Millionløftet i Harstad
Pasienter som tidligere risikerte måneder med rekonvalesens og i verste fall kroniske smerter, kan nå bli helt friske og komme tilbake i jobb etter få uker. Takket være et lokalsykehus, lokalpolitikere, et lokalt næringsliv og en lokalbefolkning, som sammen har gjort det umulige mulig.
Takket være en lokal innsamlingsaksjon har UNN Harstad, som det aller første lokalsykehuset i Nord-Norge, fått en operasjonsrobot.
29. mai i år fikk overlege og urolog Bård Soltun æren av å være den aller første til å utføre robotkirurgi ved sykehuset. Den samme Soltun var også den av initiativtakerne som i 2022 gikk til sin sjef Gry Tufte-Gerhardsen med en «snøball» – ideen om innsamling – og ba om lov til å prøve å få den til å rulle.
Nødt å skaffe det selv
– En operasjonsrobot har stått øverst på ønskelisten vår helt siden 2016, forteller Soltun.
– Roboten er et teknisk hjelpemiddel som gjør at kikkhullskirurgi kan gjøres på en mer presis og trygg måte. Vi har drevet med kikkhull i mange år, denne roboten en naturlig videreføring av teknologien, forklarer han.
UNN Tromsø kjøpte sin første operasjonsrobot i 2012, og var i 2018 så heldig å få skiftet ut den første med to nyere modeller. De siste to i gave fra Trond Mohn.
– Men ingenting ved økonomien til verken UNN eller Helse Nord tilsier at en robot i overskuelig framtid ville bli prioritert i Harstad. Vi var derfor nødt til å tenke annerledes. Vi innså at vi måtte starte en lokal innsamlingsaksjon hvis vi skulle ha noe som helst håp om å tilby våre pasienter denne formen for kirurgi, forteller Soltun.
Fortere frisk
Robotkirurgi er en betydelig mer skånsom kirurgi for pasienten. Den reduserer sannsynligheten for komplikasjoner, reduserer antallet liggedøgn på sykehus, og fører til at pasienten blir fortere frisk igjen. For samfunnet som helhet, er derfor en investering i robotkirurgi særdeles lønnsom.
Soltun trekker fram det paradokset at Norge er det eneste landet i Norden hvor private aktører i stor grad må finansiere operasjonsroboter ved offentlige sykehus. I alle våre naboland er robotkirurgi en bevisst satsing fra det offentlige.
– Operasjonsroboten gjør at operasjoner vi i dag gjennomfører som åpne operasjoner, med store kirurgiske snitt, nå kan gjøres som kikkhullskirurgi. Dette medfører at pasienter som før måtte regne med måneders sykemelding, nå er tilbake i jobb i løpet av fem-seks uker. I tillegg spares pasienter for smerter fordi vi gjennom roboten bedre kan se, og dermed unngå å skade, for eksempel nervetråder. Gjennom roboten får vi se kroppens indre anatomi fremstilt i 3D, i ti ganger forstørrelse. Med dette kommer både muligheter og kunnskap som vi ikke har hatt tidligere, forklarer Bård Soltun.
Ved hjelp av en operasjonsrobot får kirurgene se kroppens mikroanatomi: Detaljer som de tidligere ikke har hatt sjans til å se.
22, 5 millioner på tre måneder
Heldigvis var det mange som raskt så nytte av robot-investeringen, derfor ble det fort fart på innsamlingsaksjonen i Harstad. Kommunen bidro med den største summen: Åtte millioner kroner.
– Dette var det tverrpolitisk enighet om, men jeg vil spesielt rose vår ordfører Kari Anne Opsahl som har vært en svært verdifull støttespiller i arbeidet med å få en operasjonsrobot til UNN Harstad, sier Soltun.
De største bidragsyterne utenom dette var bedriftene Per Strand Eiendom, Sparebank 68 grader Nord, Nordic-kjeden ved Sverre Utvåg og «Jeanette og Søren Bothners legat». Sammen bidro disse med 8 millioner til. Dermed var det «bare» 6,5 millioner igjen. Og her har en mengde bedrifter, foreninger, losjer og privatpersoner i og omkring Harstad bidratt med viktige hundre- og tusenlapper. Mellom juni 2023 og fram til september 2023, ble alle de nødvendige 22,5 millionene samlet inn.
300 operasjoner årlig
‒ Med innsamlede midler finansierer vi nå både roboten, opplæring og fem års drift. Det eneste UNN må betale i denne perioden er engangsutstyret som roboten benytter. Dette utstyret er litt dyrere enn vanlig engangsutstyr ved operasjoner, slik at merkostnaden for sykehuset ved å bruke robot kommer til å ligge på vel to millioner kroner i året, opplyser Soltun.
Da er det beregnet at UNN Harstad gjennomfører 300 operasjoner årlig med roboten.
Roboten er så langt planlagt brukt av gynekologer, gastrokirurger og urologer, for blant annet å operere kreftpasienter. I tillegg lærer kirurgene ved brokk-senteret i Harstad seg å bruke maskinen på ulike former for brokkoperasjoner. Det anslås at 70 prosent av brokkoperasjonene som tidligere ble gjort som åpen kirurgi ved UNN Harstad, heretter vil bli utført med robotkirurgi.
Full stopp
Investeringen i den nye roboten ble lagt fram for UNN-styret i september 2023, omtrent samtidig med at alarmklokkene om underskudd i Helse Nord begynte å ljome så sterkt at hele landet hørte dem. Dette resulterte i at gaven og investeringen i Harstad ikke ble styrebehandlet.
Først den 13. mars 2024 kom saken på nytt opp i styret, og investeringen fikk da klarsignal. At den første operasjonen så kunne foretas med robot bare to måneder etterpå, er en ny umulighet som harstadmiljøet likevel gjorde mulig.
‒ Vi fikk plutselig beskjed om at det sto en seks måneder gammel operasjonsrobot i Malmø, som var enda litt mer avansert enn den vi hadde planlagt å kjøpe. Vi kunne få den, på betingelse av at vi slo til der og da, forteller Gry Tufte-Gerhardsen, som er konstituert driftsleder ved UNN Harstad.
Løsningsorientert gjeng
Dermed sto det plutselig en operasjonsrobot på trappa uten at var gjort klart til den verken på operasjonsavdelingen eller i sterilsentralen.
‒ Teknisk førte dette med seg en enorm utfordring som krevde en rekke adhoc-løsninger. Men jeg har nesten ikke ord for hvordan folk i hele dette sykehuset – og utenfor – virkelig har bidratt for at vi skulle få dette til, sier prosjektleder Jan Stenersen ved teknisk avdeling i UNN Harstad.
Roboten krever mye plass og måtte inn i den største operasjonsstua, samtidig med at øvrig operasjonsprogram selvsagt skulle gå sin gang.
På sterilsentralen var det allerede fullt. Den nye plasmaautoklaven som fulgte med roboten, ble plassert midt i det rommet som brukes til å pakke sterilt utstyr.
‒ Den lager støy, produserer varme, og rommet ble mye trangere, men de ansatte ved sterilsentralen tok imot den med et smil, forteller Stenersen.
Så kom fysikalsk medisin og rehabilitering på banen og tilbød seg å gi vekk et lager på 20 kvadrat som de har vegg i vegg med sterilsentralen. Norconsult hev seg dermed rundt og prosjekterte utvidelsen på rekordtid.
‒ I tillegg så samarbeider vi med noen utrolige håndverkerbedrifter, som bare slapp det de hadde i hendene og kom for å hjelpe oss, sier Stenersen.
Samtidig kunne leger og sykepleiere bruke ventetiden på å trene og lære seg opp i bruken av den nye operasjonsroboten. De ble sendt til både ut- og innland, for å øve i simulator og hospitere ved andre sykehus. I tillegg har ulike proktorer (veiledere) vært i Harstad for at kirurgene skal få utvikle ferdighetene sine sammen med de som er eksperter på robotkirurgi.
‒ Så med utgangspunkt i UNNs eget slagord, så er kanskje dette en av de aller største og tyngste «pingvinene» som UNN noensinne har klart å få til å fly?
‒ Ja, det tror jeg absolutt. Er det ikke fantastisk? stråler Gry Tufte-Gerhardsen.
En rekke faggrupper – og lagspillere – må til for å kunne gjennomføre robotkirurgi. Her er en liten oversikt:
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.