Lidenskapelige flyttevalg
Lidenskapen for elvepadling brakte Jan Leskovar fra Slovenia til Norge. Det var da han bestemte seg for å ta yrkeskarrieren på alvor, at han flyttet til Nord-Norge.
– Du kan helt sikkert påstå at det var tilfeldighetene som førte meg til Tromsø og UNN, men historien er ganske lang, forklarer han, og begynner å fortelle om oppveksten i Ljubljana, hovedstaden i Slovenia.
– Jeg hadde eventyrlyst og utfartstrang, og dessuten en sterk lidenskap for aktiviteter som kajakk, ski og klatring. Det var to land det sto mellom da jeg bestemte meg for at jeg ville prøve noe nytt: New Zealand og Norge. At det ble Norge, må jeg forklare med at lidenskapen for elvepadlingen vant, smiler han.
Alper og radiofarmaka
Slik havnet han i 2009 på Voss, der han tilbrakte drøye fem år i omgivelser han liker å sammenlikne med franske Chamonix. Han finner mange likheter mellom New Zealand og Norge – og det mangler heller ikke på likhetstrekk mellom Norge og Slovenia.
– Du var utdannet som farmasøyt allerede da du kom til Voss?
– Ja. I oppveksten var jeg alltid glad i naturfag, og det var interessen for kjemi som gjorde at jeg valgte å bli farmasøyt fremfor å bli lege. På Voss søkte de i alle fall etter farmasøyter, og der fikk jeg jobb på apotek, forteller han.
Etter fem år på Voss begynte lidenskapen for frådende elver å bli svakere. Til gjengjeld vokste lidenskapen for faget og yrkeskarrieren seg sterkere.
– Jeg begynte å kjede meg på apotek, hvis jeg skal være ærlig. I de fleste yrkene er det jo dessuten sånn at de mest spennende jobbene finnes i de største storbyene, og dette gjelder naturligvis også for oss farmasøyter. Jeg vurderte en liten stund om jeg skulle gå løs på medisinutdanningen, men slo dette fra meg. Og derfor ble Tromsø så perfekt, da muligheten oppsto, forteller han.
Tilværelsen i Tromsø startet på Sykehusapoteket. Senere flyttet han over til PET-senteret og ble ansatt i UNN, og her har han fått brukt seg selv og kompetansen sin, ikke minst gjennom oppstarten av produksjonen av radioaktive legemidler (radiofarmaka).
Det urolige hjørnet
– Jeg skjønte jo allerede før oppstarten at dette kom til å bli interessant, men jeg hadde ingen anelse om hvor omfattende det skulle bli! Oppgavene er varierte og standardene er høye, smiler han.
Høyere standarder har ikke bare begrenset seg til arbeidstiden. Etter at han kom til Tromsø har han fått samboer og ei datter, og en delt interesse for friluftsliv.
– Hva savner du mest med Slovenia?
– Det er selvsagt familien og vennene jeg hadde fra ungdomstiden. Men jeg besøker hjemlandet to ganger i året, så det gjør at savnet er til å leve med, mener han.
– Balkan omtales som «det urolige hjørnet av Europa», men stemmer det at dette «hjørnet» er mer urolig jo lenger sør på Balkan du kommer?
– Ja, egentlig! De interne motsetningene er større i land som for eksempel Bosnia, Serbia og Kosovo. Slovenia er ganske homogent, og ligger helt i nord – på en måte midt imellom Balkan og Sentral-Europa. Kulturen vår preges av dette. Hvis du for eksempel er glad i middelhavsmat, vil du elske det slovenske kjøkkenet, mener han.
De store endringene
Jan Leskovar er erfaren i jobben sin, men han er likevel for ung til å ha egne minner om statslederen Tito. Han ble født på den tiden da hjemlandet fortsatt var en del av Jugoslavia, og han har veldig klare meninger om alle de raske forandringene hjemlandet ble gjenstand for, på ferden fra å være sosialistisk til å bli kapitalistisk.
– Jeg vet at det er lett å romantisere over gamle dager, og særlig om egen barndom. Under den kalde krigen var Jugoslavia sterkt knyttet til Sovjetunionen, i likhet med de andre østeuropeiske nasjonene. Jeg husker at alle hadde de samme tingene. Veldig mye var likt. Alle hadde de samme møblene og det var bare tre bilmerker, for eksempel.
– Men alle hadde også det de trengte, som utdannelse, jobb og muligheter til ferie. Jeg husker ikke noen som levde i luksus, og jeg husker heller ikke at noen var rike. Likevel er jeg fristet til å si at jeg tror de aller fleste hadde det bedre den gangen, selv om det finnes veldig mange land som håndterte overgangen til markedsøkonomi mye dårligere enn det Slovenia har gjort, mener Leskovar.
FLERKULTURELLE UNN – FAKTA:
NAVN: Jan Leskovar
ALDER: 43
SIVILSTAND: Samboer, en datter
BOSTED: Tromsø
STILLING: Provisorfarmasøyt (kvalitetsleder og QP)
HJEMSTED: Ljubljana, Slovenia
OM HJEMSTEDET: Ljubljana er hovedstad i Slovenia, og ligger plassert sentralt i landet – midt mellom Alpene og Middelhavet. Byen fikk bystatus rundt år 1200, og har drøyt 280.000 innbyggere. Byen er erkebispesete og har eget universitet. Slovenia kommer på 12. plass i verden når det gjelder utdannelsesnivå. Landet har markert seg i idretter som ski, håndball, basketball, kajakk og klatring. Nordmenn kjenner sikkert Planica, som var verdens største skiflygingsbakke før Vikersund ble ombygd.
ANBEFALINGER: Slovenia er et ganske populært turistmål, selv om kystlinjen ikke er mer enn 47 kilometer lang. Landet har mye fjell og en interessant historie som byr på mye spennende arkitektur. Kalksteinsgrottene fortjener absolutt å bli besøkt (Postojna og Skocijanske jame).
BAKGRUNN:
- UNN er en kompetansearbeidsplass, der mellom 6.500 og 7.000 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
- Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
- Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
- Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Høsten 2022 var dette tallet oppjustert til 65 nasjoner!
LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.