Med et topp moderne PET-senter åpnet i sommer, som inkluderer lokaler og nytt avansert utstyr til preklinisk forskning, kunne ikke "julegaven" fra Kreftforeningen kommet mer beleilig.

Knapt åtte millioner kroner ble forskerne Inigo Martinez og Turid Hellevik tildelt som en julegave på forskudd tidligere i høst. Martinez er professor i cellebiologi ved UiT, Norges arktiske universitet, mens Hellevik er forsker og fysiker innen strålebiologi ved UNN.

– Disse pengene er selvfølgelig en svært hyggelig nyhet for oss. Nå kan vi gå i gang med å rekruttere to forskere til prosjektet, og så snart dyrestallen ved UiT er etablert igjen kan vi starte eksperimentering på mus, sier duoen fra sitt nåværende forskningsopphold i Spania.

Lungekreft, stråling og immunterapi

Den planlagte studien vil rette seg mot kombinasjonsbehandling for lungekreftpasienter, med både strålebehandling og immunterapi. Sistnevnte behandlingsstrategi handler om å involvere også kroppens egne forsvarsmekanismer til å bekjempe kreften. Immunforsvaret kan være avgjørende for hvordan kreftsykdommen utvikler seg.

Forskningen har som hovedmål å øke antallet pasienter som responderer positivt på immunterapi, og dermed økt langtidsoverlevelse til flere.

 

– En annen linje av prosjektet tar sikte på å utvikle teknologi for seleksjon av de pasientene som kan ha nytte av immunterapi. For å finne disse pasientene håper vi å kunne ta i bruk PET-teknologi, sier Turid Hellevik.

Den prekliniske studien skal i stor grad gjennomføres i det nye PET-senteret ved UNN Tromsø. Der vil forskerne nå disponere mye nytt og avansert utstyr. Det inkluderer en PET-dyreskanner, samt en preklinisk strålemaskin for smådyr. Sistnevnte maskin er forøvrig den eneste av sitt slag i Norge og en av få i hele Europa.

LES OGSÅ: Slik er det nye PET-senteret ved UNN.

– Denne prekliniske strålemaskinen vil være med å bringe kreftforskningen til et nytt nivå. Økt strålepresisjon vil gi oss gode muligheter til å kunne overføre forskningsresultatene fra dyr til mennesker, fastslår Martinez.

Avansert forskning

– Det er de siste årene gjort store stråleteknologiske fremskritt. Dette gjør det nå mulig å utføre strålebiologiske studier på avanserte dyremodeller, som i langt større grad enn tidligere reproduserer klinisk strålebehandling av kreftpasienter. Fremstillingen av strålemaskiner for smådyr har rett og slett medført et stort kvantesprang for hva preklinisk kreftforskning kan fremskaffe av pasientrelevante data som vi ønsker å ta med tilbake i klinikken, supplerer Turid Hellevik, og legger til.

– Dersom et behandlingsregime ikke virker på mus, er det lite trolig at det vil virke på mennesker. Oppsummert kan innledende dyrestudier potensielt gjøre kreftbehandlingen mer treffsikker og potent, den kan redusere tiden nye strategier befinner seg i «klinisk utprøvingsfase», den kan redusere antall pasienter involvert i kliniske studier, samt frembringe vitenskapelig innsikt som ikke kan synliggjøres gjennom kliniske studier. Nå klør vi bare etter å komme i gang, avslutter Inigo Martinez og Turid Hellevik.

Også overlege og professor Tom Dønnem har mottatt millionstøtte fra Kreftforeningen. Forskningen på immunrespons og blodtilførselens betydning for prognose og behandling av lungekreftpasienter mottok 7.162.000 kroner. Les mer om det her.

Også Helse Nord har gitt penger til forskning i 2019. Se oversikten her.