Menn taper nyrefunksjon raskere enn kvinner
En unik langvarig nyrestudie, nå under ledelse av UNN-overlege Toralf Melsom, gir stadig nye svar på hvordan nyrefunksjonen utvikler seg gjennom livet. Forskningen har pågått de siste 15 årene.
Bjørnar Klaussen (77) er en av de som har bidratt til at forskere i Tromsø nå kan presentere oppsiktsvekkende forskningsfunn: Friske kvinner i 50-åra har normalt lavere nyrefunksjon enn friske menn, men med alderen svekkes nyrene hos menn raskere. Ved fylte 72 år har menn dårligere nyrefunksjon enn kvinner!
– Det vi har funnet her gjør selvsagt at vi ønsker å forske mer, sier professor og overlege Toralf Melsom med et stort smil. Han er allerede i gang med å søke om forskningsmidler fra Helse Nord og UNN, som i 15 år nå har finansiert forskningsprosjektet RENIS.
Bjørn Odvar Eriksen startet prosjektet i 2007, og Melsom tok over ledelsen i 2018. Nå kan de dokumentere kunnskap om nyrefunksjonen hos menn og kvinner som ikke tidligere har vært kjent; For eksempel det at nyrefunksjonen hos begge kjønn avtar gradvis med alderen, selv hos friske, men at det skjer en raskere forandring hos menn. Menn passerer kvinner og får dårligere nyrefunksjon etter 72 års alder, uavhengig av bakenforliggende sykdom. Alle målinger er justert for kroppens størrelse, selvfølgelig, for å kunne sammenliknes.
Vil kunne endre definisjon
‒ Våre funn kan få betydning for hvordan nyresykdom heretter følges opp internasjonalt. I hele den vestlige verden består en stadig større andel av befolkningen av eldre, og det er predikert at nyresykdom i løpet av cirka 10 år blir blant de viktigste årsakene til nedsatt livslengde og død. Forebygging og god behandling gjør at stadig flere overlever hjerte-/karsykdom og kreft. I stedet utvikler mange nedsatt nyrefunksjon, det vil si kronisk nyresykdom. Derfor bør nyrene få mye oppmerksomhet. Kronisk nyresykdom er en økende helseutfordring og kan kalles en folkesykdom, sier Melsom. Han forklarer at nyresykdom kan forebygges på ulike måter, slik at færre pasienter utvikler nyresvikt og trenger dialyse.
Studien fra Tromsø følges nøye internasjonalt. Melsom er med i en europeisk arbeidsgruppe som med bakgrunn i blant annet RENIS-studien, argumenterer for å endre hvordan vi definerer grensene for kronisk nyresykdom. I henhold til dagens definisjon er kanskje tallene som brukes for høye siden veldig mange friske eldre får diagnosen.
‒ Feildiagnostisering skaper unødig helseangst og henvisninger, noe som igjen skaper press på helsetjenesten, sier Melsom.
LES OGSÅ: Hyller kroppens arbeidshester!
Ekstra trygghet
Faktisk var det en helsebekymring som fikk Bjørnar Klaussen motivert for å delta i nyrestudien da han var 62 år gammel.
‒ Både min mor og broren min, som var tre år yngre enn meg, hadde nyresykdom og døde begge av nyresvikt. I tillegg har jeg hatt to onkler som fikk nyretransplantasjon. Jeg syntes derfor det lå en ekstra trygghet i å få delta i denne forskningen og dermed få litt grundigere oppfølging.
Undersøkelsene skulle vise seg å bli svært nyttige for tromsøværingen, selv om det ikke ble funnet noen indikasjoner på arvelig årsak for nyresykdom.
‒ Bjørnar var en av de mennene i studien vår som tapte nyrefunksjon raskere enn normalt, og hvor vi trolig har kunnet bremse på den utviklingen gjennom å behandle forhøyet blodtrykk, forteller Melsom.
Høyt blodtrykk, fedme, røyking og sukkersyke påvirker nyrene negativt. I tillegg tror vi forskerne at kosthold og lite mosjon øker faren for nyresykdom, men dette er foreløpig ikke dokumentert.
‒ Det er uansett aldri for sent å endre livsstil, påpeker professoren.
Siden 2008 har Bjørnar Klaussen i tre ulike omganger ‒ i 2008, 2014 og i 2020 ‒ fått nyrefunksjonen sin grundig undersøkt. Hver undersøkelse tar omkring en halv dag per pasient. Derfor er det ekstra imponerende at så mange har valgt å fortsette å delta i studien.
Unik «følgeforskning»
‒ Den forskningen vi har fått gjøre her i Tromsø over et tidsrom på 15 år, er unik i verdenssammenheng. I alt ble det plukket ut 1.627 friske deltagere fra Tromsøundersøkelsen i 2007 og 2008. De var da mellom 50 og 62 år. Hele 75 prosent av dem har blitt fulgt opp i løpet av de 15 årene, og det har gitt oss unike data på hvordan nyrefunksjon taper seg ved økende alder. I den hittil siste målingen deltok 1.324 fra den opprinnelige gjengen, forteller Melsom med en blanding av stolthet og takknemlighet.
Det spesielle med RENIS-studien er at forskerne ikke har basert seg på å måle nivået av keratinin i blodet, som er den vanlige metoden for å undersøke nyrefunksjonen.
LES OGSÅ: Legger til rette for nyrepasienter.
‒ Måling av keratinin gir en rekke feilkilder i forhold til den sanne nyrefunksjonen. For eksempel vil en person med mye muskler ha mer kreatinin i blodet enn en som ikke er så godt trent. Derfor har RENIS siden starten i 2007 målt nyrefunksjonen på en mer nøyaktig måte. Forskningssykepleierne injiserer et kontraststoff, og tar deretter en ny blodprøve etter noen timer for å finne ut hvor mye nyrene filtrerer per minutt. Dette er årsaken til at hver undersøkelse tar så lang tid, i tillegg til at vi følger en standard protokoll slik at alt gjøres identisk fra gang til gang uavhengig av hvem som utfører undersøkelsen, forklarer Toralf Melsom.
Søker midler for runde fire
I sin neste RENIS-studie ønsker forskerne å se på sammenhengen mellom nyrefunksjon, helse og skrøpelighet i alderdommen.
‒ Er du klar for flere runder med forskning, Bjørnar?
‒ Jeg er klar! Nå som jeg er pensjonist har jeg god tid til å delta her, smiler han.
RENIS håper å få midler for å gjennomføre en ny undersøkelse av deltakerne sine i 2023-2024. Neste ordinære Tromsøundersøkelse er planlagt i 2024-2025.
Den siste studien ble for øvrig publisert i anerkjente Journal of the American Society of Nephrology tidligere i sommer.
LES FLERE forskningsrelaterte saker fra UNN her.
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.