En gruppe kreftforskere ved UNN Tromsø og Universitetet i Tromsø har fått ansvaret for å lede «TNM-I», en stor forskningsstudie som kan gjøre behandlingen bedre og mer presis hos pasienter som blir operert for lungekreft.

– Dette er stort for oss. På sett og vis kjennes det litt som å bli kastet på dypt vann når man er litt usikker på svømmeferdighetene sine, men foreløpig har vi ikke gurgla i oss for mye vann, sier professor og overlege Tom Dønnem med et stort smil.

Han er blant lederne av studien som skal utføres ved Universitetssykehuset Nord-Norge og UiT, Norges arktiske universitet, basert på 1.000 vevsprøver som skal samles inn ved sykehusene i Tromsø, Trondheim, Oslo, Odense og København.

Translasjonell Kreftforskningsgruppe heter teamet i Tromsø som står klart til å gjennomføre forskningsstudien. Flere er allerede i gang med arbeidet tilknyttet studien. Mesteparten av finansieringen er nå på plass og forskerne er svært takknemlige for støtten de har fått fra Kreftforeningen og Helse Nord. Totalt cirka 15 millioner kroner.

Fire områder

Kort fortalt skal det forskes på fire ulike områder knyttet til lungekreftsvulster. Årlig er det litt over 3.000 pasienter som får lungekreft i Norge. Felles for svulstene som undersøkes gjennom denne studien, er at de kan opereres. Dette skjer bare hos 20 prosent av lungekreftpasientene, og disse har dermed god sjanse for å bli kurert i motsetning til lungekreftformer hvor operasjon ikke er mulig.

Lungekreft er fortsatt blant de mest alvorlige kreftdiagnosene. Blant pasientene som deltar i denne studien får normalt halvparten av pasientene tilbakefall etter at svulsten er operert ut.

Overlege Sigve Andersen har den daglige ledelsen av studien og har fått det praktiske puslespillet rundt oppstart av prosjektet på plass. Han og overlege Erna Elise Paulsen har hver sin 50 prosents stilling (post.dok.) i prosjektet, ved siden av sin jobb på kreftavdelingen. Sammen med molekylærbiolog og PhD kandidat Mehrdad Rakaee er de sentrale i gjennomføringen av studien.

Patologer er viktige i dette prosjektet, og forskerne Elin Richardsen og Samer Al-Saad er også med på laget. Videre er studiesykepleier Kristin Jensen ved UNN med på innsamlingen av pasientdata, og passer på at alt går riktig for seg.

– Gode kontakter ved de andre sykehusene har vært avgjørende for at vi har fått til å gjøre denne studien. Vi kan takke overlege Mette Pøhl ved Rigshospitalet i Danmark for det omfattende bidraget derfra, forklarer Andersen.

Pøhl lønnes av prosjektet i en 20 prosents stilling for å kunne koordinere arbeidet fra Danmark hvorfra det forventes at to tredjedeler av prøvene skal samles inn. Takket være deltagelsen fra store sykehus, vil prosjektet trolig ha fått inn tilstrekkelig antall prøver i løpet av to år fra nå.

Vevsprøvene lagres etter hvert som de ankommer Tromsø, men målet er å klare å analysere de raskt og effektivt, blant annet ved hjelp av nyutviklede digitale verktøy. Digitalisering av vevsanalyser er et stort prosjekt i seg selv. Det krever spisskompetanse, og kreftlege og post.dok Thomas Kilvær vil ha hovedansvaret for denne delen av studien.

Gullgruve for UNN

– Analyseprosessen skal digitaliseres ved at prøvene fotograferes i mikroskop og en datamaskin analyserer disse bildene for blant annet å telle antall immunceller i og rundt svulsten, som er noe av det vi skal forske på, forklarer Erna Elise Paulsen.

I og med at prøvene både lagres og digitaliseres, vil materialet som nå kommer til Tromsø kunne gi rikt monn for forskning i årene som kommer.

– Dette materiale blir en gullgruve for senere forskning her ved UNN, slår hun fast.

Forskning som allerede er utført ved UNN viser at pasienter med lungekreft som har mange immunceller i eller omkring kreftsvulsten, har bedre leveutsikter enn de som ikke har det.

– Immuncellene i svulsten er blant det vi skal forske videre på for å kunne «skreddersy» behandlingen til hver pasient, forklarer Paulsen.

Slik ønsker de ikke bare å øke muligheten til å behandle kreften, men også redusere risikoen for å overbehandle kreftpasienten.

Blodtilførsel

Et av de andre områdene som denne studien vil se på, er blodtilførselen til hver enkelt svulst. Tom Dønnem har nylig fått publisert en artikkel sammen med et stort internasjonalt forskerteam, som avkrefter en kjent sannhet innen kreftforskning: Tidligere har man trodd at en svulst er avhengig av å danne egne blodårer for å kunne vokse, men kreftsvulster er svært tilpasningsdyktige. Spesielt i organer som allerede har mange blodårer, som lunger, viser det seg at de kan bruke kroppens eksisterende blodårer for å kunne vokse.

Vevsprøvene i dette prosjektet vil også bli sjekket for å kunne forske videre på denne nye kunnskapen. Studien vil potensielt også kunne inkludere data fra PET og strålebehandling i samarbeid med det nye PET-senteret i Tromsø.

– Videre håper vi på å få gjort genetiske analyser gjennom et samarbeid med forsker Thomas Berg ved Molekylærmedisinsk avdeling her på UNN, sier Dønnem.

Anerkjent fagmiljø

Tromsø har i de senere år fått et nasjonalt anerkjent fagmiljø innen lungekreftforskning.

– Vi er det universitetssykehuset her til lands som har produsert flest doktorgrader innen lungekreftforskning, sier Dønnem.

– Mye av æren for dette skal professor/patolog Lill-Tove Busund og professor/kreftlege Roy Bremnes ha. De startet opp forskningsgruppen vår 13 år tilbake og har lagt grunnlaget for mye av det vi nå får til, supplerer Andersen.

Innenfor molekylærbiologi er dette det største kliniske forskningsprosjektet som noen gang er gjort i Tromsø med tanke på antall inkluderte pasienter. Ved siden av vevsprøver blir det hentet inn omfattende informasjon om hver enkelt pasient, som kan gi et utfyllende bilde av det enkelte sykdomstilfellet. Pasientene rekrutteres som deltagere til studien etter hvert som de diagnostiseres.