Med røntgenblikk for forbedring

Karl-Ivar Lorentzen (53) tiltrer som ny leder for røntgenavdelinga i september. De får en fartsfylt, men lyttende leder som liker utfordringer, både på og utenfor jobben.

Karl-Ivar Lorentzen
Karl-Ivar Lorentzen gleder seg til å starte som avdelingsleder på røntgenavdelinga. Foto: Per-Christian Johansen
Oslogutten Karl-Ivar kom til Tromsø i 1994 for å begynne på medisinstudiet. Da han seks uker senere kom inn på studiet også i Oslo, var det allerede for sent.

– Da hadde jeg begynt å trives så godt her oppe at jeg valgte å bli. Jeg er veldig glad i kulturen i Nord-Norge. Den er liksom litt mer avslappa enn i sør.

Lorentzen er spesialist i ortopedi og har jobbet i UNN siden 2006. Fra 2011 som avdelingsleder for ortopedisk avdeling, og det siste året også som vikarierende klinikksjef for NOR-klinikken. Når han 16. september tar over som leder for røntgenavdelingen, blir det en ny erfaring å komme inn fra utsiden av et miljø.

– Der jeg har vært leder har jeg alltid kommet «opp gjennom rekkene», men nå blir jeg et litt ubeskrevet blad som kommer inn i en lederjobb fra utsiden. Det blir nytt for meg, og jeg gleder meg til de utfordringene det byr på.

Menneskene er viktigst

I tillegg til medisinsk utdanning har Lorentzen en Master of Business Administration (MBA) i helseledelse og helseforetakenes topplederprogram. Til høsten får han også sitt vitnemål fra forbedringsprogrammet Scottish Quality and Safety Fellowship, og endringsledelse er noe han virkelig brenner for.

– Endringsledelse og forbedringsmetodikk er metodene, men den aller viktigste ressursen er menneskene som jobber her. Klarer du å få med deg folk frivillig, da fungerer du som leder. Det er energikrevende, og du må gå inn i det med begge beina og hjertet, men det gir så mye tilbake. Det er en enorm kraft i det å bli samkjørt og ønske seg i samme retning.

– Sånt tar tid?

– Ja, og det er noe av hemmeligheten! Vi må gå veien sammen og ta folk på alvor. Til gjengjeld blir resultatet mer solid, og har større sjans for å vare. Kommer det noen og forteller hvordan ting skal være, så skaper det motstand. Så ja, det tar tid, men det er verd det.

Kom hjem, radiologer!

Landet på Prestvannet etter fallskjermhopp
Fallskjermhopping er en lidenskap. Her en glad Karl-Ivar etter landing på Prestvannet. Foto: Privat
Lorentzen har noen klare strategiske mål for den nye avdelinga. Han vil satse på fagutvikling og forskning, forbedringsmetodikk, og ikke minst strategisk kompetanseutvikling:

– Jeg kjenner jo ikke alle utfordringene i røntgenavdelinga ennå, men jeg vet at det har vært vanskelig å holde på gode fagfolk. Det kompetansetapet er noe av det første jeg vil se på. Min påstand er at det er artigst å jobbe på sykehus og være en del av et større fagmiljø. De som har sluttet, og som bor i området, kan vente seg en telefon fra meg!

Fritt fall og fred i hjertet

Når han ikke er opptatt med å forbedre seg selv, arbeidsmetodene eller avdelinga, liker Karl-Ivar å utfordre seg selv og lære nye ting. Han er ivrig fallskjermhopper, og om en liten måned er også motorsykkellappen i boks.

– Første gangen du går ut av et fly i fart, så tror du at du skal dø, og husker ingenting etterpå. Men etter hvert stoler du på utstyret og overvinner frykten. Så nå tenker jeg ikke på at jeg skal dø, men på hvor morsomt jeg skal ha det!

– Slapper du noen gang helt av?

– Jo, men det er det fine med fallskjerm, det er avslappende på den måten at hodet blir tømt for alle disse indre diskusjonene og jobbtankene. Da er det bare fokus på én ting. Og så har jeg et sånt karnapp, hvor jeg kan sitte og ta en øl og se utover Ersfjordrekka. Det er fint.

Tips oss!
Har du tips om nyansatte i UNN?
Send mail til pingvinen@unn.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.