Når kalenderen viser august måned runder Magda Isaksen 40 års tjeneste ved ortopedisk avdeling i UNN. Og jubilanten, som selv har passert 75 år, gir seg ikke med det.

Hjelpepleieren trives så godt i jobben at hun ikke lar seg stoppe av pensjonsalderen som ble nådd for snart åtte år siden. Hun er hele tiden beredt til innsats, og tar tilkallingsvakter ved avdelingen hun har jobbet ved i 40 år.

– For meg er jobben blitt en livsstil. Det blir jevnlig vakter når det er behov, i snitt 1-2 i uken. Og jeg trives veldig godt fortsatt, sier Magda Isaksen.

– Men vi har en stående avtale om at jeg ikke får jobbe mer når de ansvarlige på avdelingen merker at jeg surrer for mye, legger 75-åringen smilende til.

Godt arbeidsmiljø

Hun var ferdig utdannet som hjelpepleier i 1965. Til Tromsø kom hun året etter, og 7. august 1977 hadde hun første arbeidsdag ved UNN (daværende RiTø på Strandveien). Da som nå var det ved ortopedisk avdeling. Underveis har endringene vært store, men ingen ting har fratatt Magda arbeidsgleden.

– Det har vært greie folk å jobbe sammen med hele tiden, og arbeidsmiljøet har vært veldig godt, sier hun.

– Hva har vært så interessant med ortopedisk avdeling at du har blitt der i 40 år?

– Det å kunne bidra til at pasientene blir friske og kan dra hjem igjen etter endt behandling har vært en motivasjon, sier Magda.

Ferietur med pasienter

Forskjellen på liggetid har imidlertid endret seg voldsomt siden slutten av 70-tallet. Den gang lå pasientene gjerne inne i ukevis og ble godt kjent for pleierne. Nå sendes pasientene ofte ut etter tre-fire dager.

– Det hendte at vi til og med dro på ferie med pasientene, sier den erfarne hjelpepleieren, som selv har egne feriereiser som sin store lidenskap ved siden av ekstrajobben ved UNN.

– Da hjelper det jo på med litt ekstra inntekt, i tillegg til pensjonen, sier 75-åringen.

Humørspreder

Ifølge lederne for ortopedisk post, Tromsø, er Magda fortsatt en nyttig ressurs for UNN.

– Vi får bare positive tilbakemeldinger på den jobben hun gjør. Med sin erfaring og ro tar hun utfordringene på strak arm og sørger for å få ting gjort. Hun er en hjelpepleier og humørspreder som behandler pasienter, pårørende og kolleger på en utmerket måte, beskriver enhetsleder Mari Tande Aronsen og seksjonsleder May-Liss Johansen.

Magda selv er glad for at UNN gir henne muligheten til fortsatt å være i jobb.

– Så lenge jeg er frisk og kan gå er det flott å kunne fortsette i jobben. For meg er det en hobby, og jeg føler ikke at jeg forsaker noe, sier kvinnen med opprinnelse fra Arnøyhamn utenfor Skjervøy.

Hvor lenge hun holder i gang, gjenstår å se. Men dersom kalenderen bikker 2018, har hun allerede forberedt arbeidsgiveren på når hun har «ferie» og er utilgjengelig for jobbing.

– Det blir tre uker fra slutten av februar. Turen er allerede bestilt, smiler Magda Isaksen.