Kakefest og kickoff for #Råbra!-prosjektet ved Nyfødt intensiv på Barneavdelingen i Tromsø. Og også en bitteliten feiring av at så mange ansatte nå har fått koronavaksinen at de endelig kan slippe litt opp på enmetersregelen. Bak fra venstre: Ingvild A. Dahl, Ola Simonsen, Mariann Hansen, Elin Gullhav, Line Myreng, Anne Mette Thoresen, Nils Thomas Songstad og Martha Sæleseth. Sittende foran fra venstre: Silje Wilhelmsen, Tone Kiil, Gry Anett Nørgård og Marianne Nordhov. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

Lanserer #Råbra! kvalitetsarbeid

Kakefest og kickoff for #Råbra!-prosjektet ved Nyfødt intensiv på Barneavdelingen i Tromsø. Og også en bitteliten feiring av at så mange ansatte nå har fått koronavaksinen at de endelig kan slippe litt opp på enmetersregelen. Bak fra venstre: Ingvild A. Dahl, Ola Simonsen, Mariann Hansen, Elin Gullhav, Line Myreng, Anne Mette Thoresen, Nils Thomas Songstad og Martha Sæleseth. Sittende foran fra venstre: Silje Wilhelmsen, Tone Kiil, Gry Anett Nørgård og Marianne Nordhov. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress

I stedet for å bare lete etter feil, skal barneavdelingen forsterke det de gjør som er bra, og lære av det. Ingenting er for lite og ingenting for stort til å bli formidlet på et #Råbra!-kort.

Initiativet og ideen kommer fra overlege Marianne Nordhov ved barne- og ungdomsavdelingen (BUA).

– Det hele startet med at noen kom inn på pauserommet på nyfødt intensiv og erklærte: «Dæven, for et bra prematurmottak vi hadde i går». Så ble jeg nysgjerrig da, på hva var det som gikk så bra og hvorfor? Og hva skal til for at vi kan få det til slik hver gang?.

Hentet fra England

Nordhov tok i 2018 og 2019 det skotske kvalitets- og pasientsikkerhetsprogrammet SQSF, og lærte metodikk for kvalitetsforbedring av sykehusmiljøet som i de senere år er blitt verdensledende på området.

Marianne Nordhov fikk ideen til #Råbra! etter å ha tatt utdanning innen kvalitetsarbeid i Skottland, og hørt om prosjektet #Greatix! i en podkast. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress
– Å ha den utdannelsen er viktig fordi forbedringsmetodikk er en egen metodikk som må læres. Det handler om å se helhet. Vi står i et veldig komplekst miljø. Skal du gjøre forbedringer må du forstå helheten, for enkle løsninger funker ikke på komplekse problemer, forklarer hun.

– Vi trenger forskning for å finne medisin og behandling, og så trenger vi kvalitetsarbeid for å finne ut hvordan vi kan gjøre behandlingen smartest, mest effektiv og god for pasienten. Disse to tingene henger sammen.

Les også: Å lytte til pasienter og pårørende gjør oss bedre

Etter utdanningen hørte Nordhov en podkast om forløperen til det som nå er #Råbra!

– I England kaller de det #Greatix! Det startet ved en barneavdeling på et sykehus i Birmingham i 2014, og så har det spredt seg, og er etter hvert innført ved ulike avdelinger og sykehus på de britiske øyer, forteller hun.

– #Råbra! er et enkelt verktøy for å få tak i alle de gode prestasjonene som vi gjør hver dag. Det finnes ikke en definisjon på hva #Råbra! er: Det folk opplever er råbra, det ER #Råbra! Og så er poenget: «Hva kan vi lære av dette?» At vi kommer litt dypere enn et klapp på skuldra og «bra jobba», understreker Nordhov.

Krever nytt fokus

Ting som bør ned på et #Råbra!-kort kan være en ekstra positiv kollega, det at noen får til en utfordrende pasientsamtale eller vanskelig internmøte på en god måte.
Poenget er å bevisstgjøre hverandre på å se det positive. Gevinsten som da kommer, målt fra de som har prøvd dette over tid, er at hele arbeidsmiljøet blir mer positivt. Og et mer positivt arbeidsmiljø er et tryggere arbeidsmiljø fordi man tør å spørre hvis man er usikker, og dermed gjør færre feil.

Slik ser kortene som skal fortelle om #Råbra!-episoder ut. Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress
– Et godt arbeidsmiljø gir bedre pasientsikkerhet, fastslår klinikksjef Elin Gullhav, som har bestilt marsipankake i anledning avsparket for #Råbra!-satsingen.

Både hun og seksjonsleder Mariann Hansen stiller seg hundre prosent bak initiativet til Nordhov.

– Jeg håper dette kan skape mer arbeidsglede, sier Hansen, og legger lattermildt til at absolutt alle reagerer positivt på positiv forsterking.

– Det er ikke bare barn som vokser på det. Det gjør voksne også.

Les også: Forbedringsprosjelt ble masteroppgave

Ønsker å spre #Råbra!

– Positiv forsterking fungerer mer effektivt enn å påpeke feil når det kommer til læring. Selvsagt skal vi fortsatt skrive avvik og lære av dem også. #Råbra! kommer i tillegg til det vi allerede gjør. Jeg håper at mange nå vil ivre etter å «ta» kollegaene i å gjøre råbra ting! Vi har i første omgang som mål å få dette ut i hele barne- og ungdomsavdelingen. Men jeg håper at dette kan bli en UNN-greie: At det sprer seg til seksjoner og avdelinger i hele systemet. De som har lyst å prøve modellen, må bare ta kontakt med meg, så skal jeg hjelpe dem å starte opp, oppfordrer Nordhov.

I tillegg til egne råbra-kort og en egen postkasse på pauserommet, er en egen #Råbra!-gruppe satt ned for barneavdelingen. Den består av seksjonsleder, verneombud, tillitsvalgt, LIS-lege, sykepleier, Marianne Nordhov selv som prosjektleder og Mette Fredheim fra kvalitetsavdelingen.

Gruppen skal annenhver måned gå gjennom de #Råbra!-kortene som har havnet i postkassen, og se om det er prosedyrer eller rutiner som kanskje bør endres med bakgrunn i de positive hendelsene. Prosjektet har også en egen overordnet styringsgruppe som er forankret i Barne- og ungdomsklinikken.

Fra selvkritisk til positiv

En egen postkasse samler inn alt som er #Råbra! Foto: Rune Stolz Bertinussen, Krysspress
Nordhov forventer ikke at en kake og noen klistremerker alene skal gjøre susen.

– Det vil kreve litt å etablere dette fokuset. Vi mennesker er selvkritiske av natur, og er flinke til å huske det negative, i særdeleshet hvis det er en pasienthendelse. Derfor må vi ta det som en jobb å bli mer oppmerksomme på positive ting, og ikke minst fortelle hverandre om dem, mener Nordhov.

Prosjektet skal aktivt promoteres ved hjelp av tavler, seksjonsmøter, rapporter, kvalitets- og arbeidsmiljø-gruppene (KVAM) og lederteam. Når fokuset først er på plass, håper Nordhov at positiviteten sprer seg raskt.

– Etter et tøft korona-år er vi vel alle sultne på noe positivt. Og det skjer noe positivt rundt oss hele tiden. Blir vi først flinke til å legge merke til det, kommer det sannsynligvis bare enda mer, sier Nordhov.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: