin.
Han leder Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus. De er så langt eneste sykehus som har bemanning og utstyr til å håndtere det tidkrevende arbeidet i dette omfattende prosjektet.
Ukentlige møter
– Vi håper jo på sikt at vi på UNN skal kunne gjøre denne gentestingen selv. Men det er avhengig av både folk og utstyr. Inntil videre håndteres dette i Oslo, og så har vi ukentlige videomøter der vi diskuterer aktuelle pasienter, utvikling i behandlingen og resultater. Deltakelsen i et slikt nasjonalt samarbeid er lærerikt og utviklende for egen del også, sier Egil Støre Blix.
Han har nær kontakt med andre kreftspesialister ved UNN om aktuelle pasienter som kan inkluderes i studien, og har også med seg studiesykepleiere som bidrar i oppfølgingen.
– Så langt i studien er det i snitt funnet genfeil som fører til behandling ved én av fire analyser. De pasientene som tilbys behandling med en ny medisin, følges opp av sitt regionale sykehus. Det skjer med intravenøst påfyll av medisiner ved UNN hver tredje uke, eller i tablettform i eget hjem, forklarer UNN-overlegen.
I Helse Nord er også Nordlandssykehuset med i det nasjonale prosjektet.
Les også: Utvikler mer persontilpasset medisin.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
