Mikrokuler med cellegift forlenger livet
Pasienter diagnostisert med leverkreft-typen HCC kunne tidligere få en dødsdom med så lite som tre til seks måneder igjen å leve. Livet til disse pasientene kan nå forlenges med flere år, takket være en avansert behandling ved UNN Tromsø.
– Det er veldig spesielt å få være med på denne behandlingen. Pasienten får kun lokalbedøvelse. Så ved siden av det fagtekniske, som å ta røntgenbilder og assistere radiologen, har vi som oppgave å berolige pasienten og sørge for at vedkommende har det bra mens mikrokulene plasseres, forteller fagradiograf Dennis André Fredriksen.
Men det er den store forskjellen som de er i stand til å gjøre for pasienten, som gjør størst inntrykk. De vet at pasienten i løpet av de to timene som inngrepet vanligvis tar, kan få forlenget livet sitt fra måneder til år.
Fyller mikrokuler med cellegift
Initiativet til å ta i bruk transarteriell kjemoembolisering (TACE) til å drepe kreftsvulster i leveren, kom fra gastrokirurgisk avdeling ved UNN der Kim Mortensen er leverkirurg og fagsjef for øvre seksjon.
Han kontaktet radiologer ved angio- og intervensjonssenteret, som sørget for å lære seg metoden. De koblet på Sykehusapoteket i Tromsø, slik at de kunne begynne å produsere mikrokulene med cellegift.
– Vi utfører en liknende teknikk med mikrokuler for å fjerne tumorer flere steder i kroppen, men dette er første gang vi har tatt i bruk mikrokuler som er fylt med cellegift, forklarer overlege og radiolog Nora Trasti.
Rikshospitalet i Oslo har utført prosedyren helt siden 2009, men nå er behandlingsprosedyren snart etablert i alle fire helseregioner. I øyeblikket gjenstår kun St. Olavs hospital. Sykehusapoteket i Trondheim har allerede hatt kontakt med farmasøyt og PhD Dominik Ausbacher, for å lære av hvordan Sykehusapoteket i Tromsø har utviklet sin produksjonsmetode. De igjen har støttet seg på erfaringer fra kollegaer ved Radiumhospitalet og Haukeland sykehus.
Må produseres lokalt
Sykehusapotekenes produksjonsavdeling har en helt sentral rolle i TACE, siden ferdig produserte mikrokuler med cellegift er så til de grader ferskvare.
Ettermiddagen før et planlagt inngrep lastes de sterile mikrokulene med cellegiften doksorubicin, og alt arbeid utføres i såkalte renrom, i spesielle sikkerhetsbenker.
– Du kan ikke se mikrokulene, men du ser en slags tåkesky inne i sprøytevæsken. Det er kulene, forklarer Ausbacher, og viser frem en sprøyte som han bruker til opplæring og demonstrasjon.
Å få til dette har ikke krevd nytt utstyr, men mye ny fagkunnskap. Apotekteknikere Ann-Kristin Lind Solvik og Edel Irene Wiik Antonsen hospiterte ved Radiumhospitalets apotek for å studere produksjonen, og har sammen med Rannveig Johansen vært viktig i arbeidet med å utvikle en skreddersydd og forenklet produksjon som flere apotekteknikere og farmasøyter er i stand til å utføre.
Radiolog Nora Trasti er blant de som har hospitert ved Rikshospitalet for å lære teknikken med å plassere mikrokulene riktig.
Målrettet og tungt «angrep»
– Vi har etter hvert fått mange alternativer for behandling av kreft i leveren. Vi kan for eksempel «koke» vekk en svulst ved å styre mikrobølger direkte inn i den. Men ved hjelp av TACE får vi her gjort et målrettet og tungt angrep med cellegift. Prosedyren har lav risiko og er rimelig. Hver behandling koster rundt 30.000 kroner og pasienten slipper å være innlagt i mer enn ett til to døgn. Til sammenlikning ville det vært mye dyrere for UNN å sende disse pasientene til Oslo og Rikshospitalet, forklarer leverkirurg Kim Mortensen.
I de døgnene som pasienten er innlagt, foregår først inngrepet og så en periode med observasjon. I etterkant av behandlingen får pasienten som regel influensaliknende symptomer, siden immunforsvaret jobber for å kvitte seg med cellegift og døde kreftceller.
Radiologen lager et snitt på et par millimeter i pasientens lyske, og utfører alt som er nødvendig som kikkhullsradiologi. Det vil si at hun fører en tynn vaier i et plastrør, inn gjennom pasientens blodårer, og fram til kreftsvulsten i leveren. Hun bruker røntgenapparatet, tar hyppige bilder og i korte «flash» lyser hun opp svulstens blodårer med kontrastvæske slik at hun ser hvor hun må inn for å blokkere svulstens tilgang på næring.
Deretter tetter radiologen blodforsyningen til kreftsvulsten gjennom å bygge små vegger av cellegiftkuler.
Blokkerer og angriper
Til forskjell fra når cellegift tilføres hele kroppen og angriper både friske celler og kreftceller, så fraktes her cellegiften lastet på mikrokulene helt inn til kreftsvulsten. Fra det øyeblikket mikrokulene er plassert, så begynner cellegiften å sive ut, for deretter å ødelegge svulsten.
Radiolog Nora Trasti forteller at de fleste pasientene kjenner lite og ingenting undervegs i inngrepet, men når cellegiften er plassert kan de oppleve kvalme og annet ubehag som følge av at cellegiften begynner å virke. Så langt er det utført fire slike behandlinger ved UNN. Alle med fantastisk resultat, ifølge legene.
Krefttypen som behandles med TACE er forholdsvis sjelden i Norge, sammenliknet med resten av Europa og verden. Men forekomsten forventes å øke også her til lands. I mange tilfeller er årsaken til denne typen kreft – hepatocellulært karsinom (HCC) – at pasienten i unge år er blitt smittet av hepatitt C-virus.
Trenger Cascination
– I Norge diagnostiseres cirka 110 nye tilfeller med HCC i året basert på vevsprøver. Mange flere diagnostiseres på bakgrunn av røntgenbilder alene. I de fleste tilfeller vil pasienter som får HCC ha en grunnsykdom i lever som gjør at kun enkelte kan behandles med kirurgi, og noen få med cellegift og immunterapi. Det er imidlertid flere som kan behandles med TACE og ablasjon, som gjør at flere pasienter i Nord-Norge nå faktisk kan få et godt behandlingstilbud på UNN. Ablasjonsteknikken er avhengig av at radiologene trygt kan styre nåler dypt inn i leveren. Som hjelp til dette finnes det systemer som Cascination som, kombinert med CT, muliggjør trygg virtuell navigering, sier Kim Mortensen.
Han tillater seg å være kritisk til UNNs ledelse og investeringskomiteen som til nå ikke har hatt mulighet til å prioritere en anskaffelse av Cascination-systemet. Dette vil gjøre radiologene i stand til å se og angripe enda mindre svulster, enda mer presist.
– Det blir å komme stadig flere typer behandlinger hvor man kobler antistoffer eller cellegift på en reseptor som angriper kreftsvulsten direkte. TACE har i tillegg svært få bivirkninger, teknikken er kommet for å bli og repertoaret for ulike medikamenter du kan lade disse kulene med, vil bli utvidet over tid, sier Mortensen.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
