Ole Mikal Wormdal og Simon Kranz (bak) er begge leger ved barneavdelingen på UNN Tromsø. De har ansvar for hvert sitt forskningsprosjekt på barnekreft og er tildelt henholdsvis 800.000 kroner og 2 millioner kroner til arbeidet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Millionstøtte til barnekreft­prosjekter

Ole Mikal Wormdal og Simon Kranz (bak) er begge leger ved barneavdelingen på UNN Tromsø. De har ansvar for hvert sitt forskningsprosjekt på barnekreft og er tildelt henholdsvis 800.000 kroner og 2 millioner kroner til arbeidet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Simon Kranz og Ole Mikal Wormdal ved Universitetssykehuset Nord-Norge er blant de som får midler til sine forskningsprosjekt på barnekreft. Tre prosjekt ved UNN, og to ved UiT, mottar til sammen 7,66 millioner kroner fra Barnekreftforeningen i år.

I dag, 15. februar, er det Den internasjonale barnekreftdagen. Barnekreftforeningen markerer dagen ved å gi ut 30 friske millioner til forskning på barnekreft, og Tromsø-miljøet gjør et godt innhugg i potten.

Simon Kranz og Ole Mikal Wormdal er begge leger ved barneavdelingen i UNN og har fått støtte til to ulike prosjekter. Kranz har søkt om midler på vegne av hele barnekreftmiljøet i Norge. Han ønsker å videreføre deltakelsen i et internasjonalt forskningsprosjekt som gir barna med de mest sjeldne diagnosene et bedre tilbud, og de barna som ikke blir friske av vanlig behandling og de som får tilbakefall en ekstra sjanse til å beseire sykdommen. Prosjektet «Persontilpasset kreftbehandling hos barn i Norge» får en støtte på 2 millioner kroner.

LES MER om prosjektet her.

Wormdal får 800.000 i støtte til den norske delen av forskningsprosjektet «LOGGIC – Behandling av lavgradige gliomer hos barn». Dette prosjektet tar for seg de mest vanlige svulstene som oppstår i sentralnervesystemet hos barn (eks. i hjernen eller ryggmargen). Målet er å utvikle en bedre behandling enn det som er tilgjengelig i dag, ved å ta i bruk moderne molekylærbiologiske medikamenter.

LES MER om dette prosjektet her.

Det jobbes godt med forskningsprosjekter ved barneavdelinga ved UNN. Det bidrar blant andre Ole Mikal Wormdal (til venstre) og Simon Kranz til. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Tusenvis av bidragsytere

– Det er ikke Barnekreftforeningen alene som deler ut disse pengene. Med oss har vi tusenvis av engasjerte innsamlere og partnere, som brenner for saken vår. Det er takket være de at vi har blitt en så betydelig bidragsyter inn mot det norske fagmiljøet som forsker på barnekreft, sier daglig leder i Barnekreftforeningen, Trine Nicolaysen i en pressemelding fra Barnekreftforeningen.

Barnekreftforeningens forskningsnemd består av den fremste ekspertisen innenfor barneonkologi her til lands, og ledes for tiden av Trond Flægstad som er barneonkolog og professor i barnesykdommer ved UNN.

– Det er enighet i nemden om at Barnekreftforeningen bidrar til et aktivt og godt forskningsmiljø for barn med kreft i Norge. Vi i nemden er også imponert over at det spesielt i Helse Nord og i Helse Vest er bygget opp store og gode forskningsmiljø, som en direkte konsekvens av at Barnekreftforeningen har bidratt med forskningsmidler de siste årene, sier Flægstad i den samme pressemeldingen. Siden 2017 har Barnekreftforeningen delt ut 120 millioner til barnekreftforskning.

Sterkt Tromsø-miljø

I år hadde Barnekreftforeningen i alt 30 millioner kroner til utdeling, og fikk inn rekordmange søknader med en total søknadssum på 85 166 492 kroner. Etter innstilling fra forskningsnemden bevilget Barnekreftforeningens hovedstyre totalt 30 millioner kroner til i alt 11 forskningsprosjekter og tre kliniske prosjekter.

LES OGSÅ: UNN-ansatte tråkker inn millioner til barnekreftforskning (arkiv 2019)

Ved siden av prosjektene til Kranz og Wormdal får UNN 600 000 kroner til videreføring av en klinisk stilling til prosjektet «Forsinket diagnose av svulster i hjerne og ryggmarg».

Ved UiT, Norges arktiske universitet, mottar prosjektleder Swapnil Bhavsar 2,26 millioner kroner til prosjektet «Målretting av pre-metastatisk nisje i neuroblastom». Prosjektleder Veronika Kuchařová Pettersen er bevilget 1 million kroner til prosjektet «Endringer i tarmmikrobiomet hos barn med kreft».

Fakta om barnekreft:
  • Forskning på barnekreft er et lavt prioritert område i Norge. Ifølge Barnekreftforeningen ligger Norge langt etter andre land i Norden.
  • Barnekreft er ikke én diagnose, men flere forskjellige kreftformer. Det kan være svært sjeldne krefttyper som kun rammer 1 til 3 barn i året.
  • De vanligste kreftformene hos barn er leukemi, hjernesvulster, lymfomer og andre solide svulster.
  • Rundt 200 barn og unge mellom 0 til 18 år får kreft hvert år.
  • Kreft hos barn er hyppigst i aldersgruppen 0 til 6 år.
  • Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge er cirka 85 prosent.
  • Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én senskade. For en tredjedel av disse er senskadene alvorlige, og kan noen ganger være livstruende.

(Kilde: Barnekreftforeningen)

Dermed henter forskningsmiljøet i Tromsø ut en drøy fjerdedel av de tilgjengelige midlene.

Større risiko for seneffekter

‒ Barn utvikler kreft av helt andre årsaker og på en helt annen måte enn voksne. Enkelt forklart kan vi si at kreft hos barn oppstår ved uhell når celler deler seg, mens årsaken til kreft hos voksne ofte kan handle mer om påvirkning utenfra, som for eksempel røyking. Lite av forskningen som er gjort på kreft hos voksne har overføringsverdi til kreft hos barn. Derfor er det ekstra viktig å forske spesifikt på barnekreft, forklarer Simon Kranz.

Barn har også større risiko for å få skader senere i livet enn voksne, melder Barnekreftforeningen. Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én senskade. For en tredjedel av disse betraktes senskadene som alvorlig, eller til og med livstruende.

– Barn må behandles som barn, og trenger en egen, tilpasset behandling. De har større risiko for å utvikle seneffekter, og må leve med dem gjennom et langt liv. Vi har lenge etterlyst flere forskningsprosjekter på seneffekter, og det er en glede å nå også kunne dele ut over 7 millioner til prosjekter på dette feltet, sier Nicolaysen.

Forskning på barnekreft er et lavt prioritert område i Norge. Til sammenlikning øremerket den svenske regjeringen i 2020, for tredje året på rad, over 80 millioner kroner til forskning på og oppfølging av barnekreft. Barnekreftforeningen mener det er på tide å gjøre barnekreft til en egen post på statsbudsjettet.

Her finnes en komplett liste over årets tildelinger fra Barnekreftforeningen.

LES MER om forskning ved UNN her.

 

Fakta om barnekreft:
  • Forskning på barnekreft er et lavt prioritert område i Norge. Ifølge Barnekreftforeningen ligger Norge langt etter andre land i Norden.
  • Barnekreft er ikke én diagnose, men flere forskjellige kreftformer. Det kan være svært sjeldne krefttyper som kun rammer 1 til 3 barn i året.
  • De vanligste kreftformene hos barn er leukemi, hjernesvulster, lymfomer og andre solide svulster.
  • Rundt 200 barn og unge mellom 0 til 18 år får kreft hvert år.
  • Kreft hos barn er hyppigst i aldersgruppen 0 til 6 år.
  • Totaloverlevelsen av barnekreft er i Norge er cirka 85 prosent.
  • Rundt 70 prosent av de som overlever barnekreft, lider av minst én senskade. For en tredjedel av disse er senskadene alvorlige, og kan noen ganger være livstruende.

(Kilde: Barnekreftforeningen)

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.