Legger til rette for en verdig avskjed

Med nyrenovert livssynsnøytralt syningsrom har Universitetssykehuset Nord-Norge nå mulighet til at alle, uansett livssyn, kan få tatt et verdig farvel med sine kjære.

Tor A. Gudmundsen er konstituert enhetsleder ved Portørsentralen. Her kjører han inn en kiste i en av de nye kjøleboksene ved sykehuset. Enhetslederen er svært glad for oppgraderingen som er gjort, slik at arbeidsmiljøforholdene rundt oppgaver knyttet til håndteringen av døde er blitt bedre. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Seksjonsleder på patologisk avdeling, Gunn-Inger Sørensen og sykehusprest Ingun Fossland viser fram båreteppet som portørene bruker når de henter en avdød fra en av sykehusets avdelinger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Hver av kjøleboksene har plass til tre bårer i høyden. I alt har sykehuset nå kapasitet til å lagre inntil 40 bårer samtidig. Foto: Rune Stoltz Berinussen, Krysspress
Et sykehus er stedet for de mest dramatiske hendelsene i livet. Her blir mennesker født, her blir mennesker reddet etter store ulykker, de blir friske fra alvorlig sykdom, og ved sykehuset er det også jevnlig noen som dør.

Nå er det endelig laget bedre rom for døden – bokstavelig talt. For obduksjonsteknikere, portører og prester har arbeidshverdagen blitt svært mye bedre etter at et moderne kjølerom, et livsnøytralt syningsrom/bårerom og ikke minst et rituelt vaskerom har blitt innredet ved sykehuset.

Kjærkommen oppgradering

Ingun Fossland i prestetjenesten ved UNN er glad for at det endelig har blitt mulig å prioritere en oppgradering av denne delen av sykehuset.

– Vi hadde verdige forhold for de døde her tidligere også, men arbeidsmiljøforholdene var det litt verre med. Vi hadde tidligere kun ett stort kjølerom hvor bårene ble trillet inn, og hvor også de som skulle jobbe med de døde måtte oppholde seg. Det var kaldt og utrivelig, må vi vel kunne påstå, sier sykehusprest Fossland.

Nå har UNN fått moderne kjølebokser. Det gjør arbeidsforholdene bedre for begravelsesbyråene som skal hente de døde, obduksjonsteknikere som skal legge avdøde ned i kiste, og ikke minst for portører og prester når de skal organisere syning.

– Kort fortalt er nå alt slik som det bør være. Både for de ansatte som jobber her og ikke minst for de sørgende som kommer for å ta farvel med sine kjære, sier Fossland.

Eget båreteppe

I gjennomsnitt er det cirka 400 mennesker som dør ved UNN Tromsø hvert eneste år. Det er portørenes jobb å hente de døde fra den aktuelle avdelingen og trille de ned til femte etasje i sykehusets A-fløy. Det er her avdøde gjøres klar til sin aller siste ferd.

– Vi har et båreteppe som vi legger over sengen. Det er blått på den ene siden og oransje på den andre. Slik kan vi velge litt hva slags vei vi legger det alt etter eventuelle pårørendeønsker og også årstid, forklarer konstituert enhetsleder på portørsentralen, Tor Arild Gudmundsen.

Han sier at portørene som regel velger korridorer som ikke er så sterkt trafikkert av pasienter, eller stopper og venter en stund hvis de ser at det er mange mennesker og spesielt barn som venter i et heisområde.

– Vi ønsker ikke å støte noen. Selv om døden jo er en naturlig ting, forsøker vi å være så diskret som mulig. Både av hensyn til avdøde og de som vi møter på veien, sier Gudmundsen.

Obduksjonsteknikere

Inne på selve kjølerommet er det obduksjonsteknikerne som er ansvarlig for å legge den døde ned i kisten, uavhengig om de har vært til obduksjon eller ikke. Gunn Inger Sørensen er deres seksjonsleder. Hun forteller at det årlig gjennomføres rundt 200 obduksjoner ved Klinisk patologi ved UNN. Det er cirka halvt om halvt med sykehusobduksjoner og rettslige obduksjoner.

Under en obduksjon er det obduksjonsteknikerne sitt ansvar å hente avdøde fra kjølerommet, assistere patologen under selve obduksjonen, og stelle avdøde etterpå.Totalt har UNN nå fått en kapasitet på å kunne lagre 40 døde samtidig i egne kjølebokser. Tidligere var dette tallet bare ni. Resten måtte oppbevares på enkle bårer i selve kjølerommet.

– Det er nødvendig å ha en viss kapasitet. Spesielt i høytider hvor det ikke holdes så mange begravelser, blir flere liggende hos oss litt lengre, sier Gudmundsen.

Han har ikke tall på hvor mange han har fraktet ned til dette rommet, eller hvor mange syninger han har deltatt på.

– Enkelte minner sitter selvsagt bedre igjen enn andre. Det viktigste for oss er at vi har gode rutiner for jobben vi gjør, og for å snakke med hverandre hvis det er sterke inntrykk som krever bearbeiding. For eksempel etter større ulykker med mange omkomne, sier Gudmundsen.

– Da går vi gjerne inn til dem, og så tar vi en kopp kaffe sammen. Vi og portørene har et svært godt kollegialt fellesskap, skryter Fossland.

Rituelt vaskerom

MORS-rutiner ved UNN:

• De fleste avdelinger har laget sin egen instruks for hvordan de håndterer dødsfall ved sin avdeling. Den mest velutviklede prosedyren er det intensivavdelingen som har, ikke minst fordi de ofte har den mest omfattende jobben med å klargjøre avdøde for syning og transport.

• Normalt ligger avdøde minimum to timer på avdelingen hvor døden inntraff, før mors (sykehuset bruker det latinske ordet for død når de omtaler lik) transporteres ned til kjølerommet. Dette blant annet for at de pårørende skal få tilstrekkelig ro rundt avdøde på avdelingen.

• Portørene tilkalles og har med det spesialsydde båreteppet som ble forært sykehuset i år 2000. Det legges over avdøde før transporten. Tidligere brukte båretransporten kun en vanlig dyne. Nå har etter hvert flere avdelinger fått et eget båreteppe.

• Portørene, alltid to i følge, transporterer mors fra den aktuelle avdelingen og ned til 5. etasje i A-fløya hvor bårerom og kjølerom befinner seg.

Hun er leder for de totalt tre prestene ved UNN Tromsø, og erfarer at en betydelig del av sykehusprestenes arbeidshverdag er tilknyttet ivaretakelse av døende, døde og deres pårørende. Presten møter mennesker med svært ulikt forhold til religion. Fossland møter kristne, muslimer, buddhister og ateister, og gjør sitt ytterste for at alle skal føle seg godt ivaretatt av UNN.

Nå har sykehuset endelig fått på plass et rom hvor de religionene som praktiserer rituell vask av sine døde, kan foreta slikt.

– Ritualer og tradisjoner er av stor betydning for de fleste av oss når vi mister noen av våre kjære. For muslimer er det svært viktig å gjennomføre rituell vask. Rommet trenger rennende vann, og nå har vi endelig alt på plass her, sier hun.

Samtidig er bårerommet oppgradert og utsmykket, og kan endres alt etter som hvilket livssyn avdøde hadde. Bårerommet brukes når pårørende, venner og andre vil ta et siste farvel.

– Det å få sett avdøde er ofte svært viktig for sorgprosessen, det å få en bekreftelse på at livet er slutt. Det er også viktig for å fjerne eventuelle vrangforestillinger om hvordan avdøde ser ut etter at døden inntraff. Fantasien er alltid mye mer dramatisk enn virkeligheten, sier hun, og forteller om hvor viktig det kan være å la barn få se avdøde. Spesielt hvis de har vært vitne til en ulykke eller på annet vis direkte involvert.

– Vi har eksempler på at folk som kommer som førstemann til et ulykkessted, ønsker å se omkomne etter at de er ferdig stelt. Det er gjerne svært dramatiske inntrykk på et ulykkessted, og det å få bearbeide hendelsen er viktig. Da kan det å delta i en syning være viktig for å rydde en del bilder ut av hodet sitt, forklarer sykehuspresten.

MORS-rutiner ved UNN:

• De fleste avdelinger har laget sin egen instruks for hvordan de håndterer dødsfall ved sin avdeling. Den mest velutviklede prosedyren er det intensivavdelingen som har, ikke minst fordi de ofte har den mest omfattende jobben med å klargjøre avdøde for syning og transport.

• Normalt ligger avdøde minimum to timer på avdelingen hvor døden inntraff, før mors (sykehuset bruker det latinske ordet for død når de omtaler lik) transporteres ned til kjølerommet. Dette blant annet for at de pårørende skal få tilstrekkelig ro rundt avdøde på avdelingen.

• Portørene tilkalles og har med det spesialsydde båreteppet som ble forært sykehuset i år 2000. Det legges over avdøde før transporten. Tidligere brukte båretransporten kun en vanlig dyne. Nå har etter hvert flere avdelinger fått et eget båreteppe.

• Portørene, alltid to i følge, transporterer mors fra den aktuelle avdelingen og ned til 5. etasje i A-fløya hvor bårerom og kjølerom befinner seg.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.