Med hjerte for øye og nyre

To UNN-veteraner hedres med årets utdannings- og forskningspris. Terje Christoffersen og Toralf Melsom understreker begge at det er lagarbeid som ligger bak prisene.
Avdelingsoverlege Terje Christoffersen ved øyelegeseksjonen, NKØØ (nevrokirurgi, øre-nese-hals og øyeavdelingen) ble på allmøte torsdag tildelt Utdanningsprisen for 2024-2025.
Samtidig fikk overlege Toralf Melsom ved seksjon for nyresykdommer Forskningsprisen 2024 for sin forskning om nyrefunksjon og kroniske nyresykdommer, gjennom befolkningsstudien RENIS.
Overrasket øyelege
– Jeg vet ikke om jeg får til å si noe! sa en overrasket Christoffersen da han ble ropt fram av UNN-direktør David Johansen.
– Denne deler jeg med alle ansatte på avdelinga. Som får alle pasientene vi trenger til å stille opp, og som er med på å utdanne nye folk. Jeg tror de hadde klart det godt også uten meg, sa prisvinneren.
– Men du har bygd opp en kultur for undervisning, understreket direktøren, og la til at også han har fått undervisning av prisvinneren.
I nærmere 40 år har Terje Christoffersen undervist medisinstudenter. Og for å forklare hva som har drevet han alle disse årene, siterer han en kollega:
– «Det er viktig at vi kan bidra til at de vi utdanner kan gjøre en forskjell.» Jeg syns bare vi har gjort det vi naturlig skal gjøre, og det er alltid interessant og artig å ha undervisning.

Innovativ, nyttig og klinisk viktig
– Det er noen arbeidstimer som ligger bak dette, fastslo UNN-direktøren da han delte ut Forskningsprisen 2025 til overlege og professor Toralf Melsom.
Melsom leder den internasjonalt anerkjente RENIS-studien, som nå er i avslutningen av fjerde runde (RENIS-4).
«Hans gruppe har utviklet en ny og bedre metode for å estimere nyrefunksjon som er i ferd med å tas i bruk av laboratorier og klinikere over hele Europa. Hans forskning er innovativ, nyttig og klinisk viktig. Han har bidratt til et meget sterkt forskningsmiljø som har publisert i høgt rangerte tidsskrifter og fått fram mange doktorgrader», heter det i juryens begrunnelse.
– Fryktelig morsomt og inspirerende, kvitterte Melsom.
Han takket både UNN og Helse Nord for å satse på forsking, og framhevet også de ansatte på forskingsposten i UNN i tillegg til Bjørn Odvar Eriksen som starta RENIS for 20 år siden. I tillegg hedret han alle studiedeltakerne som har brukt mye av sin tid på studien.
– 1700 personer ble invitert til siste runde av studien, og vi har undersøkt 75 prosent av dem over flere år. Det er veldig godt oppmøte!

Standard i Europa
– Gratulerer! Vel fortjent!
Deler av ledergruppa i UNN hilser seg forbi prisvinner Melsom.
– Dette er helt klart en fjær i hatten for forskningsgruppa og alle oss som jobber med forsking. Det er jo et team som gjør at dette er mulig, framholder han.
– Hovedforskningen i RENIS går på hvorfor nyrefunksjonen taper seg når man blir eldre. Og vi blir stadig flere eldre og pasientene blir skrøpeligere, sier Toralf Melsom.
Studien har bidratt til utvikling av en ny formel for å beregne nyrefunksjon nøyaktig. Denne skal nå sannsynligvis innføres som ny standardprosedyre i Norge og flere land i Europa.
– Nyrefunksjonen er en sentral parameter som brukes i klinikken i det daglige, og som er viktig for diagnostisering og for å dosere medikamenter riktig, forklarer han.
Blir pensjonist
Vinnerne av forskings- og utdanningsprisen får begge et diplom og 25.000 kroner.
Og mens Terje Christoffersen var en svært overrasket mann på torsdag, innrømmer han med glimt i øyet at han en gang som fersk undervisningsansvarlig på øyeavdelinga tenkte tanken om en pris.
– Da jeg begynte å undervise, etter å ha jobbet et par år her på UNN, så la jeg mye i dette. Så jeg tenkte nok da at det kanskje kunne bli en undervisningspris. Men den kom ikke, smiler han lurt.
– Det er kanskje lang og tro tjeneste som nå er påskjønna.
Til høsten blir Terje Christoffersen pensjonist, og de som nominerte han til årets utdanningspris er tydelige på at han vil bli savna. Men han forlater dem ikke helt.
– Jeg har håp om å få en pensjonistavtale sånn at jeg kan jobbe litt. Men da er det andre som tar over hovedansvaret for undervisninga, avslutter han.
• God tilrettelegging og høy kvalitet i læringsaktiviteter
• Kunnskapsbasert undervisning, hvor teori og praksis går hånd i hånd
• Bruk av varierte pedagogiske metoder, for eksempel simuleringstrening
• Kontinuerlig forbedring av utdanningstilbudet ved UNN
• Gode tilbakemeldinger fra studenter og elever
• Aktiv publisering, og/eller tilrettelegging for formidling og forskning
Felles utdanningsutvalg UNN/UiT avgjør hvem som får prisen. Om årets prisvinner skriver de:
Årets pris går til en person som har vist et utrettelig engasjement for studentenes trygghet i læringssituasjoner, og som har vært en pioner i bruk av realistiske pasientscenarier og integrering av ferdighetstrening i oftalmologiundervisningen. Han har også sikret høy faglig kvalitet i digital undervisning, særlig i krevende tider, og har gjennom sitt arbeid bidratt til viktige «øyeblikk» for både pasienter, ansatte og studenter ved UNN.
• God tilrettelegging og høy kvalitet i læringsaktiviteter
• Kunnskapsbasert undervisning, hvor teori og praksis går hånd i hånd
• Bruk av varierte pedagogiske metoder, for eksempel simuleringstrening
• Kontinuerlig forbedring av utdanningstilbudet ved UNN
• Gode tilbakemeldinger fra studenter og elever
• Aktiv publisering, og/eller tilrettelegging for formidling og forskning
Felles utdanningsutvalg UNN/UiT avgjør hvem som får prisen. Om årets prisvinner skriver de:
Årets pris går til en person som har vist et utrettelig engasjement for studentenes trygghet i læringssituasjoner, og som har vært en pioner i bruk av realistiske pasientscenarier og integrering av ferdighetstrening i oftalmologiundervisningen. Han har også sikret høy faglig kvalitet i digital undervisning, særlig i krevende tider, og har gjennom sitt arbeid bidratt til viktige «øyeblikk» for både pasienter, ansatte og studenter ved UNN.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.