Mer støtte til traumebehandling
Et nytt konsultasjonsteam ved UNN bistår de i Psykisk helse og rusklinikken som behandler pasienter med traumelidelser, slik at alle får like god hjelp ‒ uansett hvor og av hvem de behandles.
Traumelidelser er psykiske reaksjoner etter svært vanskelige hendelser, og et traume kan være så mangt. Noen har opplevd ulykker, terror, tortur, krig eller naturkatastrofer, men det er også vanlig med traumer knyttet til overgrep eller vold i nære relasjoner.
– Traumefeltet er veldig omfattende. De senere år har bevisstheten økt om hva det vil si å bli traumatisert, både i forhold til nevrobiologien ‒ det som skjer i hjernen, og når det gjelder evidensbasert behandling, sier klinikksjef Tordis Sørensen Høifødt ved Psykisk helse og rusklinikken, mens hun foretar den formelle åpningen av klinikkens nye teamtjeneste.
Deler mer på kompetansen
– Noe av det behandlere og miljøarbeidere trenger mest av i kontakt med pasienter, er trygghet: Det å klare å være rolige og regulerte, og klare å holde på denne tryggheten hele veien. Da er det viktig å bred kompetanse å støtte seg på, kommenterer Irene Marstrøm, som er psykologspesialist og koordinator for fagteam flyktninghelse ved RVTS Nord.
RVTS Nord er et ressurssenter for hele Nord-Norge som bidrar med kunnskap til tjenesteapparatet, blant annet på traumer og traumatisk stress. Ressurssenteret jobber kontinuerlig med kompetanseoppbygging og får mange henvendelser, også fra UNN. RVTS er likevel tydelig på at det er best å forankre kompetansestøtten i eget system, slik som UNN nå gjør det ved å etablere eget traumeteam.
Tverrfaglig team
Konsultasjonsteamet etableres etter at klinikken i noen år nå har jobbet for å finne metoder hvordan spre og dele kompetansen som allerede finnes her. Teamet er tverrfaglig, er utviklet i samråd med brukere, og har med seg RVTS Nord som en viktig faglig støttespiller.
Teamet består av psykologspesialister, psykolog, lege, fysioterapeut og erfaringskonsulent. Alle med solid erfaring fra behandling av traumelidelser. Oppgaven deres er å holde seg oppdatert på fagfeltet, arrangere fagdager om tematikken, pluss å gi konsultasjon til klinikere.
Rent praktisk er det begrensede ressurser i klinikken til å drive et slikt team, men inntil videre skal teamet møtes en gang i måneden for å gå gjennom innmeldte saker fra behandlere eller miljøarbeidere som søker råd. Det har ingen betydning om behandling foregår poliklinisk eller på sengepost.
Det at fagpersonell søker råd hos hverandre er ikke nytt, men mange gjør det ut fra eget kontaktnett og orientering. Ved at UNN nå selv har opprettet et tverrfaglig kompetanseteam for traumelidelser, har de ikke bare gjort det enklere få tilgang til faglig støtte og råd. På denne måten bredder og styrker de egen kompetanse på feltet.
– Poenget er å bruke all den kompetansen vi har ved UNN til å kunne gi et bedre tilbud til pasientene, forklarer Høifødt.
Konsultasjonsteamet møtes på Skype slik at medarbeidere fra ulike enheter i sykehuset kan delta, og for at de som søker bistand får lik tilgang til teamet, uansett hvor i det store geografiske nedslagsområdet til UNN de har sin arbeidsplass.
Kroppen husker
– Traumer kan være så overveldende at man mister ordene. Noen opplever tidlige traumer før ordene kom. Kroppen tar støyten for alt og lagrer ofte det som har skjedd. Det kan gi seg utslag i smerter, lammelser eller følelser i kroppen både umiddelbart og mye senere i livet, som det er vanskelig å finne en forklaring på. Vi snakker alltid om kropp når vi snakker om følelser, at vi for eksempel kjenner det i magen, forklarer fysioterapeut Raymond Larsen ved RVTS Nord. Derfor er fysioterapi og det å jobbe med kroppen en så viktig del av traumebehandlingen.
Nettopp det at konsultasjonsteamet er så bredt sammensatt og også inneholder erfaringskonsulenter som bidrar med brukerperspektivet, gjør at Psykisk helse og rusklinikken ved UNN kan gi solid støtte til behandling av traumelidelser. Høifødt legger ikke skjul på at slike konsultasjonsteam er ønskelig også for andre fagfelt.
– Vi tenker at vi har behov for å jobbe fram flere slike kompetansegrupper, men det er viktig for oss å hente erfaring fra denne først, sier Høifødt.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.