For første gang har et av UNN sine medisinske kvalitetsregistre oppnådd nasjonal toppscore. Også internasjonalt er Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi i øverste liga.

4A betegner øverste stadiet når medisinske kvalitetsregistre skal inndeles. Og der befinner Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi seg nå.

– Gullstandarden for å bedømme resultat etter kirurgi, er ikke hvordan legen syns operasjonen har gått, men hva pasienten sjøl oppfatter. Helseforbedringer, tilfredshet med behandlinga, og nytten de har hatt av operasjonen, sier Tore Solberg, faglig ansvarlig for ryggkirurgiregistret og overlege ved nevrokirurgisk avdeling ved UNN.

Vis mer

Omtrent 400 rygg- og nakkeoperasjoner gjennomføres ved UNN hvert år og bidrar til viktig dokumentasjon i det nasjonale ryggregisteret. Her er primus motor Tore Solberg i front, mens kirurgene Kay Müller og Christina Høstmælingen er i gang med en ny ryggoperasjon. Foto: Per-Christian Johansen

Siden 1999 har Solberg samlet nettopp denne typen data. Da startet han, sammen med blant andre Tor Ingebrigtsen, et lokalt register på UNN for all ryggkirurgi. De var tidlig ute med å lage et kvalitetsregister, så da myndighetene begynte å se nytte av nasjonale registre, hadde UNN allerede et på plass.

Fra 2006 fikk de status som Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi, med mål om å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved alle norske sykehus.

Internasjonal anerkjennelse

– At registret nå har nådd toppscore viser at UNN er i stand til å påta seg viktige nasjonale funksjoner og drive dem like godt som andre regionssykehus gjør, sier Ingebrigtsen, professor i nevrokirurgi ved Institutt for klinisk medisin, UiT og en av de fire som i dag drifter ryggregistret.

– Det viser også at vi kan dokumentere resultater. Men det viktigste er kanskje at registret har fått høy internasjonal anerkjennelse. Det er regna som et av verdens beste kvalitetsregistre i dette fagfeltet, og det skaper en del blest rundt både registeret og UNN som jeg tror er bra for renomméet til sykehuset, understreker Tore Solberg.

Dette viser, ifølge Ingebrigtsen, også at det er mulig for UNN å oppnå en internasjonal ledende posisjon innenfor et spesifikt område.

– For det må vi si vi har fått til, kanskje sidestilt med det svenske og danske registeret. Det er ingen andre i verden som har så gode data på behandlingsresultat og forbedringsarbeid innenfor dette feltet som de tre skandinaviske registrene har, sier han.

«Hvordan vil det gå etter operasjon?»

Rundt 80.000 rygg- og nakkeoperasjoner gjort over hele landet er til nå å finne i Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi.

– Så når pasienten spør «hvordan kommer det til å gå med meg etter operasjon?» – eller «bør jeg operere eller ikke?» – så kan vi bruke data og erfaring fra de 80.000 som er operert før til å fatte bedre beslutninger for den neste som skal opereres, forklarer Tore Solberg.

Vis mer

Mai Lisbeth Berglund (nærmest) og Anette Thyrhaug bidrar som henholdsvis sekretær og koordinator for Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Foto: Per-Christian Johansen

Data i registret gir også et bilde av hvilken type pasienter som vil ha nytte av kirurgi.

Da registreringa starta opp lokalt ved UNN, var det med et konkret ønske om å forbedre ryggkirurgien.

– Hvis man skal drive kvalitetsforbedring, er det viktig å ta tak i det som går dårlig. Så et register må også ha fokus på uheldige ting som kan oppstå ved all pasientbehandling. Det er viktig at dette rapporteres tilbake til sykehusene. Vi har også vært veldig opptatt av etterkontroll av pasientene. Først må vi ha en tidlig kontroll for å oppfatte de umiddelbare effektene av behandlinga, forklarer Solberg.

– Og komplikasjoner, skyter Ingebrigtsen inn.

– For det er sånn at de fleste komplikasjoner oppstår etter at pasienten er skrevet ut av sykehus. Og vi må ha langtidskontroll for å se at effektene av kirurgien vedvarer over tid.

Generert mye forskning

Dermed følges pasientene opp i minst ett år. Totalt gir dette så store datamengder av god kvalitet at det kommer forskning til gode.

– Kvalitetsforbedring og forskning henger sammen. Der har vi lyktes med å nå godt over 70 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. Vi har gjennomført 12 doktorgradprosjekter og har åtte som pågår på nasjonal basis.

Her kan du lese om en av studiene som ble publisert i The New England Journal of Medicine i fjor.

– Et av kravene for å være toppregister er nettopp at det skal brukes i vitenskapelige sammenhenger, sier Anette Moltu Thyrhaug som er registerkoordinator.

Vis mer

Ryggregistret som driftes fra UNN regnes som et av verdens beste kvalitetsregistre innen ryggkirurgi, forteller Tor Ingebrigtsen og Tore Solberg (bak). Foto: Per-Christian Johansen   

Thyrhaug ble ansatt i august 2020, noe som ifølge Solberg har vært en hovedgrunn til at det har vært mulig å nå 4A-nivået for kvalitetsregistre. For mens han sjøl – sammen med registersekretær Mai Lisbeth Berglund – har hatt hovedansvaret med å utvikle registret, så ble arbeidsmengden etter hvert så stor at de trengte flere ressurser.

Mindre enn de fleste

– Når vi ser hvordan mange andre nasjonale register er organisert – for eksempel Kreftregistret og registrene under FHI – så er det store tunge organisasjoner som ivaretar alt fra datainnsamling til datautlevering. De fleste andre med 4A har et apparat vi ikke er i nærheten av, sier Thyrhaug.

– Mer robust infrastruktur og finansiering i bunn enn vi har, sier Tor Ingebrigtsen.

Likevel har de altså nådd toppen, og både oppnådd kvalitetsheving og endring innen ryggkirurgien. Noe som først og fremst kommer pasientene til gode.

– Det vi ønsker er jo å forbedre livskvalitet og redusere smerte. Å få folk tilbake i jobb er samfunnsoppdraget til en ryggkirurg, fastslår Tore Solberg.