Klinisk Forskningsavdeling 2

Her er lederteamet i Klinisk forskningsavdeling ved UNN. Fra venstre: Malén Otelie Nørby (seksjonsleder Forskningsposten), Melinda Berg Roaldsen (konstituert forsknings- og utdanningssjef ved Forsknings- og utdanningssenteret UNN), Trond Flægstad (professor i pediatri) og Ingvild Pettersen (seksjonsleder ved seksjon for forskningsstøtte). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Legger til rette for stort forskningsløft

Klinisk Forskningsavdeling 2
Her er lederteamet i Klinisk forskningsavdeling ved UNN. Fra venstre: Malén Otelie Nørby (seksjonsleder Forskningsposten), Melinda Berg Roaldsen (konstituert forsknings- og utdanningssjef ved Forsknings- og utdanningssenteret UNN), Trond Flægstad (professor i pediatri) og Ingvild Pettersen (seksjonsleder ved seksjon for forskningsstøtte). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Målet til Klinisk forskningsavdeling er å doble antallet kliniske studier i løpet av de neste tre årene, og å doble antallet pasienter som får muligheten til å delta i forskning her nord.

Klinisk forskningsavdeling ved UNN har nå utviklet et strømlinjeformet «pakkeforløp» med egen prosjektkoordinator, som skal gjøre det enklere for alle som vil forske, enten de jobber ved UNN eller et annet sykehus i nord.

«En vei inn» er det nye mottoet til Klinisk forskningsavdeling. Splitter nye nettsider er opprettet, og ett enslig skjema er alt som må fylles ut. Deretter kan forskerspirer i nord få hjelp videre på veien med problemstillingen som de vil undersøke nærmere.

‒ Klinisk forskningsavdeling i UNN er delt inn i to seksjoner: Seksjon for forskningsstøtte og forskningsposten. Vårt forskningsstøttetilbud er regionalt, og delvis finansiert av Helse Nord. Det betyr at alle som ønsker å forske ‒ uansett sykehus i nord ‒ kan få hjelp av oss til å realisere sitt prosjekt, forklarer konstituert forsknings- og utdanningssjef Melinda Berg Roaldsen.

Med seg for å presentere den nye satsingen har hun: Seksjonsleder for forskningsstøtte, Ingvild Pettersen, seksjonsleder for forskningsposten, Malen O. Nørby og Trond Flægstad, som skal bistå i den nyopprettede forskningsposten for barn og unge.

Klinisk Forskningsavdeling Ingvild Pettersen
Ingvild Pettersen er seksjonsleder ved seksjon for forskningsstøtte i UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Forskning på barn

‒ Malén kom til forskningsposten sist høst fra en stilling ved Barne- og ungdomsavdelingen . Det er takket være henne, barnelegen Ellen Nordal og Trond at vi nå kan opprette en ny funksjonell enhet ved Forskningsposten som spesialiserer seg på barn og unge, forteller Roaldsen.

‒ Felles for alle som forsker på sykdommer som rammer barn og unge, er at det er få pasienter ved hvert sykehus med den aktuelle diagnosen. Derfor har vi et sterkt nasjonalt samarbeid med de andre barneavdelingene gjennom NorPedMed-nettverket, sier Trond Flægstad, som har 40 års erfaring som barnelege og deltar i NorPedMed på barne- og ungdomssiden.

Flægstad forteller at der det vanligvis kan være komplisert å få til å forske på diagnoser hos voksne, så blir mye minst dobbelt så vanskelig når det gjelder barn, både administrativt og praktisk. Han ser derfor fram til å bistå forskningsposten for barn og unge, som han tror blir et viktig tilskudd for forskere i Barne- og ungdomsavdelingen ved UNN.

‒ Målet er at barn og unge i nord skal ha muligheten til å delta i de samme studier som andre i Norge. Ellen Nordal har til nå vært primus motor på feltet ved Barne- og ungdomsavdelingen i UNN. Ved å bygge opp en struktur ved Forskningsposten som spesielt ivaretar barn og unge, håper vi å yte enda bedre service både til de som forsker og til de som deltar i studier, sier Malén O. Nørby.

Forskningsposten har gjennom de 30 årene den har eksistert, bistått i flere forskningsprosjekt på barn. Det er denne erfaringen og kompetansen som nå systematiseres og spisses.

Viktig også som behandling

Forskning er en av UNNs fem hovedoppgaver, og ambisjonen om å doble antallet studier fram mot 2025 er i realiteten et pålegg fra øverste hold. Samtlige norske sykehus har som mål å forske mer.

‒ Vi opplever ikke å være et av feltene som trues av innsparinger på grunn av sykehusenes økonomi, men er tvert imot et område det satses på. Vår jobb er å være et virkemiddel som gjør at leger, sykepleiere og andre helsefagarbeidere i sykehuset, lykkes med sin forskning, sier Roaldsen.

Klinisk Forskningsavdeling 1
Her er noen av de som står klare til å hjelpe deg, om du har fått en idé til forskning. Fra venstre: Gunnhild Berglen, Melinda B. Roaldsen, Ingvild Pettersen, Gunn-Janne Paulsen, Mariann H. Sundstrøm, Helen Sagerup, Merethe Larsen, Tone Bratteng, Johannes Walsøe, Malén O. Nørby og Nikolai R. Haugen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Det å få delta i forskningsstudier, er viktig for en rekke pasienter.

‒ Forskning kan være reelt behandlingstilbud hvis en pasient er kommet til veis ende på utprøvd og evidensbasert behandling. Mange får gjennom forskning en ny sjanse; et behandlingstilbud som ellers ikke ville vært tilgjengelig. Så er det også mange pasienter som deltar i forskning selv om den aktuelle medisinen eller prosedyren kanskje kommer for sent til å hjelpe dem. Men de finner det meningsfylt at andre kanskje kan få hjelp på grunn av det de selv har opplevd, forklarer Nørby.

Nye hjemmesider

Den nye «en vei inn», promoteres på de nye hjemmesidene til Klinisk forskningsavdeling, i form av en enkelt stor knapp som leder direkte til det sammenslåtte nye søknadsskjemaet. Ut fra sine svar i dette skjemaet, får den enkelte forskeren videre oppfølging.

‒ Vi har en egen koordinator som tar seg av alle henvendelser og sluser dem videre. Avdelingen vil fra nå av følge opp sine forskere på en tettere måte, og vi har foretatt en liten omorganisering for å bli mer tilgjengelig, og for å kunne svare ut henvendelser på en rask måte. Vi har mye og bred kompetanse i seksjonen, og mange av våre ansatte har lang erfaring fra forskning, forteller Roaldsen.

Klinisk forskningsavdeling har i dag rundt 30 ansatte, hvor en tredjedel befinner seg på Forskningsposten, og resten er tilknyttet forskningsstøtte og administrasjon.

Lett å «gå seg vill»

‒ Administrasjonen rundt det å drive forskning har økt de siste årene, og det er en rekke lover, krav og retningslinjer som skal følges. I tillegg er det en jungel av administrative organ og prosedyrer en må forholde seg til. Du skal følge korrekt protokoll, ivareta brukermedvirkning, og følge nasjonale standarder, ramser Roaldsen opp.

‒ Jungel er det rette ordet, mener Flægstad, og vet hva han snakker om. Han har gått veien fra forskningsidé til nye evidensbaserte forskningsfunn flere ganger.

Klinisk Forskningsavdeling Norby 1
Malén Otelie Nørby, seksjonsleder ved Forskningsposten UNN. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Mange klinikere som  forsker gjør forskningen ved siden av daglig klinisk drift.

‒ Nettopp fordi vi vet at tiden for de som arbeider klinisk er så presset, er det viktig at vi er her for å støtte og veilede der det går an, sier Roaldsen.

Hvis du har en god idé du vil utvikle, kan du få hjelp fra seksjon for forskningsstøtte. Og det er nylig lyst ut prosjektetableringsmidler med en løpende frist fra Helse Nord slik at forskere kan utvikle et prosjekt til en større ekstern søknad. Det planlegges også flere tiltak ved klinisk forskningsavdeling for å forsøke å øke tilslaget for eksterne forskningsmidler. Grants.no er et tilbud som er lansert på de nye nettsidene til klinisk forskningsavdeling hvor forskere kan søke om å få detaljert tilbakemelding, råd og tips på sitt prosjekt og søknad om eksterne midler av et team av erfarne forskere.

Målinger utført av helse- og omsorgsdepartementet viser at 2,5 prosent av alle pasienter i Norge deltar i kliniske behandlingsstudier. Målet er å øke dette tallet til fem prosent frem mot 2025. Så langt i år er en majoritet av henvendelsene til Klinisk forskningsavdeling kommet inn via det nye en-vei-inn søknadsskjemaet.

LES FLERE  interessante forskningsartikler på Pingvinavisa.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.