Milliongave til nordnorsk kreftsenter
Arbeidet med å opprette et akkreditert europeisk kreftsenter ved UNN Tromsø, er nå 1,5 millioner kroner nærmere en realisering. Kreftforeningen donerer 500.000 årlig til sykehuset de neste tre årene, for å få senteret på plass.
– Dette handler om å få en mest mulig spesialisert og persontilpasset kreftbehandling der behandling gis, og vi gir penger til etablering av et kreftsenter fordi det er viktig for pasientene. EU etablerer nå en ny standard innen kreftbehandling, og vi vil at UNN skal være med på det løftet. Dette vil gi bedre pasientbehandling, mer forskning og flere kliniske studier til pasienter i nord. Uten et CCC-senter (Comprehensive Cancer Center, red. anm.), risikerer UNN å sakke akterut ved først å miste fagfolk, men deretter også pasienter siden alle naturlig vil søke seg dit behandlingen er best. UNN har et fantastisk renommé på kreftbehandling, og slik ønsker vi at det skal fortsette, forklarer Brage Larsen Sollund, som er regionleder i Kreftforeningen.
Han er samtidig takknemlig overfor alle støttespillere og donasjoner som gjør det mulig for foreningen å støtte slike kvalitetsmål.
90 prosent og 90 mill. euro
EU-borgere som rammes av kreft har i dag store forskjeller i overlevelse, både innen enkeltland, og mellom ulike land og regioner. Derfor har EU satt som mål at 90 prosent av all kreftbehandling i Europa skal foregå ved et høykvalitets Comprehensive Cancer Center (CCC), og har bevilget 90 millioner euro for å få sentrene på plass.
I et CCC-senter skal kreftpasienter være garantert den samme høye kvaliteten på behandlingen, uansett hvor de bor.
En CCC-akkreditering vil blant annet bety at UNN får delta i mer forskning, og at de dermed kan tilby flere nordnorske pasienter deltagelse i kliniske studier. Dette er ekstra viktig for kreftpasienter, siden de gjennom slike studier får tilgang til siste nytt av medisiner og behandlingsmetoder.
– Forskning vil være en av hjørnesteinene i senteret, og CCC-akkrediteringen er helt sentral om Nord-Norge skal klare å utdanne og beholde tilstrekkelig av det spesialutdannete personellet som inngår i moderne kreftbehandling, sier Rolv-Ole Lindsetmo, som leder arbeidet ved UNN.
Omfattende etableringsprosess
Kreftleger, kreftsykepleiere, stråleterapeuter, strålefysikere, røntgenleger, patologer og andre spesialister kan forsvinne fort om ikke UNN har tilsvarende tilbud og fagmiljø som resten av landet.
Radiumhospitalet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er foreløpig det eneste EU-godkjente CCC-senteret i Norge, men både UNN i Tromsø, Haukeland i Bergen og St. Olavs hospital i Trondheim har startet samme prosess.
I Oslo tok det tre ansatte tre år å få på plass all nødvendig dokumentasjon og godkjenning for å bli et CCC-senter. Lindsetmo er foreløpig eneste ressurs i nord, men gaven fra Kreftforeningen fører til at arbeidet ved UNN kan skyte fart.
Prosjektlederen håper at de i løpet av våren 2025 får rigget den organisasjonen som skal til, og at de allerede neste høst kan begynne arbeidet med å få på plass dokumentasjon og alt som ellers kreves for å bli godkjent som CCC-senter.
Men ambisjonen stopper ikke der: EU ønsker å gjøre UNN til et skoleeksempel i europeisk sammenheng.
Direkte EU-støtte
– EU har allerede bevilget 1,25 millioner norske kroner for å gjøre UNN til en CCC-pilot for kreftbehandling i områder med spredt befolkning og store avstander mellom sykehusene. Norge har i europeisk sammenheng et meget velfungerende helsevesen. Derfor har vi fått i oppgave å dokumentere hvordan det er mulig å tilby høykvalitets kreftomsorg i distriktene, på en måte som gjør at metoden kan overføres til andre lavt befolkede områder i Europa, forklarer Lindsetmo.
For samarbeid i form av å utveksle informasjon og resultater, og kunne søke råd hos spesialister på tvers av sentre og landegrenser, er definert som en standard i et CCC-senter. Det å gi hver eneste pasient den absolutt beste oddsen, uansett hvor de bor, er hovedpoenget med hele satsingen.
– EU har laget en «Beating cancer»-plan og skal investere fire milliarder euro, cirka 40 milliarder norske kroner, i sin «helseunion», forteller Lindsetmo.
Regional satsing nødvendig
Han er tidligere klinikksjef i UNN, og har sittet med ansvaret for kreftbehandlingen.
– Ut fra min erfaring og det jeg har sett er nødvendig ved OUS, så er det umulig å ivareta CCC-standarden i daglig drift uten ekstra ressurser. Jeg vil tro at et slikt senter vil kreve mellom to og tre ekstra årsverk når vi kommer til driftsfasen, sier Lindsetmo.
Hvert år blir rundt 3.500 personer i Nord-Norge diagnostisert med kreft. I landet som helhet er tallet 36.000.
– Det er ikke mulig for et enkelt CCC-senter å ivareta hele landet. Regionale kreftsenter har lenge vært en ønsket satsing i helseregionene, og denne kvalitetsstandarden fra EU er et viktig virkemiddel i kreftomsorgen, understreker Lindsetmo.
For de som henger seg opp i at satsingen skal gjelde 90 og ikke 100 prosent av kreftpasientene, så handler dette om at cirka 10 prosent av de som får kreft, ikke tilbys kreftbehandling men for eksempel lindrende behandling.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
