Lettere på labben

Etter to intense år med pandemijobbing kan bioingeniørene endelig bruke krefter på noe annet enn å analysere covid-19-prøver. De er en ettertraktet yrkesgruppe som neppe blir arbeidsledige med det første.

Full gass og fortsatt nok å gjøre for bioingeniørene på mikrobiologisk laboratorium ved UNN Tromsø. Fv. Bioingeniør Linda Høyer, fagbioingeniør Remi Corneliussen, overbioingeniør Eirik Pedersen og seksjonsleder Grethe Lindquister. Foto: Solveig Jacobsen
Seksjonsleder Grethe Lindquister og medarbeiderne hennes på mikrobiologisk laboratorium har hatt en stri tørn gjennom pandemien. Fra å være en seksjon med vanlig dagjobb, måtte de brått omstille seg til kveldsjobb, nattjobb, helgejobb og overtid.

Med inntil 2500 covid-prøver daglig, var det bare å krumme nakken og stå på.

Nå er de nede på 150-200 covid-analyser om dagen, og hverdagen har begynt å vende tilbake.

– Vi spøker med at nå har vi tid å analysere prøvene fra faktisk syke folk og gjøre gode vurderinger, sier overbioingeniør Eirik Pedersen.

Det har de så klart gjort hele veien, men det er ikke til å stikke under en stol at fagutvikling og kvalitetsarbeid måtte settes til side under pandemien. Alt handlet om å ta unna den enorme mengden prøver fra hele Nord-Norge.

Flyktninger og influensa

Analysere, rapportere, konferere... Opptil 2500 covid-prøver om dagen ble det på det travleste for Eirik Pedersen og de andre bioingeniørene. Foto: Per-Christian Johansen

– Hva gjør dere nå om dagen, da?

– Analyser som har stått på vent, kan endelig startes opp. I tillegg forbereder vi oss på å motta en hel del prøver fra ukrainske flyktninger, som skal sjekkes for tuberkulose, HIV, hepatitt og andre sykdommer, forklarer Grethe.

Influensasesongen er også et fast innslag på laben. Smitteverntiltakene rundt pandemien har gjort at bildet i år ser litt annerledes ut enn normalt.

– Tiltak som spriting og avstand har vært veldig effektivt mot virus av alle slag. Vi ser at influensaen kommer mye senere enn vanlig i år. Den skulle normalt vært på retur på denne tida, men influensa A er på full fart opp her i nord nå, sier Eirik.

– Det kunne vært artig med en influensa B, skyter fagbioingeniør Remi Corneliussen humoristisk inn.

Seksjonslederen utdyper:

– Alle funn er spennende for oss, og vi blir litt fagnerder hele gjengen. Finner vi noe positivt, er det interessant.

Rift om bioingeniørene

Det er snakk om mange hundre tusen covid-analyser som er gjort på mikrobiologen ved UNN Tromsø de to siste årene. Foto: Per-Christian Johansen
Totalt har mikrobiologisk laboratorium 54 bioingeniørstillinger. De siste par årene har i tillegg mange studenter bidratt til at drifta har gått rundt. Men den intensive driften har også ført til at noen har sluttet.

– Det har vært tungt for flere å legge om arbeidstida fra dag til kveld, og slitasjen synes nå. Det er ikke overraskende, sier Grethe.

Heldigvis har seksjonen allerede ansatt seks sisteårsstudenter, og har en grei bemanning. Men det er ingen tvil om at bioingeniørenes kompetanse er etterspurt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at vi vil trenge 40 prosent flere bioingeniører innen 2040.

– Det sier litt om hvordan diagnostikken utvikler seg, med flere og flere prøver som retter seg spesifikt inn mot ulike diagnoser, påpeker Eirik.

Lindquister bekrefter:

– Det er rift om bioingeniører. Vårt personell er drillet i molekylære analyser, og er attraktive også for andre, konkluderer hun.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: